Redigerer Arbeiderboligene på Lilleaker (avsnitt)

== Sosiale forhold ==
Et karakteristisk trekk ved disse boligene var de store vedskjulene. Gjennom kalde vintermåneder var leilighetene kalde, og det måtte fyres jevnt og hardt. Vedsanking var derfor en utbredt syssel, og man hentet kvist i skogene i nærheten. Det kunne være Ullernåsen, som den gangen var nesten bare skog, eller ut til Fornebolandet. Man benyttet seg også i stor grad av overskuddsrester etter produksjonen ved Mustad Fabrikker – spesielt fra tønnefabrikken, som aget emballasje for margarinprodukter. 

Arbeiderboligene langs Lilleakerveien kan på et tidspunkt ha huset 800 mennesker,{{tr}} og vært det tettest befolkede området utenfor byene i Norge. Husleien ved arbeidsgiver Mustad var typisk fem kroner i 1890-årene, men økte til ti på begynnelsen av 1900-tallet.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Harald Utter | utgivelsesår = 2013 | tittel = Tidsbilder fra Lilleaker | utgivelsessted = no# | forlag = Mustad eiendom | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016022948075 | side = }}</ref>

De aller fleste bodde svært trangt med sine store familier, og barnekull på opp til åtte til ti barn var ikke uvanlig. Rundt 1910 fikk man etterhvert innlagt vann i de fleste leilighetene. Omtrent på denne tiden fikk man også et felles bryggerhus. Før den tid var det ikke uvanlig å vaske tøy i Lysakerelven som lå nær boligene.

Den gamle skolen ble innviet i 1882, men mange av barna gikk bare på skole annenhver dag, og hadde arbeid i fabrikken ved siden av. Barnearbeid var utbredt. Mange møtte også sultne på skolen, og det ble derfor delt ut mat bekostet av overlæreren og hans familie. Skolen søkte om bidrag til skolebespisning, men fikk i mange år avslag på dette.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Jakob Vaage | utgivelsesår = 1982 | tittel = Lilleaker skole, 1882-1982 | forlag = [Forfatteren] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017072007262 | side = }}</ref>

Tuberkulose – populært kalt tæring, var utbredt. Sykdommen var sterkt stigmatiserende ettersom den først og fremst rammet fattige familier som bodde trangt og med dårlig hygiene. I en familie i en av boligene døde fire av seks barn.{{tr}}

I 1914 fikk Lilleaker eget bad som ble et viktig hygienetiltak. Badet besto av 14 omkledningsrom, tre dusjer og ett karbad. Her kunne menn og gutter nyte karbad og badstubad fire ganger i uken, mens kvinner og piker måtte nøye seg med to ganger. Det var Lilleaker Vel med Carl Lundgen i spissen som fikk bygget badet. Den store arbeidsgiver på stedet, Mustad, bidro ikke til bygging av bad eller andre tiltak som kunne bidra til en bedre tilværelse for arbeiderne på Lilleaker.{{tr}}