Redigerer Avskoging i Afrika (avsnitt)

== Avskoging i fremtiden, løsninger ==
Det er store regionale forskjeller på avskogingstakten i Afrika. Områder som allerede har lite skog i sør og nord ser ut til å ta konsekvensen av dette og etablere plantasjer. Etter hvert som landene ser fordelene med dette, og dersom en forutsetter en generell positiv økonomisk og [[demokrati]]sk utvikling, er det sannsynlig at disse områdene vil holde seg på samme nivå eller ev. plante enda mer skog. FAO mener det er lite gjenværende plantasjepotensial i Sør-Afrika, men at land som [[Zimbabwe]] og [[Mosambik]] har potensial. I små folkerike land med lite skog som [[Burundi]] og [[Rwanda]] ser en også tendenser til at skog blir dyrket for å dekke etterspørsel etter ved. (FAO 2003). I forhold til de tropiske skogene i Sentral-Afrika er det likevel små områder en her snakker om.

På Madagaskar og i [[Sentral-Afrika]] er sannsynligvis mye avhengig av hvordan den samfunnsmessige utviklingen ellers er. På Madagaskar er håpet fornyet om at befolkningen der skal få bedre del i inntektene, nå etter at det gamle regimet er kastet. I Sentral-Afrika ser derimot fremtiden mørkere ut. Som en kan se fra figur i [http://www.sciencemag.org/cgi/content/full/297/5583/999/ Sciencemag.org artikkel] <!-- figur 1 --> er det der det er mest tropisk skog, og i land som [[Kamerun]], [[Den demokratiske republikken Kongo]], [[Republikken Kongo|Kongo]] og [[Gabon]] er presset størst. DR Kongo som nettopp har overlevd et mislykket kuppforsøk, er fortsatt ustabilt. Samtidig er det allerede nå gitt løyve for felling av nesten 45 m ha skog i DR Kongo «with little socio-economic benefits to the Congolese people» (WB 2004). Dette gjelder også for resten av Sentral-Afrika inkludert Gabon. Ifølge WRI (2002:9) er det solgt løyver for felling av 45&nbsp;% av skogen (som definert i TREES 2000) i Sentral-Afrika og 71&nbsp;% i [[Den sentralafrikanske republikk]] og DR Kongo.

Dersom inntektene fra felling av tropisk skog i Afrika går til internasjonale selskaper, korrupte regjeringer og [[krig]]føring samtidig som utallige plante- og dyrearter går tapt, er det klart at dette er en stor ulykke for lokalbefolkningen og verdenssamfunnet. Utviklingen i Sentral-Afrika er altså sterkt avhengig av den økonomiske og samfunnsmessige utviklingen i regionen.

Ifølge TREES-undersøkelsen er også deler av skogen i [[Liberia]] og Elfenbenskysten truet. Med tanke på ustabiliteten i disse landene er også fremtiden i denne regionen usikker, selv om det kan fremheves at krig kan virket «konserverende» slik som i DR Kongo der «actual timber production was temporarily at a standstill due to war and poor infrastructure» (WB 2004) mellom 1997 og [[2002]].

Ellers er det positive tendenser som peker mot at vedhogst ikke vil gå ut over det samlede skogdekket, men heller vil bli erstattet av andre energikilder og plantasjeproduksjon. Alt i alt ser fremtiden både lys og mørk ut, men det meste henger sammen med den generelle utviklingen i Afrika. Dersom en oppnår en god demokratisk utvikling, kan også skogressursene fordeles demokratisk til det beste for lokalbefolkningen. Det er jo afrikanernes skog det er snakk om.