Redigerer Avis (avsnitt)

=== Historie ===

==== De første århundrene ====
''Se utdypende artikkel om [[Norsk avishistorie]]''
[[Fil:Natten_mellem_3_og_4_september_1807.jpg|thumb|[[Slaget om København (1807)|Den engelske bombingen av København]] muliggjorde utgivelsen av den første norske nyhetsavisen.[[Rosenborg slott]] i bakgrunnen, natt til 4. september 1807.]]
I [[Danmark-Norge]] var det forbudt å produsere aviser med nyheter utenfor [[København]].<ref>[https://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/1364-da-kobenhavns-nyhetsmonopol-forsvant-i-bomber.html] Norgeshistorie.no, [[Mona Ringvej]]: «Da Københavns nyhetsmonopol forsvant i bomberegnet». Hentet 8. aug. 2022 fra [https://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/1364-da-kobenhavns-nyhetsmonopol-forsvant-i-bomber.html]</ref> De første norske avisene var derfor nærmest annonseaviser. Norges første avis er ''[[Norske Intelligenz-Seddeler]]'' fra 1763, utgitt av boktrykker [[Samuel Conrad Schwach|S. C. Schwach]]. Den eldste norske avisen som fortsatt utgis, er ''[[Adresseavisen]]'', startet 3. juli 1767 som ''Kongelig allene privilegerede Trondhiems Adresse Contoirs Efterretninger''.<ref>[https://www.nb.no/items/da8158c0ec7834987052cded7a076ccf?page=0 Utgivelsen 3. juli 1767,] [[Nasjonalbiblioteket]]</ref>

De første [[adresseavis]]ene hadde utgangspunkt i de såkalte adressekontorene, en type opplysningskontor med [[privilegium]] til å formidle kunngjøringer og annonser fra folk og bedrifter. Disse fikk ikke lov til å trykke nyheter, men formidlet annonser og kunngjøringer ispedd litterære [[tekst]]er som fortellinger og dikt.<ref>[https://web.archive.org/web/20080215160729/http://www.forskning.no/artikler/2007/august/1187854539.46 Andreas R. Graven: «Aviskameleoner i pressens barndom», ''Wayback machine]</ref>

Fra starten skulle norske avisutgivelser ha et kongelig [[monopol]] fra den dansk-norske kongen i [[København]], gjeldende for distribusjon av adresseaviser med innhold som nyere tids annonseaviser. Norges første nyhetsavis kom først i august 1807, da kongen mistet kontrollen etter [[Slaget om København (1807)|bombardementet av København]] som la store deler av byen i aske. I mangel av danske aviser nådde bare rykter om bombingen og flåteranet til Norge, så [[Niels Wulfsberg]] ved [[Vår Frelsers kirke]] sørget for at Norges første nyhetsavis - ''Efterretninger og Opmuntringer angaaende de Nærværende Krigsbegivenheder'' - kom i omløp. Wulfsberg hadde trosset bestemmelsen om det københavnske nyhetsmonopolet i den hensikt å forebygge rykteskapt [[panikk]]; men da han i januar 1808 begynte å utgi bladet ''Tiden'',<ref>[https://runeberg.org/noravis/0032.html ''Tiden, Norske aviser 1763-1920]</ref> advarte [[Frederik VI|kong Frederik]] ham med ordene: «''Pass jer, jeg liker ikke jeres Blad.''» Wulfsberg måtte dermed stanse utgivelsen, men gjenopptok den i 1813. Og året etter var [[dansketiden]] over.<ref>[https://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/1364-da-kobenhavns-nyhetsmonopol-forsvant-i-bomber.html] Norgeshistorie.no, Mona Ringvej: «Da Københavns nyhetsmonopol forsvant i bomberegnet». Hentet 8. aug. 2022 fra [https://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/1364-da-kobenhavns-nyhetsmonopol-forsvant-i-bomber.html]</ref> 

[[Norges grunnlov|Grunnloven]] av 1814 gjorde slutt på pressesensuren i Norge, §&nbsp;100 sier at «''Ytringsfrihed bør finde Sted''». Dette muliggjorde en mer samfunnskritisk avis- og bladflora, til dels i [[folkeopplysningen]]s navn. Dermed kunne Wulfsberg i 1819 utgi ''[[Morgenbladet]]'', som dermed var Norges første [[dagsavis]],<ref>[https://web.archive.org/web/20111015204438/http://morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/artikkel?AID=%2F99999999%2FMORGENBLADET%2F41201003 «''Morgenbladets'' historie», ''Wayback machine]</ref> og i dag en [[ukeavis]]. 

Innføring av ny teknikk i trykkeriene, sylinderpressen første gang tatt i bruk hos Grøndahl i 1840, rotasjonspressen første gang tatt i bruk av ''Aftenposten'' i 1886, og [[settemaskin]]en tatt i bruk i flere avistrykkerier i 1898,<ref>Tor Are Johansen: «Hett bly og raske presser», ''Pressehistoriske skrifter'' nr 9/2007, Oslo 2007</ref> representerte teknologiske fremskritt. Teknologien var kostnadssparende, men først og fremst gjorde den produksjonen mer effektiv.

[[Industrialisering]]en, [[folkevandring]]en fra bygdene til byene, bedret lesekyndighet og økt politisk bevissthet bidro sterkt til at siste halvdel av 1800-tallet ble avisenes store ekspansjonsfase. I 1850 var det 40 aviser i Norge, i 1918 var antall titler 250.{{Tr}} På samme måte som innføringen av [[parlamentarisme]] i 1884 gav opphav til de [[Politiske partier|politiske partiene]], gav de politiske partiene opphav til en ny type presse, [[partipresse]]n. 

==== Andre verdenskrig ====
Norge hadde vel 260 aviser ved [[andre verdenskrig]]s start og under halvparten, 114 da krigen sluttet. Pressebildet før krigen bar preg av stor avistetthet og politisk bredde. De fleste steder hadde minst to aviser som representerte ulikt politisk syn.{{Tr}}

Andre verdenskrig kom til å endre det norske avisbildet permanent. De tyske okkupantene og det norske NS-styret satte i gang en nyordning for de norske avisene, med nedstenging av aviser som  støttet [[Arbeiderpartiet]] og [[Norges Kommunistiske parti]] (NKP). Alle NKP-avisene ble raskt stanset, senere også de aller fleste arbeiderpartiavisene. Av [[Høyre]]s og [[Bondepartiet]]s aviser ble vel halvparten stanset, mens [[Venstre]] mistet litt mer enn halvparten av sine. 

''[[Gula Tidend]]'' i [[Bergen]] som var [[målbevegelsen]]s avis, stengte straks okkupasjonen var et faktum.<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424950] ''[[Gula Tidend]]'', Bergen byleksikon</ref>

[[Pressedirektoratet]] hadde som hovedoppgave å nyordne avisene i Norge, og kunne etter lov av 26. februar 1942 legge ned aviser, samt erstatte redaktør eller andre ansatte eller innsette nye medarbeidere.<ref>[https://www.norgeshistorie.no/andre-verdenskrig/1719-pressen-under-krigen.html] [[Guri Hjeltnes]]: ''Pressen under krigen'', [[UiO]]</ref> På denne måten skulle man lettere kunne styre innholdet i avisene. De gjenværende avisene måtte derfor akseptere å få innsatt NS-redaktør, bli slått sammen med andre aviser, akseptere nytt navn eller å bli lagt ned. Noen få aviser fikk også lov til å legge ned frivillig. I tillegg ble flere aviser slått sammen.{{Tr}}

Direktoratet fikk ytterligere fullmakter til å stanse aviser i 1943. Pressedirektoratet selv beskrev høsten 1943 at den samlede presse nå brukte like mye papir som ''Aftenposten'' alene før krigen.{{Tr}} Mens direktoratet sørget for organiseringen av avisene, hadde ''[[Presseabteilung]]'' i oppgave å forsyne avisene med innhold som tjente som [[nasjonalsosialistisk propaganda]].

I 1943 var antallet aviser nede i 118.{{Tr}} Men mens antall titler var mer enn halvert, holdt opplaget seg. Dermed økte opplaget sterkt for de avisene som fikk komme ut, og også abonnenter og annonsører fulgte med over til de gjenværende avisene. Annonseprisene økte, mens størrelsene krympet kraftig grunnet den strenge papir[[rasjonering]]en. Avisene som fikk komme ut, økte inntektene betydelig, noe som fikk følger for debatten om avisenes lojalitet da krigen var slutt.{{Tr}}
[[Fil:AltForNorge1944.JPG|thumb|''[[Alt for Norge (illegal avis, NKP)|Alt for Norge]]'' var en av de [[Illegale aviser|illegale avisene]] utgitt i Norge under [[andre verdenskrig]]. Dette er utgave nr. 9 1944.]] 
===== Illegale aviser =====
Se egen artikkel: [[Illegale aviser|den illegale pressen]]. De illegale avisene brakte ofte videre meldinger fra [[BBC]]s radiosendinger, og ble et viktig korrektiv til nyhetene i de offisielle avisene som alle måtte gjennom tyskvennlig sensur.

==== Avisoppgjøret og endret avisstruktur ====
{{Utdypende artikkel|Avisoppgjøret}}
Etter andre verdenskrig forsøkte avisene å komme raskt i gang igjen.

[[Avisoppgjøret]] etter [[andre verdenskrig]] dreide seg dels om de tapene aviser som ble stanset under den tyske okkupasjonen led, dels om de inntektene aviser som fikk fortsette å komme ut fikk som følge av at det ble færre aviser på markedet.

I [[Trondheim]] var ''[[Dagsposten]]'' byens største avis før krigen brøt ut. Etter en frivillig nazifisering måtte avisen legge ned da freden kom.{{Tr}} ''[[Adresseavisen]]'' som hadde fått lov å komme ut med NS-redaktør overtok ikke bare lesere fra ''Dagsposten'', men også fra de to konkurrentene som ble stanset, venstre-avisa ''[[Nidaros (avis)|Nidaros]]'' og ''[[Arbeider-Avisen]]'' (DnA).{{Tr}} Tilsvarende eksempler fantes fra de fleste steder, og det generelle bildet var at de ikke-stansede avisene hadde overtatt betydelige markedsandeler og ikke bare økt opplaget betydelig, men også det viktige annonsemarkedet. Da fredsdagene kom, klarte de stansede avisene bare til en viss grad å tjene på det enorme suget etter nyheter.{{Tr}}

En kunne ganske raskt dele avisene i tre grupper, store byaviser med solid økonomi til å skape redaksjonelt innhold og opprette et finmasket distribusjonsnett, og aviser som var nest størst på utgiverstedet, som slet med dårlig økonomi og manglende konkurransekraft, og tredje gruppen, små [[lokalavis]]er som var alene om både sitt redaksjonelle marked, og om annonsemarkedet.