Redigerer Antisemittisme (avsnitt)

=== Muslimske lands forhold til nazistenes jødeforfølgelser===
'''TEKSTEN ER MAGINALT INNENFOR TEMAET AANTISEMITISME - strykes?'''
Både islam og kristendom har på religiøst grunnlag et forhold til jødedommen. Da [[Muhammed]] sto frem som profet var det godt etablerte jødiske samfunn på [[den arabiske halvøy]] blant annet i [[Medina]] og Khaybar. Det grunnleggende budskapet i [[Koranen]] er at Muhammeds budskap bekreftet, korrigerte og kompletterte de eksisterende bibelske skriftene. Jøder og kristne blir respektfullt omtalt som «bokens folk». I [[sure]] 5: 44–49 blir jøder og kristne oppfordret til å være lojale mot sine respektive skrifter slik at de vennskapelig kan konkurrere med muslimene om gode gjerninger. Andre deler av Koranen kritiserer jødene for å rote til den guddommelige åpenbaringen. I løpet av Muhammeds tid ble forholdet til jødene mer anstrengt blant annet ved at bønneretningen ble endret fra [[Jerusalem]] til [[Mekka]]. Da Muhammed etablerte Medina som sin maktbase var forholdet til de jødiske stammene i byen et vanskelig punkt. I Medinakonstitusjonen ble jøder og muslimer omtalt som et fellesskap, ''umma'', under Muhammeds ledelse med fulle religiøse og økonomiske retter for jødene. Da Muhammed innledet krig med Mekka ble jødene i Medina anklaget for å gå bak ryggen på Muhammed. Under et blodig oppgjør i Medina ble jødene fordrevet fra byen. I oasebyen Khaybar ble jødene tvunget til å underkaste seg og betale avgift.<ref name="Leirvik" /> 

I muslimske land har jøder, kristne og noen andre religiøse grupper spesiell status som beskyttet minoritet, ''dhimmi'', med religionsfrihet og juridisk selvstendighet i familierettslige saker.{{tr}} Generelt har jødene hatt bedre betingelser under islamsk styre enn under kristent.{{tr}} For sin tid var betingelsene for jødene relativt generøse i de islamske landene. I flere islamske riker kunne både jøder og kristne inneha de fleste høye statlige embeter.<ref name="Leirvik">{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/abs/10.18261/ISSN1504-3002-2011-01-04|tittel=Antijudaisme i brytning med toleranse i islamsk tradisjon {{!}} KoK|besøksdato=2022-05-15|forfattere=[[Oddbjørn Leirvik]]|språk=no|verk=Kirke og Kultur|doi=10.18261/issn1504-3002-2011-01-04}}</ref>

Den islamske [[Antijudaisme|antijudaismen]] blir beskrevet som historisk mindre ondsinnet enn den kristne (''unquestionably historically less malicious than traditional Christian anti-Judaism'').{{tr}} I førmoderne tid ble jøder og kristne beskrevet som ''Ahl al-Kitab'' ([[bokens folk]]) og dermed definert som ''dhimmi'' (beskyttet) med religionsfrihet innenfor islamske riker. Spesielle regler for jøder (som at de bare kunne bruke esler og ikke hester) skapte i flere områder en diskriminering og markering av at det var en underordnet religion.{{tr}} [[Blodanklage]]n mot jødene kom til den islamske verden fra de gresk-kristne i [[det osmanske riket]] under [[Mehmet II]]. Under det osmanske rikets oppløsning fra slutten av 1800-tallet ble antisemittisk litteratur spredd fra Europa til Midtøsten. Lokale kristne spredte på slutten av 1800-tallet antisemittisk materiale av europeisk opphav i [[Midtøsten]].{{tr}} I 1930-årene og under andre verdenskrig inspirerte nazister og fascister i Europa fremveksten av bevegelser i den arabiske verden.{{tr}} [[Haj Amin al-Husseini]], [[stormufti|stormuftien]] av [[Jerusalem]], regisserte anti-jødiske opptøyer i [[Palestinamandatet]] og allierte seg med [[Adolf Hitler]].{{tr}} Dette hadde bakgrunn i tilspisset konflikt mellom innfødte palestinere og innvandrede sionister.<ref name="Judaken" />{{rp|side=541}}<ref name="Leirvik" />

Etter [[Maurere|maurernes]] erobring av [[al-Andalus]] i år 711 fikk den innfødte befolkningen i stor utstrekning beholde sin religion og sine skikker under religiøst tolerante islamske herskeren. Trolig fikk maurerne hjelp av jøder til å krysse [[Gibraltarstredet]].{{tr}} Under maurerne i Spania var det mange jøder i ledende stillinger i statsadministrasjonen og jødene der hadde en omfattende intellektuell produksjon blant annet gjennom samarbeid med kristne og muslimer. De første sefardiske jødene hadde trolig ankommet mens [[den iberiske halvøy]] var under [[Romerriket]], som handelsfolk eller flyktninger etter ødeleggelsen av [[Det andre tempelet i Jerusalem|tempelet i Jerusalem]] i år 70. Etter at den mauriske kontrollen over store deler av Iberia gikk tapt til kristne herskere, var det på 1100-1200-tallet en periode med relativt fredelig sameksistens (spansk: ''La Convivencia'') mellom folkegruppene. Etter 1492 (''[[Reconquista]]'') ble jøder og muslimer tvangskonvertert eller deportert. Av en jødisk befolkning på kanskje {{formatnum:400000}} i Iberia, ble omkring {{formatnum:160000}} i henhold til [[Alhambra-dekretet]] (spansk: ''Decreto de la Alhambra''). Fordrevne jøder søkte tilflukt under islamske herskere i Marokko, [[Sarajevo]], Istanbul eller [[Thessaloniki]].<ref>Díaz-Mas, P. (1992). ''Sephardim: The Jews from Spain''. University of chicago Press.</ref><ref>Kamen, H. (1988). The Mediterranean and the expulsion of Spanish Jews in 1492. ''Past & Present,'' (119), 30-55.</ref><ref name="Adams">Adams, S. M., Bosch, E., Balaresque, P. L., Ballereau, S. J., Lee, A. C., Arroyo, E., ... & Carracedo, A. (2008). [https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0002929708005922 The genetic legacy of religious diversity and intolerance: paternal lineages of Christians, Jews, and Muslims in the Iberian Peninsula]. ''The American Journal of Human Genetics'', 83(6), 725-736.</ref><ref name="Leirvik" /> Jødeforfølgelsene i det katolske Spania etter 1492 hadde dels rasebiologiske aspekter som ligner på nazistenes 400 år senere.<ref name="Lorentz" /> 

Etter fordrivelsen fra det [[katolske]] Spania tok mange [[sefardiske jøder]] imot [[Sultan|sultanens]] invitasjon og slo seg ned i [[Istanbul]].{{tr}} Under det osmanske ''millet''-systemet levde jødene i stor grad innenfor et selvstyrt område med egne lover.<ref>Stillman, Y. K., & Stillman, N. A. (red.). (1999). ''From Iberia to diaspora.'' Studies in Sephardic history and culture (Vol. 19). Brill.</ref> Ved sultanens hoff tjenestegjorde mange jøder blant annet som tolker.<ref>Schroeter, D. J. (2002). ''The Sultan's Jew: Morocco and the Sephardi World''. Stanford University Press.</ref> [[Konstantinopel]] hadde en jødisk samfunn før den osmanske erobringen i 1453.<ref>Rozen, M. (2010). ''A History of the Jewish Community in Istanbul: The Formative Years, 1453-1566'' (Vol. 26). Brill.</ref> 

[[Thessaloniki]] ble rundt 1500 et sentrum for [[sefardisk]]e jøder som ble fordrevet fra spansk territorium i 1492. Det var en viss innvandring av jøder fra andre deler av [[Balkan]] til Thessaloniki, særlig etter at sultanen på 1800-tallet mistet herredømmet over Bulgaria, [[Serbia]] og Hellas, mens Thessaloniki forble osmansk. Jødene søkte da tilflukt i områder under osmansk kontroll.{{tr}} Etter [[Pogrom|pogromene]] i Russland i 1881 og 1903 søkte en del jøder fra Russland tilflukt der.{{tr}} Thessaloniki kom under gresk herredømme i 1913 etter [[Balkankrigene]]. Før første verdenskrig hadde byen rundt 150.000 innbyggere hvorav omtrent halvparten var jødiske.{{tr}} Etter at Thessaloniki ble innlemmet i [[Hellas]], søkte myndighetene å «hellenisere» byen. Etter [[første verdenskrig]] gjorde tilstrømming av etniske grekere fra det østlige [[Trakia]] og fra [[Anatolia]] til at jødene ble i mindretall i Thessaloniki som fikk en overveiende etnisk gresk befolkning. Blant etniske grekere vokste det i mellomkrigstiden frem nasjonalistiske og til dels antisemittiske bevegelser som angrep jødiske innbyggere.<ref name="Chandrinos" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=The “Mother of Israel” or the “Sephardi Metropolis”? Sephardim, Ashkenazim, and Romaniotes in Salonica|publikasjon=Jewish Social Studies|doi=10.2979/jewisocistud.22.1.03|url=https://www.jstor.org/stable/10.2979/jewisocistud.22.1.03|dato=2016|fornavn=Devin E.|etternavn=Naar|serie=1|bind=22|sider=81–129|issn=0021-6704|besøksdato=2021-06-10}}</ref><ref name="Saltiel">{{Kilde oppslagsverk|tittel=A City against Its Citizens? Thessaloniki and the Jews|url=https://www.cambridge.org/core/books/holocaust-in-greece/city-against-its-citizens-thessaloniki-and-the-jews/5F0B83FD59588F61C36517A96AB187A1|utgiver=Cambridge University Press|oppslagsverk=The Holocaust in Greece|dato=2018|besøksdato=2021-06-13|isbn=978-1-108-47467-2|side=113–134|doi=10.1017/9781108565776.007|fornavn=Leon|etternavn=Saltiel|redaktørfornavn=A. Dirk|redaktøretternavn=Moses}}</ref> Under [[holocaust i Hellas]] ble 95 % av jødene i Thessaloniki drept etter at den tyske okkupasjonsmakten deporterte dem til utryddelsesleirene.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=The German Occupation and the Holocaust in Greece: A Survey|url=https://www.cambridge.org/core/books/holocaust-in-greece/german-occupation-and-the-holocaust-in-greece-a-survey/10FC0F5A055B45EE5ACA24871CAC25CB|utgiver=Cambridge University Press|oppslagsverk=The Holocaust in Greece|dato=2018|besøksdato=2021-06-07|isbn=978-1-108-47467-2|side=15–35|doi=10.1017/9781108565776.003|fornavn=Iason|etternavn=Chandrinos|redaktørfornavn=A. Dirk|redaktøretternavn=Moses}}</ref><ref name="Bowman">Bowman, S. B. (2009). ''The Agony of Greek Jews, 1940–1945.'' Stanford University Press.</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://www.cambridge.org/core/books/holocaust-in-greece/B259B4BB77AC98B6CD1DFAE4252236B9|tittel=The Holocaust in Greece|dato=2018|utgiver=Cambridge University Press|isbn=978-1-108-47467-2|redaktør-etternavn=Antoniou|redaktør-fornavn=Giorgos|redaktør2-etternavn=Moses|redaktør2-fornavn=A. Dirk|utgivelsessted=Cambridge|doi=10.1017/9781108565776}}</ref>

''[[Sions vises protokoller]]'' ble oversatt til arabisk på 1920-tallet, og en arabisk oversettelse av Hitlers ''[[Mein Kampf]]'' ble utgitt på 1930-tallet.{{tr}} Fra 1938 satte nazi-regimet i Tyskland i gang propaganda i Midtøsten som et ledd i mobiliseringen mot Storbritannia og britiske interesser i området.{{tr}} Antijødiske holdninger ble spredt fra Europa og adoptert av [[Det muslimske brorskapet]] i [[Egypt]].<ref name="Leirvik" />