Redigerer Amasoner (avsnitt)

=== Europa ===
I [[Europa]] kjempet kvinner fra [[keltere|keltiske]] og [[germanere|germanske]] stammer ofte sammen med sine menn. [[Tacitus]] forteller at den keltiske dronningen [[Boudicca]] hadde flere kvinner enn menn i hæren sin. I [[Skandinavia]] kunne kvinner ta i bruk våpen og leve som krigere før de fikk familieansvar. De ble kalt [[skjoldmø]]yer, og vi finner mange av dem i [[norrøn mytologi]]. En av dem mest kjente skjoldmøyene er [[Hervor]], som er med i livssyklusen til det magiske sverdet [[Tyrfing]]. Den [[danmark|danske]] [[Krønike|kronikør]]en [[Saxo Grammaticus]] skriver at da svenskekongen [[Sigurd Ring]] og danskekongen [[Harald Hildetann]] møttes i [[slaget ved Bråvalla]], kjempet 300 skjoldmøyer på den danske siden under ledelse av Visna. Saxo forteller at skjoldmøyene sloss med lange sverd og små skjold. I [[Böhmen]]s historie finner vi en legende som kan ha basis i de greske amasonene. Historien forteller om en stor gruppe kvinner ledet av en viss [[Vlasta]], som kriget mot [[hertug]]en av Böhmen og slavebandt eller drepte alle menn de fikk tak i, før de til slutt ble overvunnet av hertugen.

[[Fil:Peter Nicolai Arbo-Hervors død.jpg|thumb|[[Skjoldmø]]yen [[Hervor]] dør etter et slag med [[hunere|hunnerne]] i ''[[Hervors saga]]''.]]
Den bevæpnede krigsmøyen er en hyppig skikkelse i [[Europa|europeiske]] [[ridder]]lige [[epos]]. Den mest kjente av disse kvinnelige ridderne er [[Bradamante]], datter av ''Aymon'', søster til ridderen [[Renauld de Montauban]] (''Rinaldo, Ranaldo''). Hun ble stammor til [[Este]]-familien, etter at hun ble giftet bort til ridderen ''Ruggerio'' (eller ''Rugerio''). Bradamantes eventyr har en stor plass i det [[italia|italienske]] renessanse-eposet [[Orlando Innamorato]] av [[Matteo Maria Boiardo]] og i fortsettelsen [[Orlando Furioso]] av [[Ludovico Ariosto|Ariosto]]. En lignende skikkelse er den [[hedenskap|hedenske]] krigsridder ''Clorinda'' som kjemper mot [[kristendom|kristne]] [[korsfarer]]e i [[Torquato Tasso]]s epos «Jerusalem er befridd» ''(La Gerusalemme liberata)''. Populariteten til kvinnelige riddere i litteraturen fortsatte opp gjennom [[17. århundre|1600-tallet]] og inspirerte ikke bare til dramatiske, men også militære prestasjoner, som [[hertuginnen av Montpensier]]s deltakelse i ''La Fronde'' (borgerkrig i [[Frankrike]] 1648–1653). Under [[den franske revolusjon]] vokste det i [[1792]] også fram en amasonebrigade som besto av kvinner fra markedet og [[Faubourg St. Antoine]].