Redigerer Astronomi (avsnitt)

== Observasjonsastronomi ==
[[Fil:USA.NM.VeryLargeArray.02.jpg|miniatyr|venstre|[[Very Large Array]] i [[New Mexico]] er et eksempel på et [[radioteleskop]].]]
Innen astronomi samles informasjon først og fremst gjennom mottak og analyse av [[lys|synlig lys]] og andre typer [[elektromagnetisk stråling]].<ref name="NASA1" /> Observasjonell astronomi kan inndeles etter de ulike delene i det elektromagnetiske spekteret. Enkelte deler av spekteret kan ses fra jordoverflaten, mens andre bare kan observeres fra høyere beliggenheter, eller aller helst fra rommet. Spesifikk informasjon om underfeltene følger under.

=== Radioastronomi ===
Innen [[radioastronomi]] studeres stråling fra verdensrommet med [[bølgelengde]]r større enn én millimeter.<ref name="cox2000" group="b" /> Radioastronomi skiller seg ut fra de fleste andre områdene innen observasjonell astronomi ved at de observerte [[radiobølge]]ne kan behandles som [[bølge]]r heller enn distinkte [[fotoner]]. Det er derfor relativt lett å måle både [[amplitude]]n og [[bølgefase|fasen]] hos radiobølgene, noe som ikke gjøres like lett for kortere bølgelengder.<ref name="cox2000" group="b" />

Selv om enkelte radiobølger skapes av astronomiske objekter i form av [[termisk stråling]], er den største delen av observerte radiobølger i form av [[synkrotronstråling]].<ref name="cox2000" group="b" /> Denne dannes av [[elektroner]] som [[Akselerasjon|akselereres]] til ekstremt høye hastigheter, og som går gjennom [[magnetfelt]] som bøyer av deres baner. I tillegg til denne, kommer en rekke spektrallinjer fra [[interstellar gass]], blant annet [[hydrogen]]linjen ved 21&nbsp;cm, som er synlig ved radiobølgelengder.<ref name="shu1982" group="b" />

En stor del av de astronomiske objektene er observerbare ved radiobølgelengder, inklusive [[supernova]]er, interstellar gass, [[pulsar]]er og [[aktiv galakse|aktive galaksekjerner]].<ref name="shu1982" group="b" /><ref name="cox2000" group="b" />

=== Infrarød astronomi ===
{{Utdypende|Infrarød astronomi}}
Innen ''infrarød astronomi'' behandles stråling fra rommet innenfor det [[Infrarød stråling|infrarøde spektret]] (bølgelengder lengre enn rødt lys). Bortsett fra ved bølgelengder i nærheten av synlig lys, absorberes den infrarøde strålingen i stor grad av atmosfæren, og denne danner også i sin tur betydelige mengder infrarød stråling. Som en konsekvens av dette plasseres observatorier for infrarød astronomi på høyereliggende og tørre plasser, eller om mulig i verdensrommet. Infrarød astronomi er særskilt anvendelig for observasjon av galaktiske regioner som er delvis formørkede av [[romstøv]], samt for studier av molekylære gasser.

[[Fil:The Keck Subaru and Infrared obervatories.JPG|miniatyr|Bildet viser observatoriene [[Subaru-teleskopet]] (venstre) og [[Keck-observatoriet]] (midten) på [[Mauna Kea]]. Begge er eksempler på observatorier som benytter seg av nært infrarødt og synlig lys. Bildet viser også [[NASA Infrared Telescope Facility]] (høyre) som utelukkende benytter seg av infrarødt lys.]]

=== Visuell astronomi ===
{{Utdypende|Visuell astronomi}}
''Visuell astronomi'', også kalt ''optisk astronomi'', er den eldste formen for astronomi, og behandler observasjoner  og analyser av [[synlig lys]].<ref name="moore1997" group="b" /> Optiske bilder ble opprinnelig tegnet for hånd. På slutten av 1800-tallet begynte man etterhvert i stedet å anvende fotografisk utstyr etterhvert som teknologien ble utviklet. Moderne bilder tas ved hjelp av digitale sensorer, spesielt av typen [[CCD]]. Selv om synlig lys har bølgelengder mellom {{formatnum: 4000 }} og {{formatnum: 7000 }}&nbsp;[[Ångstrøm|Å]] (mellom 400 og 700&nbsp;[[Nanometer|nm]]), kan utstyr for optisk lys også benyttes til observasjon for enkelte ekstreme bølgelengder av ultrafiolett og infrarødt lys.<ref name="moore1997" group="b" />

=== Ultrafiolett astronomi ===
{{Utdypende|Ultrafiolett astronomi}}
''Ultrafiolett astronomi'' benytter observasjoner gjort ved [[Ultrafiolett stråling|ultrafiolette]] bølgelengder, mellom 100 og {{formatnum: 3200 }}&nbsp;Å.<ref name="cox2000" group="b" /> Lys med disse bølgelengdene absorberes raskt av jordens atmosfære, så observasjoner av ultrafiolett stråling må derfor utføres fra den øvre delen av atmosfæren, eller fra verdensrommet. Disse observasjonene er framfor alt anvendelige for å studere termisk stråling og spektrallinjer fra varme blå [[stjerne]]r (O-stjerner og B-stjerner, se [[spektralklasse]]) som er veldig lyse ved disse bølgelengdene. Dette innbefatter blå stjerner i andre galakser, som har vært målet for flere ultrafiolette studier. Andre objekter som ofte studeres i ultrafiolett lys er [[planetarisk tåke]], [[supernovarest]]er og [[Aktiv galakse|aktive galaksekjerner]].<ref name="cox2000" group="b" /> Ultrafiolett stråling absorberes imidlertid lett av [[interstellar materie|interstellart støv]] og målinger i ultrafiolett lys må korrigere for denne såkalte [[Ekstinksjon (astronomi)|ekstinksjonen]] av lyset.<ref name="cox2000" group="b" />

=== Røntgenastronomi ===
{{Utdypende|Røntgenastronomi}}
Innen ''røntgenastronomi'' studeres astronomiske objekt ved røntgenbølgelengder. Vanligvis sender objekter ut røntgenstråling som [[synkrotronstråling]], det vil si [[termisk stråling]] fra tynne gasser ([[Bremsstrahlung]]) som holder en temperatur på over ti millioner [[Kelvin]], samt termisk stråling fra tette gasser ([[Svart legeme|stråling fra svarte legemer]]) med samme temperatur. Ettersom røntgenstråling absorberes av jordens atmosfære gjøres alle observasjoner ved disse bølgelengdene enten fra den øvre delen av atmosfæren, eller fra verdensrommet. Betydelige kilder til røntgenstråling i rommet er [[røntgenbinær]]er, [[pulsar]]er, [[supernova]]rester, [[Elliptisk galakse|elliptiske galakser]], [[galaksehop]]er og [[aktiv galakse|aktive galaksekjerner]].<ref name="cox2000" group="b" />

=== Gammaastronomi ===
{{Utdypende|Gammaastronomi}}
Innen ''gammaastronomi'' behandles studier av objekt ved de korteste bølgelengdene i det elektromagnetiske spekteret, [[gammastråling]]. Disse kan observeres direkte av satellitter som [[Compton Gamma Ray Observatory]], eller ved hjelp av spesialiserte teleskop kalt [[IACT|atmosfæriske Tsjerenkovteleskop]].<ref name="cox2000" group="b" /> Tsjerenkovteleskop detekterer egentlig ikke gammastråling direkte, men lysglimtene av synlig lys som dannes når gammastråling absorberes av [[jordens atmosfære]].<ref name="spectrum" />

De kraftigste kjente kildene til gammastråling i verdensrommet, de såkalte [[gammaglimt]]ene, sender ut gammastråling i en kort periode fra millisekunder til tusenvis av sekunder før de forsvinner. Bare 10 % av kildene til gammastråling er konstante. Til disse hører pulsarer, [[nøytronstjerne]]r og [[sort hull|sorte hull]]-kandidater.<ref name="cox2000" group="b" />

=== Andre observasjonskilder ===
Foruten via [[foton]]er, finnes noen ytterligere metoder for å samle informasjon om avsidesliggende astronomiske objekter.
* Innen [[nøytrinoastronomi]]en, som krever miljøer uten forstyrrelser, har man benyttet seg av underjordiske anlegg som [[SAGE]] og [[GALLEX]]. Der er [[Nøytrinoastronomi#Super-KamiokaNDE|KamiokaNDE II/III]] og [[IceCube]] de nå mest avanserte for å oppdage det fåtallet av [[nøytrino]]er som kan fanges inn. Disse kommer først og fremst fra [[solen]], men nøytrinoer er også [[supernova]]ers viktigste ytring.
* [[Kosmisk stråling]] består av partikler med svært høy energi. De ferdes med hastigheter nær [[Lyshastighet|lysets]] og har i mange tilfeller uforklarlig høy [[kinetisk energi]] (opp over 10<sup>20</sup>&nbsp;[[eV]]), betydelig høyere enn hva som kan oppnås i [[partikkelakselerator]] (rundt 10<sup>12</sup>&ndash;10<sup>13</sup>&nbsp;eV). Fremtidige nøytrinodetektorer beregnes å kunne oppdage nøytrinoer som skapes når kosmiske partikler treffer [[jordens atmosfære]]<ref name="cox2000" group="b" /> 
* [[Gravitonastronomi]] er et tentativt nytt vindu med [[gravitasjonsbølger]] som budbringere.<ref name="Tammann" /> Et par [[gravitasjonsbølgedetektor]]er har blitt bygd for å måle disse små forstyrrelsene i romtiden. Disse er imidlertid svært vanskelig å oppdage, og det største anleggets ([[LIGO]]) internasjonale samarbeid (LSC) jobber foreløpig med indirekte observasjoner.<ref name="ligo" />
* For objekter innen [[solsystemet]] har direkte undersøkelser av utenomjordisk materie som transporteres til jorden kunnet gjennomføres. Materien har enten blitt ført til jorden med hjelp av romfartøy som de steinene [[Apolloprogrammet]] hentet hjem fra Månen, eller i form av [[meteoritt]]er som har slått ned på jorden. Man har også gjennomført undersøkelser på stedet ved hjelp av roboter, for eksempel [[Spirit (Mars-rover)|Spirit]], [[Opportunity (Mars-rover)|Opportunity]] og [[Phoenix (romsonde)|Phoenix]] på [[Mars (planet)|Mars]].

[[Fil:Orbit3.gif|miniatyr|En planet og en stjerne beveger seg rundt et felles tyngdepunkt. Disse bevegelsene hos stjernen kan måles opp for å indirekte oppdage planeten, og er et eksempel på hvordan [[astrometri]] brukes.]]

=== Astrometri og himmelmekanikk ===
{{Utdypende|Astrometri|himmelmekanikk}}
Et av de eldste feltene innen astronomi, og innen vitenskap over hodet, er målinger av objekters posisjoner på himmelen. Gjennom historien har pålitelig kunnskap om posisjonene til solen, månen, planetene og stjernene vært avgjørende for [[astronomisk navigasjon]].

Nøyaktige målinger av planetenes posisjoner og bevegelser har ført til en solid forståelse av gravitasjonelle [[perturbasjon]]er (forstyrrelser av planeter og andre objekters omløpsbane) og en evne til å forutse planetenes tidligere og fremtidige posisjoner med stor nøyaktighet, en undergren kjent som [[himmelmekanikk]]. I moderne tid gjøres slike beregninger ofte for å forutse mulige kollisjoner mellom jorden og såkalte [[jordnære objekt]]er, det vil si [[asteroider]], [[komet]]er og større [[meteoroide]]r hvis bane er farlig nær jorden.<ref name="Celestial Mechanics" />

Målinger av [[parallakse]], en metode der man observerer et objekt fra ulike vinkler for å beregne avstanden til objektet, i nærliggende stjerner har skapt et godt grunnlag for å forstå kosmiske avstander i universet. Disse målingene av nærliggende stjerner kan deretter bestemme avstanden til enda mer fjerne stjerner, fordi deres egenskaper kan sammenlignes. Måling av [[radialhastighet]] og [[egenbevegelse]] viser [[Bevegelse (fysikk)|bevegelsene]] hos disse stjernesystemene i [[Melkeveien]]. Astrometriske resultater brukes også til å studere hvordan [[mørk materie]], den mystiske formen av materie som dominerer massen i universet, er fordelt i galaksen.<ref name="Hall of Precision Astrometry" />

På begynnelsen av 1990-tallet ble astrometriske teknikker brukt for å oppdage [[ekstrasolar planet|ekstrasolare planeter]] rundt nærliggende stjerner.<ref name="Wolszczan" /> I dag er flere hundre slike planeter blitt oppdaget gjennom astrometri.<ref name="Schneider" />