Redigerer Amerikanske urfolk (avsnitt)

=== Skriftsystemer ===
[[Fil:Palenque glyphs-edit1.jpg|thumb|[[Mayaskrift]] i stukkgips hos ''Museo de sitio'' i [[Palenque]], [[Mexico]]]]
Utviklingen av [[skriving]] er blant de mange prestasjonene og innovasjonene av de førkolumbiske kulturene i Amerika. Uavhengig fra utviklingen av skrivesystemer i andre verdensdeler, frambrakte den mesoamerikanske regionen flere stedegne skrivesystemer på begynnelsen av 1000-tallet f.Kr. Hva som kan ha vært det eldste kjente eksempelet på en omfattende tekst er [[Cascajalblokken]], en steintavle funnet i [[Mexico]] tilhørende [[Olmekere|olmekkulturen]]. Olmekskrift er en form for hieroglyfer som har blitt indirekte datert fra keramikkskår funnet i den samme kontekst på den tiden da denne sivilisasjonen begynte forfalle i [[San Lorenzo Tenochtitlán]] en gang rundt 900 f.Kr.<ref>Skidmore, Joel (2006): [http://www.mesoweb.com/reports/Cascajal.pdf «The Cascajal Block: The Earliest Precolumbian Writing»] (PDF). ''Mesoweb Reports & News''. s. 1–4</ref> Olmekerne satte antagelig mønster for senere kulturer, som mayaene, zapotekerne og aztekerne. Derfor blir de ofte omtalt som Mesoamerikas modersivilisasjon.

Mayaenes skriftsystemer (også kalt for [[hieroglyf]]er fra en overfladisk likhet med [[Oldtidens Egypt|oldtidens egyptiske]] skriftsystem) var en kombinasjon av [[Fonetikk|fonetiske]] [[symbol]]er og [[logogram]]mer. Det er ofte klassifisert som et logografisk eller et logosyllabisk skrivesystem hvor hvert [[Stavelsesskrift|stavelsetegn]] spilte en betydelig rolle (likt i funksjon med [[japansk skrift]]). Det er et førkolumbiske skrivesystem kjent for å representere talespråket i sitt samfunn på fullstendig vis. Totalt sett hadde skriftsystemet mer enn tusen ulike ideogrammer (tegn), skjønt noen få er variasjoner av det samme tegnet eller meningen, og mange opptrer kun sjelden eller knyttet til særskilte lokaliteter. Ved en tid var det ikke mer enn rundt fem hundre tegn i bruk, rundt to hundre av disse (inkludert variasjoner) som hadde en fonetisk eller stavelsetolkning. De eldste inskripsjonene som er funnet er datert til 200-tallet f.Kr. ved det arkeologiske stedet San Bartolo i [[Guatemala]].<ref>Hirst, K. Kris (6. januar 2006): [http://news.sciencemag.org/sciencenow/2006/01/06-02.html «Maya Writing Got Early Start»] {{Wayback|url=http://news.sciencemag.org/sciencenow/2006/01/06-02.html |date=20130607111647 }}. ''Science''.</ref> Mayaskriften fortsatte å være i bruk over hele Mesoamerika fram til kort tid før ankomsten av conquistadorene på 1500-tallet, og i isolerte områder helt fram til 1700-tallet, slik som [[Nojpetén]], hovedstaden i det siste mayakongedømmet som ble erobret av conquistadorene.<ref>Jones, Grant D. (2009): «The Kowoj in Ethnohistorical Perspective» i: Rice, Prudence M. & Rice, Don S., red.: ''The Kowoj: identity, migration, and geopolitics in late postclassic Petén'', Guatemala. Boulder, Colorado, US: University Press of Colorado. ISBN 978-0-87081-930-8. OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/225875268 225875268], s. 55–69, se s. 56</ref>

[[Fil:Codex Borbonicus, p11 trecena13.PNG|thumb|Side 13 av ''Kodeks Borbonicus''.]]
Aztekiske [[kodeks]]er ble skrevet med førkolumbiske billedspråk. Disse bøkene er blant de fremste skriftlige kildene til den aztekiske kulturen. Aztekiske kodekser skiller seg fra europeiske kodekser ved at de er i stor grad er illustrerte; de hadde ikke til hensikt å symbolisere talte eller skriftlige fortellinger.<ref>Boone, Elizabeth Hill: [http://www.doaks.org/resources/publications/doaks-online-publications/native/trad07.pdf «Pictorial Documents and Visual Thinking in Postconquest Mexico»] (PDF). s. 158.</ref> [[Aztekisk skrift]] er også et [[Piktogram|piktografisk]] og [[Ideogram|ideografisk]] [[skriftsystem]] som blei brukt i det sentrale [[Mexico]] for å skrive [[klassisk nahuatl]]. De aztekiske skrifttegna har ingen fast verdi, og tekstene må leses omtrent på samme måte som en [[rebus]]. De eneste standardiserte tegnene er for enkelte planter, dyr, kroppsdeler, naturfenomener og kulturelle objekter, samt navnene på de tjue første dagene i kalenderen.

Spanske munker på 1500-tallet lærte seg urbefolkningens skrivere i deres samfunn å skrive deres språk med [[Det latinske alfabetet|latinske bokstaver]], og det er et stor antall lokale dokumenter på [[nahuatl]], [[Zapotekanske språk|zapotekansk]], [[mixtekisk]] og [[mayiske språk]] fra kolonitiden, mange av disse dokumentene var av juridisk art. den rike litteraturen på mayaspråk skrevet med det latinske alfabetet etter den spanske koloniseringen danner et viktig grunnlag for dagens forståelse av Amerikas førkolumbiske historie sett fra urbefolkningens synsvinkel.<ref>Lockhart, James (1992): ''The Nahuas After the Conquest'', Stanford: Stanford University Press.</ref>

De nordamerikanske [[ojibwa]]indianerne benyttet ''wiigwaasabak'' til å skrive på, det vil si tekstsruller på barken av [[Vanlig bjørk|bjørk]] (et enkelt skrivemateriale også norrøne folk i [[Norden]] og [[Russland]] også benyttet for [[runer]]).<ref>[http://www.ntnu.no/universitetsavisa/nr7/re1.html «Men jeg ser at jeg ikke er deg kjær...»], ''Universitetsavisa'' 1997; Se også: Aas, Anette (14. mai 2013): [https://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/6730/106779470.pdf?sequence=1 ''Stemmer fra Fortiden - En komparativ analyse av neverbrev fra Novgorod og runepinner fra Bergen''] {{Wayback|url=https://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/6730/106779470.pdf?sequence=1 |date=20150408153358 }} (PDF), UiB</ref> Ojibwaene skrev i en form for skriftsystem bestående av et komplekse mønstre og former.<ref>Dewdney, Selwyn Hanington (1975): ''The Sacred Scrolls of the Southern Ojibway''. Toronto: University of Toronto Press.</ref><ref>[http://chidamoo.blogspot.no/2011/03/wiigwaasabak-ojibwe-language-plural.html «Birchbark scrolls»], ''Anishnabek Past Present Future''</ref> Den kanadiske stammen [[micmac]] (eller ''mi'kmaq'') benyttet et lignende form for skrivesystem fra og med [[1600-tallet]] bestående av hieroglyfer, et fonetiske system av logogrammer. De kalte det ''komqwejwi'kasikl'', det vil si «sugefisk-skriving», en referanse til de sporene som [[sugefisker]] etterlater seg på den gjørmete bunnen av elvene.<ref>Hewson, John (1982): ''Micmac Hieroglyphs in Newfoundland. Languages in Newfoundland and Labrador'', Harold Paddock, red., 2. utg., St John's, Newfoundland: Memorial University, s. 188-199</ref>

Urbefolkningen i [[Canada]] benyttet også et skrivesystem som kalles ''[[Abugida]]'' og som er bygd opp av tegn som står for en [[konsonant]] med en innebygd [[vokal]]lyd. Språkgruppene [[Algonkinske språk|algonkinsk]], [[Eskimoisk-aleutiske språk|eskimoisk-aleutisk]] og [[Athabaskiske språk|athabaskisk]] var kjent med dette systemet. Det kalles på [[engelsk]] for ''Canadian Aboriginal syllabics''.<ref>Comrie, Bernard (2005): «Writing systems» i: Haspelmath, Martin et al red.: ''The world atlas of language structures'', Oxford: Oxford University Press. ISBN 0-19-925591-1, s. 568-570</ref>