Redigerer Areologi (avsnitt)

=== Polkalotter ===
Iskalottene ved polene er velkjente teleskopformasjoner, først identifisert av [[Christiaan Huygens]] i 1672.<ref name="Sheehan1996_s25" group=L /> Siden 1960-årene har man vist at at de sesongmessige kalottene (de som kan sees vokse og minke sesongmessig i teleskoper) er sammensatt av karbondioksidis ({{Kjemi|CO|2}}) som kondenserer ut av atmosfæren når temperaturen faller til 148&nbsp;[[Kelvin|K]], [[smeltepunkt|frysepunktet]] for {{Kjemi|CO|2}}, i løpet av den polare vintertiden.<ref name="Leighton1966" /> I nord forsvinner {{Kjemi|CO|2}}-isen fullstendig (den [[sublimasjon|sublimerer]]) om sommeren og etterlater seg et gjenværende lokk av vannholdig is ({{Kjemi|H|2|O}}). Ved sydpolen blir en liten del av {{Kjemi|CO|2}}-isen værende om sommeren.

Begge de gjenværende iskappene ligger over tykke lagdelte avsetninger av etterlatt is og støv. I nord danner avsetningslaget et 3&nbsp;km høyt platå, kalt [[Planum Boreum]]. Dette platået har en diameter på {{Formatnum:1000}}&nbsp;km. Et tilsvarende kilometertykt platå, kalt [[Planum Australe]], ligger i sør. Begge planumene blir noen ganger omtalt som de «polkalottene», men den permanente isen (sett som de hvite overflatene med høy  [[albedo]]  på bilder) dannes kun som en relativt tynn kappe på toppen av avsetningslagene. Avsetningslagene stammer sannsynligvis fra vekslende sykluser med avsetninger fra støv og is forårsaket av klimaendringer relatert til variasjoner i planetens baneparametre over tid (se [[Milanković-syklusene]]. Avkastningslagene ved polene er noen av de yngste geologiske enhetene på Mars.