Redigerer Arminius (avsnitt)

== Ettermæle ==
=== Roma ===

I de romerske beretningene blir Arminius høyt respektert for sitt militære lederskap og som forsvarer av sitt folks frihet. Basert på disse nedtegnelsen ble historien om Arminius gjenoppdaget på [[1500-tallet]], da [[Tacitus]]’ skrifter ble restaurert av tyske historikere. Tacitus skrev i sine ''Annaler II'', 88:

:«Arminius, uten tvil Germanias befrier, som utfordret det romerske folk, ikke i dens begynnelse som andre konger og ledere, men på keiserdømmets høyde, i slag med vekslende suksess, ubeseiret i krig.»

Arminius var ikke den eneste grunnen til at Roma endret politikk mot [[Germania]]. Augustus søkte en trygg grense for å sikre [[Gallia]], og fant denne langs elven Rhinen heller enn elven Elben<ref>Cornell & Matthews: ''Atlas of the Roman World'', 1982. Side 80</ref> Ressursene for å erobre Germania kan ha vært mangelfulle etter den store romerske borgerkrigen i [[Den romerske republikk]]s siste fase, og tapet av tre legioner i Teutoburgerskogen. Det var derimot ikke mangel på ressurser senere.<ref>Goldsworthy, Adrian & Keegan, John: ''Roman Warfare'', 2000. Side 122</ref> Det indikerer, og arkeologiske funn støtter det, at Arminius' prestasjoner sammen med Romas innflytelse, som fortsatte fredelig i de kommende århundrene, også fremmet en utvikling innenfor de germanske stammene som gjorde det mulig for dem å motstå videre romersk aggresjon.

Politikk spilte også en rolle. Keiserne kunne sjelden betro en stor hær til en mulig rival, skjønt Augustus hadde nok familiemedlemmer til å føre sine kriger: Drusus, Augustus' stesønn som selv førte krig med hell mot germanske stammer, er et godt eksempel.<ref>Dio Cassius: ''Romersk historie'' 54.32</ref> For en tid etter [[Marius' militærreformer]] (profesjonaliseringen av legionene) ble germanere beseiret av legionene med bortimot ensformig regelmessighet: Gaius Marius’ seier ved [[Aix-en-Provence|Aquæ Sextiæ]], Cæsars seier over [[Ariovistus]], og Tiberius' og Drusus' hærtokt.<ref>Tacitus: Germania, 37</ref> Arminius' seirer endret alt dette. Heretter forsøkte Roma å kontrollere Germania ved hjelp av utpekte underkonger som var billigere i drift enn store militærkampanjer.

Arminius’ endelig nederlag og død (muligens ved snikmord av en romersk klientkonge) ble kostbart for Roma, som ikke lenger hadde til hensikt å herske over Germania øst for Rhinen og nord for [[Donau]]. Roma foretrakk å utøve indirekte innflytelse gjennom underkonger. Italicus, nevø av Arminius, ble utpekt som konge av cheruskerne, Vangio og Sido ble [[vasall]]er av de mektige [[svebere|sveberne]], og så videre<ref>Tacitus: [http://www.sacred-texts.com/cla/tac/a12020.htm Bok 12 (vers 27 til 31)]</ref><ref>[http://www.unrv.com/provinces/germania.php ''Germania Inferior – Germania Superior'']</ref>

=== Germanske fortellinger ===
[[Fil:Martin_Luther,_1529.jpg|thumb|Det var den religiøse reformatoren Martin Luther som fremmet «Hermann» som et symbol for kampen mot Roma (= katolisisme)]]
Tidlig på 1800-tallet ble det gjort forsøk på å vise at fortellingen om Arminius og hans seier kunne ha levd videre i den tyske [[Muntlig tradisjon|muntlige tradisjonen]]<ref>A. Giesebrecht (1837): [http://www.archive.org/details/UeberDenUrsprungDerSiegfriedsage/ «Ueber den Ursprung der Siegfriedsage»]. Germania (2).</ref> i form av dragedreperen [[Siegfried]] i ''[[Nibelungenlied]]'' (kalt for [[Sigurd Fåvnesbane]] i den [[norrøn]]e tradisjonen). En [[island]]sk fortelling hevder at Sigurd «drepte dragen» i Gnitterheide, i dag en forstad til byen [[Bad Salzuflen]], som ligger på et strategisk sted ved elven som kan ha vært stedet hvor Varus' legioner dro på veg til sin undergang i Teutoburgerskogen. Det er derimot ingen håndfaste bevis som støtter denne antagelsen.<ref>F.G. Gentry, W. McConnell, W. Wunderlich (red.): ''The Nibelungen Tradition''. An Encyclopedia, New York-London 2002, se artikkel «Sigurd».</ref>

=== Martin Luther ===
[[Fil:Ultramarinepigment.jpg|left|thumb|150px|Ultramarin, en kraftig blåfarge, en mulig forklaring på Arminius' latinske navn.]]
Arminius ble omdøpt til «Hermann» av [[Martin Luther]], og ble således symbolet på en ny tysk nasjonalisme som ble drevet fram av [[Napoleonskrigene]] fra [[1800]] til [[1815]].

En annen teori om Arminius' latinske navn er at det er basert på det latinske ordet ''armenium'', som betegnet en kraftig [[blå]] farge, [[ultramarin]]blått pigment som ble fabrikkert fra en steintype. Således kunne det være at Arminius ble kalt «blå øyne», slik hans bror Flavus ble kalt den «blonde» som referanser til stereotype fysiske trekk som romerne ga sine germanske naboer.<ref>[http://www.harbornet.com/folks/theedrich/hive/Medieval/Siegfried.htm «Arminius: The Original Siegfried»], lest 8. april 2009.</ref> I dette tilfellet hevder denne teorien at «Arminius» ikke nødvendigvis har noe med ordet og gudenavnet «irmin» å gjøre, og at hans germanske navn således kan ha vært hva som helst, eksempelvis Siegfried. De som hevder dette, har også argumentert for at hans far, Segimerus, med den moderne formen «Siegmar», også bar et navn med stammen «sieg», det vil si «seier».

=== Tysk nasjonalisme ===
[[Fil:Hermann statue closeup.jpeg|thumb|Statuen [[Hermann Heights Monument]], [[New Ulm, Minnesota]].]]
I [[1808]] utga [[Heinrich von Kleist]] sitt ikke framførte stykke ''Die Hermannsschlacht'', som fremmet hat mot Napoleon og protyske stemninger. Stykket har blitt tatt fram gjentatte ganger for sitt rå uttrykk av tysk romantikk, og ble særlig populært i løpet av [[Det tredje rike]].<ref>Reeve, William C (2004): [http://www.litencyc.com/php/sworks.php?rec=true&UID=13117 «Die Hermannsschlacht»]. ''The Literary Encyclopedia''. The Literary Dictionary Company.</ref>

I [[1839]] ble det påbegynt reisningen av en stor statue av Arminius, kjent som «Hermannsdenkmal», på en høyde i nærheten av [[Detmold]] i Teutoburgerskogen. Den ble fullført og dedikert i løpet av de første årene av [[Tysklands historie (1871–1918)|det andre tyske riket]] i kjølvannet av den tyske seieren over [[Frankrike]] i [[Den fransk-prøyssiske krig]] i [[1870]]&ndash;[[1871]]. Monumentet har vært en betydelig turistattraksjon siden, akkurat som «Hermann Heights Monument», en tilsvarende statue reist i [[USA]]. Den tyske fotballklubben i tyske [[Bundesliga (fotball)|bundesliga]], [[Arminia Bielefeld]], er navngitt etter Arminius.

Ordenen «Hermanns sønner» hadde sin opprinnelse som en gjensidig beskytterforening for tyske innvandrere i [[New York]] på [[1840-tallet]]. Foreningen fremmet kjærlighet til det tyske språk og til bevarelse av tyske tradisjoner og skikker. Den skaffet også medlemmene billig forsikring. Foreningen blomstret i mange amerikanske samfunn hvor tyske immigranter bosatte seg, men dalte i løpet av slutten på [[1900-tallet]], sannsynligvis fordi tyske etterkommerne tilpasset seg det amerikanske samfunnet og i mindre grad ønsket å stå fram som tyskere. En amerikansk by ved elven [[Missouri]], [[Hermann, Missouri|Hermann]], som ble grunnlagt på [[1830-tallet]] og opptatt i [[1845]], var navngitt etter Arminius.

=== I moderne populærkultur ===
[[Robert Graves]]' roman ''[[Jeg, Claudius]]'' hadde en beskrivelse av Arminius' kriger. Her ble han kalt «Hermann».

I ''Die Geschwister Oppermann'', en roman fra [[1933]] av [[Lion Feuchtwanger]], kretset handlingen om [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistene]]s vei til makt og om kampen mellom en liberal, halvt [[Jødedom|jødisk]] elev og hans nasjonalsosialistiske lærer over en studentbesvarelse om Arminius som læreren betraktet som «upatriotisk» og «som en fornærmelse mot den tyske nasjonalisme».

[[Ferdinando Baldi]] skrev og regisserte en tysk film, ''Hermann der Cherusker – Die Schlacht im Teutoburger Wald'' ([[1967]]), med [[Hans von Borsody]] som Arminius og [[Antonella Lualdi]] som Tusnelda.

I romanen ''1945'' av [[Newt Gingrich]] og [[William R. Forstchen]] ([[1995]]) beskrives en alternativ historisk verden hvor [[Tysklands historie (1933-1945)|Tyskland]] ikke erklærte krig mot [[USA]] i desember [[1941]]. Her var «Operation Arminius» kodenavnet på den tyske planen om å invadere USA.

Det [[Irland|irske]] [[Black metal|svartmetall-bandet]] [[Primordial]] refererte til Arminius i en sang på sitt album ''To The Nameless Dead'' som het «Heathen Tribes» (''Hedenske stammer''), med tekstlinja: «Arminius stood tall in Teutoborg», en referanse til slaget i Teutoburgerskogen.