Redigerer Angrepet på Pearl Harbor (avsnitt)

== Japansk syn på angrepet ==
[[Fil:Isoroku Yamamoto 1940 Nagato.jpg|miniatyr|Admiral [[Isoroku Yamamoto]], bilde tatt etter 1940, mens han var øverstkommanderende for den keiserlige japanske marine]]
De japanske militære lederne var splittet i synet på angrepet. Yamamoto var misfornøyd med forkludringen av forhandlingsavslutningen, i en tidligere samtale med statsminister [[Fumimaro Konoe]] hadde han advart om konsekvensene av krig med USA: 

{{sitat|Dersom jeg blir bedt om å kjempe uavhengig av konsekvensene, skal jeg gå amok de første seks månedene eller et år, men jeg har overhode ingen tillit til det andre eller tredje året.
<ref group="note">If I am told to fight regardless of the consequences, I shall run wild for the first six months or a year, but I have utterly no confidence for the second or third year.</ref><ref>Bell 2011, s. 68</ref>|Admiral [[Isoroku Yamamoto]] i samtale med Japans statsminister [[Fumimaro Konoe]] i september 1941}}

Yamamoto hadde studert i USA, hadde vært marineattaché i Washington og kjente godt til USAs overlegne, industrielle kapasitet.

Selv om den japanske regjeringen hadde gjort noen forsøk på å forberede den japanske befolkningen på krig med USA, virket det som de fleste japanere var overrasket og bekymret over utviklingen. Den japanske befolkningen aksepterte og støttet krigføringen inntil landet kapitulerte i 1945.

Det japanske lederskapet anså at krig mellom USA og Japan var uunngåelig. I 1942 holdt Saburo Kurusu, tidligere japansk ambassadør til USA en tale hvor han erklærte «the historical inevitability of the war of Greater East Asia». Hans påstand var at krigen var en reaksjon på USAs langsiktige aggresjon mot Japan, gjennom USAs rasistiske behandling av japanske immigranter, og til sist med den aggressive [[boikott]]en av Japan. Om selve angrepet sa han at det kom som et direkte svar på utenriksminister Hulls ultimatum, og at overraskelsesangrepet ikke var forrædersk siden USA måtte forvente det.