Redigerer Babylon (avsnitt)

=== Den hellenistiske periode ===
[[Fil:Batalla de Gaugamela (M.A.N. Inv.1980-60-1) 02.jpg|miniatyr|Dareios III flykter fra [[slaget ved Gaugamela]], elfenbeinrelieff fra 1700-tallet.]]
Ved 331 f.Kr. ble [[Dareios III av Persia|Dareios III]] beseiret av styrkene til oldtidens makedonske hersker [[Aleksander den store]] i [[slaget ved Gaugamela]] og i oktober falt Babylon for den unge greske herskeren. En innfødt redegjørelse om denne invasjonen nedtegnet en bestemmelse fra Aleksander om at grekerne ikke skulle gå inn i hjemmene til innbyggerne.<ref>Beck, Roger B.; Linda Black, Larry S. Krieger, Phillip C. Naylor, Dahia Ibo Shabaka, (1999): ''World History: Patterns of Interaction''. Evanston, IL: McDougal Littell. ISBN 0-395-87274-X.</ref>

Under Aleksander fikk Babylon igjen en blomstringsperiode som et senter for lærdom og handel, men ved Aleksanders død i [[323 f.Kr.]] i palasset til Nebukadnesar, ble hans veldige rike delt mellom hans generaler, og i tiårene med kriger som snart begynte, havnet Babylon igjen i mellom de stridende partene.

Det varige uroen førte til at byen Babylon ble bortimot tømt. En tavle som er datert 275 f.Kr. hevder at innbyggerne i Babylon ble fraktet lengre nord til [[Seleukia]] ved [[Tigris]], og hvor et palass ble bygd, foruten også et tempel som ble gitt det gamle navnet [[Esagila]]. Med denne deportasjonen kom Babylons historie praktisk talt til sin slutt, skjønt mer enn et århundre senere, ble det fortsatt drevet religiøse ofringer i den gamle helligdommen.<ref>Chisholm, Hugh, red. (1911): [http://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclopædia_Britannica/Babylon «Babylon»]. ''Encyclopædia Britannica'' (11. utg.). Cambridge University Press.</ref> Ved 141 f.Kr., da [[Partia|det partiske rike]] hadde overtatt herredømmet over regionen, var Babylon etterlatt total avbefolket og dunkel mørke.