Redigerer Atom (avsnitt)

===Atomers størrelse og hastighet===
[[Fil:Empirical atomic radius trends.svg|300px|Atomets radius i forhold til atomnummer Z=3-36.]]
Atomenes størrelse er omkring 1/1000 av [[bølgelengde]]n for synlig [[lys]]. Derfor kan ikke atomer observeres direkte i optiske instrumenter. Men atomenes struktur på overflaten av en tynn film kan registreres for eksempel med ''skannende tunnelerende [[mikroskop]]'' (STM), ved ''nukleær [[Magnetresonanstomografi|magnetisk resonans]]'' (NMR) og i ''[[røntgenstråling|røntgenstråle]]<nowiki>mikroskop</nowiki>''.

Fordi elektronskyen som omgir kjernen ikke har noen skarp avgrensning, er størrelsen på atomet et definisjonsspørsmål. Tall fra ulike kilder er ikke nødvendigvis sammenlignbare uten nærmere definisjon. Vanlige størrelser som oppgis er (generelt i stigende rekkefølge):
*''[[atomradius|Atomets radius]]'' er lik statiskisk radius for ytterste stabile orbital i grunntilstanden. Beregnet atomradius er ofte mindre eller større enn empirisk atomradius (For H 50&nbsp;% større enn empirisk).
*''[[Kovalent radius]]'' er halve avstanden mellom to identiske atomer (som da har kovalent binding eks. H<sub>2</sub>)
*''Wan der Waals radius'' oppgir radius for et imaginært skall som bestemmes ved [[røntgendiffraksjon]] på ubundne atomer i et krystallgitter.

Basert på det som er beskrevet over har karbon(<sup>12</sup>C) en kjernestørrelse på ~2,8•10<sup>−15</sup>m mens kovalent radius er 7,0•10<sup>−11</sup>m eller en faktor 25 000 ganger større. Dette tilsvarer omtrent en ert (8&nbsp;mm) i midten av et fotballstadion (200 m).

Elektronets klassiske radius er også ~2,8•10<sup>−15</sup>m, der elektronets størrelse er basert på elektromagnetisk energitetthet. I dag betraktes imidlertid elektronet kvantemekanisk som en punktladning uten definert utstrekning.

Atomkjernen har omtrent hele atomets masse, for <sup>12</sup>C er massen ~2,0•10<sup>−26</sup>kg konsentrert innen et volum på ~9,2•10<sup>−44</sup>m³. Spesifikk vekt for kjernen er derfor ~2,2•10<sup>17</sup>kg/m³. [[Nøytronstjerne]]r kan oppnå en slik pakketetthet når kjernen kollapser etter visse typer [[supernova]]er.

[[Atommasse]]n oppgis ofte i [[atommasseenhet]]en u og [[stoffmengde]] i [[mol (enhet)|mol]]. Disse enhetene baseres på <sup>12</sup>C som standard; 1 u er 1/12 av massen for <sup>12</sup>C, og 1 [[mol (enhet)|mol]] er antall karbonatomer i 12 gram <sup>12</sup>C, som er [[Avogadros tall]] 6,0221415•10<sup>23</sup>. Generelt er 1&nbsp;mol av et stoff X gram når atomvekten i atommasseenheter er X.

Atomets radius står i liten grad i forhold til atommassen. Atomer med høyere atomnummer har høyere ladning i kjernen, og vil pakke elektronskyen tettere, noe som medfører at orbitalenes radius reduseres.
Størrelsen har et gjennomsnitt på ~140 picometer (pm) for alle atomer, og med unntak av periode 1 og 2 ligger de aller fleste grunnstoffer i området 110-215 pm. Aluminium med atomvekt 27u har kovalent radius 118 pm. Iridium har omtrent samme radius (137 pm) men atommasse 192u, og dette forklarer i stor grad forskjellen i tetthet mellom aluminium (2700&nbsp;kg/m³) og Iridum som har den høyeste tetthet av grunnstoffene med 22650&nbsp;kg/m³.

[[Temperatur]]en i en samling atomer er et mål på midlere [[kinetisk energi]] (bevegelsesengergi) for atomene, utover den kvantemekaniske bevegelse som følger av [[heisenbergs uskarphetsrelasjon|usikkerhetsprinsippet]]. Midlere hastighet øker fra null ved 0 K til omkring 500&nbsp;m/s ved romtemperatur. Bevegelsene er imidlertid uregelmessige [[Brownsk bevegelse|Brownske bevegelser]] og fører ikke til netto forflytning av atomene.