Redigerer Angelsaksisk litteratur (avsnitt)

===Kristen poesi ===
'''Helgenes liv'''

''Vercelliboken'' og ''Exeterboken'' inneholder fire lange fortellende dikt om helgenes liv, [[hagiografi]]. I ''Vercelliboken'' er finnes ''[[Andreas (dikt)|Andreas]]'' og ''Elene'', og i ''Exeterboken'' er ''Guthlac'' og ''[[Juliana (dikt)|Juliana]]''.

''Andreas'' er 1 722 linjer langt og det som er det lengste og som står nærmest av de bevarte angelsaksiske diktene til ''Beowulf'' i tonelag og stil. Det er fortellingen om [[apostelen Andreas]] og hans reise for å redde [[apostelen Matteus]]. ''Elene'' er fortellingen om [[Helena (keiserinne)|Sankt Helena]], mor til keiser [[Konstantin den store]], og hennes oppdagelse av [[Det sanne kors]]. Kulten om Det sanne kors var populær i det angelsaksiske England og dette diktet var medvirkende til kultens popularitet.

''Guthlac'' var egentlig to dikt om [[Sankt Guthlac]], en engelske helgen fra 600-tallet, og mens ''Juliana'' er fortellingen om jomfrumartyren [[Juliana av Nikomedia]].

'''Bibelske parafraser'''

''Junius-manuskriptet'' inneholdt tre parafraser fra ''[[Det gamle testamente]]''. Disse var omskrivninger av bibelske avsnitt til angelsaksisk, og ikke en nøyaktig oversettelse, men en parafrase, stundom overført til vakker poesi i sin egen rett. Det første og lengste er ''Genesis'' (fra ''[[Første Mosebok]])'', det andre er ''Exodus'' (fra ''[[Andre Mosebok]]''), og det tredje er Daniel (fra ''[[Daniels bok]]'').

''Nowellkodeksen'' inneholder en bibelsk parafrase som kommer rett etter ''Beowulf'' og kalles for ''Judit''. Det er en gjenfortelling av ''[[Judits bok]]''. Denne må ikke forveksles med [[Ælfric av Eynsham]]s homilie ''Judit'' som gjenforteller den samme bibelfortellingen i prosa med [[stavrim]].

''[[Salmenes bok]]'' 51-150 er bevart og etterfølger en prosaversjon av de første 50 salmene. Det er antatt at det var en gang en fullstendig ''Davids salmer'', men kun de første 150 har overlevd.

Det er et antall oversettelser på vers av ''Gloria in Excelsis Deo'' (''[[Ære være Gud i det høyeste]]''), ''[[Fader vår]]'', og ''[[Den apostoliske trosbekjennelse]]'', foruten et antall hymner og [[ordtak]].

'''Kristne dikt'''

[[Fil:Piero della Francesca- Legend of the True Cross - the Queen of Sheba Meeting with Solomon; detail.JPG|thumb|Fortellinger fra [[Bibelen]] ble oversatt og bearbeidet, som legender om [[Det sanne kors]] og kong [[Salomo]], her vist i et renessansemaleri av [[Piero della Francesca]], møtet mellom Salomo og dronningen av Saba, 1492.]]
I tillegg til bibelske parafraser er et antall originale religiøse dikt, hovedsakelig lyriske (ikkefortellende).

''Exeterboken'' inneholder en rekke dikt titulert ''Kristus'', seksjonert i ''Kristus I'', ''Kristus II'' og ''Kristus III''.

Betraktet som et av de vakreste av alle angelsaksiske dikt er ''[[Drømmen om Kristi kors]]'' (''Dream of the Rood''), bevart i ''Vercelliboken''. Det er en [[drømmevisjon]] av [[Jesus Kristus|Kristus]] på [[kors]]et og hvor korset i seg selv er personifisert, og taler således:

<poem>
:«Mang en kval og kvide bar jeg på berget;
:Jeg så Hærskarenes Gud utstrakt i pine.
:Så omhyllet mørket Herrens legeme,
:Den skirne skjønnhet; skygger drev
:Sorte under himmelen. Hele skapningen gråt,
:Sørget over Kongens fall. Krist var på korset!»
</poem>
:&mdash; (''Drømmen om Kristi kors'')<ref>Oversettelse sitert fra Sandved, Arthur: ''Vers fra vest''. Side 68-69.</ref>

Drømmeren beslutter å stole på korset, og drømmen ender med en visjon om himmelen.

Det er et antall religiøse diskusjonsdikt. Det lengste er ''[[Kristus og Satan]]'' i ''Junius-manuskriptet'' som handler om konflikten mellom Kristus og [[Satan]] i løpet av de førti dagene i ørkenen. Et annet diskusjonsdikt er ''[[Salomo og Saturn]]'', bevart i en rekke tekstfragmenter. [[Saturn (gud)|Saturn]] er portrettert som en trollmann som diskuterer med den vise kong [[Salomo]].