Redigerer Anastasios I (avsnitt)

== Administrative reformer ==
Anastasios viste en uvanlig interesse for administrativ effektivitet og affærer knyttet til økonomien.<ref name="Treadgold_56"/> Hvor det var mulig i regjeringens transaksjoner, endret han betalingmetoden fra varer til hard valuta. Denne praksisen minsket muligheten for underslag og behovet for transport og lagerbeholdninger. Det lettet også regnskapsførselen. Han overførte også denne praksisen på skattevesenet ved han bestemte at skattene skulle betales med kontanter framfor varer.<ref name="Treadgold_57"/> Han fjernet også praksisen hvor soldater ble utstyrt med våpen og uniformer: isteden ble det gitt penger slik at hver soldat hadde mer enn nok til å betale for sine egne våpen og uniform.<ref name="Treadgold_57"/> Disse endringene synes å fungert svært bra. Skattebetalerne fikk lavere skatter enn hva de hadde tidligere og regjeringen fikk større inntekter.<ref name="Treadgold_57"/>  Vel så viktig var at med økte inntekter kunne keiseren betale soldatene høyere lønn, noe som gjorde det tiltrekkende for innfødte østromerske borgere å bli soldater (i kontrast til upålitelige og ulojale utenlandske leiesoldater som tidligere keisere hadde støttet seg på).<ref name="Treadgold_57"/> Generelt hadde disse endringene en positiv effekt på statens inntekter og Anastasios er ofte sitert for hans kloke eller forsiktige forvaltning rikets finanser.<ref>Laiou, Angeliki (2002): ''The Economic History of Byzantium''. Washington DC: Dumbarton Oaks Research Library and Collections. s. 940.</ref>

Likevel, midt i alle disse reformene, fortsatte Anastasios praksisen med at penger kunne kjøpe offentlige posisjoner.<ref name="Croke"/> Faktisk solgte Anastasios nok offentlige posisjoner til at han er blitt anklaget for å ha tilrettelagt opprettelsen av et sivilt aristokrati; noe som styrket ved veksten av familier som ofte hadde høyere posisjoner i regjeringen, slike som eksempelvis  Appiones fra Egypt.<ref name="Croke"/>  Anastasios ga også offisielle posisjoner til sin nære venn general Flavius Celer, sin svoger, sin bror, sine nevøer og grandnevøer.<ref name="Croke"/> Dette er bemerkelsesverdig ettersom keiseren minsket korrupsjon og mangel på effektivitet knyttet til myndighetene i andre områder.

Hovedelementet i det komplekse pengesystemet i det tidlige bysantinske rike, som hadde gått på et delvis sammenbrudd på 400-tallet, ble fornyet av keiser Anastasios i 498. Det nye systemet involverte tre klasser av gullmynter (solidus og dens halve verdi og dens tredjedel) og fem klasser med kobbermynter (follis, verd 40 nummi og dens fraksjoner ned til en nummus). Det vil synes som at den nye formen for valuta raskt ble en viktig del av handelen med andre regioner. Faktisk har en follismynt blitt funnet så langt unna som i Charjouørkenen (nær dagens [[Türkmenabat]] i [[Turkmenistan]]).<ref name="Pyatnitsky">Pyatnitsky, Yuri (2006): «New Evidence for Byzantine Activity in the Caucasus During the Reign of the Emperor Anastasius I», ''American Journal of Numismatics (1989-)''. '''18''', s. 113–122. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/43580526 43580526].</ref> Det synes også som en del bysantinske handelspartnere kan ha forsøkt å etterligne myntene til Anastasios. Det er en teori som er forsterket ved det faktum at fire solidi fra hans styre har blitt gjenfunnet så langt unna det østromerske rike som Kina. Kina kan synes som en usannsynlig handelspartner, men østromerne og kineserne kunne bedrive handel via handelsmenn og mellomledd som reiste langs [[Silkeveien]].<ref name="Pyatnitsky"/> Den valuta som ble skapt av Anastasios har beviselig hatt stor sirkulasjon og opprettholdt sin innflytelse lenge etter hans styre.