Redigerer Aurlandsdalen (avsnitt)

=== Ferdselsveger ===

Ruten mellom Aurlandsvangen og Hol var den aller korteste veien mellom østland og vestland. Aurlandsdalen var derfor fra svært gammelt av en av de viktigste forbindelsene mellom Vestlandet og Østlandet. Først i den senere tid ble det mulig å føre fedrifter langs selve dalføret, ved utsprengningen av Sinjarheimsgaldene i [[1870]] og Nesbøgaldene på [[1930-årene|1930-tallet]]. Før den tid var det bare mulig for folk ferdes langsetter selve dalføret. Frem til 1930-årene måtte fedrifter ta omvegen over fjellet fra Nesbø til Østerbø. Både Sinjarheimsgalden og Nesbøgaldene hadde trestiger for å kunne forsere de [[Vertikal|loddrette]] fjellveggene.

 <gallery>
Fil:Aurlandsdale_Gml_Nesbøgalden2.jpg|Begynnelsen av 1900-tallet. Nesbøgalden.{{Byline|H. Tønsberg: }}
Fil:2005_07_Aurlandsdalen_Nesbøgalden2.JPG|Nesbøgalden utsprengt i klippeveggen over Nesbøvatnet.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:1960 Aurlandsdalen Nesbøgalden retning Østerbø.jpg|Nesbøgalden i retning Østerbø. 1960.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:Utsikt fra Bjørnestigen.jpg|Utsikt fra Bjødnastigen. Den nedre stien som følger elveløpet og her tar av forbi Vetlehelvetet, sees tydelig nedenunder. 2007.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:2001_07_07_Aurlandsdalen_Bridlebrui.jpg|2001. Bridlebrui. Broen over Aurlandselvi som leder forbi Teigen til Stonndalen.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:2001_07_06_Aurlandsdalen_Sinjarheimsgalden.jpg| 2001. Sinjarheimsgalden. Personen i skyggen av busken i forgrunnen sier noe om dimensjonene.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:1961_Aurlandsdalen_Sinjarheimsgalden.jpg|1961. Sinjarheimsgalden. Den utsprengte stien øverst til venstre. Stien har flere ganger blitt ødelagt av ras.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:2001_07_06_Aurlandsdalen_Sinjarheimsgalden2.jpg|2001. Sinjarheimsgalden.{{Byline|Frode Inge Helland}}
</gallery>

Før 1870 måtte fedriftene ta den lange omvegen, enten over Langfjellet og ned til Østerbø eller over Stonndalen til Stemberdalen, Alternativt over Låvidalen til Geiteryggen. Derfra gikk ferden ned til Vierbotn via Sveingardsbotn og videre langs Strandafjorden til Hol i Hallingdal.

----
De viktigste rutene var ([[:Commons:Image:AurlandsdalenMap.jpg|se kart]]) – nummerangivelsen sier ingenting om viktigheten):
[[Fil:EisingabergetRute.jpg|thumb|350px|Omtrentlig rute (5) for fedriften fra Vassbygdi, opp Eisingaberget. Se også [[:Commons:Image:Eisingaberget.jpg|detaljkart]].{{Byline|Frode Inge Helland}}]]
[[Fil:NesbøRute.jpg|thumb|350px| Omtrentlig rute som ble brukt før det i 1930-årene ble sprengt vei i Nesbøgalden (helt th. i bildet)som var farbar for storfe. Ruten førte over fjellet og ned til Østerbø i Aurdalen.{{Byline|Frode Inge Helland}}]]

#  (Rød markering):Turistvegen følger selve dalen. Bjødnastigen var i mange år stengt på grunn av ras. Nå er det mulig å velge alternativ til ruten langs elven under Holmen der stien deler seg ved Tirtesva like forbi Nesbø (Rødt). Etter at kraftubyggingen, reguleringen av vassdragene og helårsvegen ble bygget på 70-tallet er stien lagt oppe i fjellsiden fra Steinbergdalshytten til man igjen støter på den gamle stien ved broen over Grøna. Deretter følger den det gamle faret ned bjørkelien til Østerbø.
#  (Ikke inntegnet på kartet): En rute fulgte Aurlandsvangen, Kleppane, Låvi, Låvisdalen, over Grindsfjellet, forbi Bottolfstølen og Raunedokken, over Repparhaugene, gjennom Vetledalen til Rausmesdalen, videre til Hednedalen tilbake på drifteveien fra Vindedalen, deretter østover til Geiteryggen langs Strandafjorden til Hol.
#(Orange markering): I Rausnesdalen var der veiskille til en annen mye benyttet veg som tok opp til Fossane, Langevatnet, Mellomvatni, Svartevatnet, Geiteryggen til Strandefjorden.
#  (Violett markering): Et annet veiskille var nederst i Låvisberget der veien gikk til Vassbygdi og videre til Midje, opp Nordalen for så å dreie østover og videre sydøstover over Langafonna, Grodalen og ned Langedalen forbi Herdestølen til Østerbø.
#  (Grå markering): En annen rute gikk opp det stupbratte ([[:Commons:Image:Eisingaberget.jpg|se detaljkart]]) Eisingaberget, for å unngå Sinjarheimsgalden som fikk utsprengt sti først i 1870. Før den tid var her ikke fremkommelig med fedrift. Ved å velge veien forbi Eisingane (støler)og videre over Langedalsfjellet sparte en seg for både Sinjarheimsgalden, Bjønnestigen og Nesbøgalden.
#  (Grønn markering): De som valgte å følge dalen måtte krysse elven ved Almen og gå på sydsiden forbi Teigen og så tilbake til nordsiden ved Bridlebrui (grønn).
#   (blågrønn markering): Enda en annen veg gikk over Stonndalen hvor der ble bygget kløvvei igjennom Stonndalsgjelet på østsiden av dalen, antagelig omkring tiden da man gikk over fra beite og støl til gårdsdrift i 1743. Driftene ble ført videre opp på Klovehalsen forbi Berdalsbotn og Holene til Stemberdalen. Denne ruten ble antagelig først tatt i bruk på midten av 1800-tallet.