Redigerer Alois Mailänder (avsnitt)

===Helena Petrovna Blavatsky===
Helena Petrovna Blavatsky (1831–1891) benektet å ha tilhørt dette «løftets forbund» ved å si at «der er bare én innviet i Tyskland, og han bor i Kempten. Men han tilhører ikke vår skole».<ref name="Speckner2014"/><ref name="Robinson2021_10"/> Schrödter på sin side hevdet at Blavatsky tilhørte dette forbund.<ref name="Schrödter1992_131"/>

Rudolf Steiner (1861–1925) hevdet at Blavatsky brøt med en vestlig lærer da hun kom under innflytelse fra [[tibet|tibetanske]] og [[mongolia|mongolske]] lærere som var «venstrehåndsadepter», og som stod for en anti-kristen orientering. I et foredrag som ble holdt i [[Dornach]] den 14. juni 1923 («nedgangsperioden for det Teosofiske samfunn»), sa han:<ref name="Steiner1923"/>
[[Fil:Helena Petrovna Blavatsky.jpg|thumb|upright|Portrett av [[Helena Petrovna Blavatsky]] (1831–1891){{byline|Ukjent fotograf|1877}}]]
{{sitat|Faktum er at Blavatsky ble forespurt fra en viss side, og som et resultat av dette produserte hun alle de tingene som er skrevet i [verket] ''[[Den avslørte Isis]]'' [fra 1877]. Men gjennom ulike intriger, falt Blavatsky for andre gang under innflytelse utenfra, nemlig fra østlige esoteriske lærere som var drevet av kulturelle tendenser av en egoistisk natur. Fra begynnelsen av lå en partisk politikk til grunn for de tingene de ønsket å oppnå gjennom Blavatsky. Det inkluderte ønsket om å skape en slags innflytelsessfære — først av en spirituell natur, men deretter i en mer generell forstand — av østen over vesten, ved å forsyne vestens spiritualitet, eller mangelen på denne om du vil, med østlig visdom. Dette er hvordan transformasjonen fant sted fra den gjennomført europeiske natur i ''Den avslørte Isis'' til den gjennomført orientalske naturen til Blavatsky's [verk] ''[[The Secret Doctrine|Den hemmelige lære]]'' [fra 1888].|<ref name="Steiner1923"/>}}

Mailänder hadde uansett stor innflytelse på Teosofisk samfunn. Franz Hartmann og teosofen Wilhelm Hübbe-Schleiden (1846–1916) var i samtaler med Nikolaus Gabele julen 1884. Ganske snart bredte nyheten om Mailänder – «adepten», «broder Johannes» og den rosenkreuzeriske «mesteren», seg som ild i tørt gress.<ref name="Robinson2021_10"/><ref name="Goodrick-Clarke1986"/>

Hartmann publiserte to artikler om Mailänder i ''[[The Theosophist]]''; der ble han ikke nevnt ved navn, men bare omtalt som «den tyske adepten». Den første artikkelen ble publisert i september 1885 under tittelen ''Practical Occultism in Germany''; den andre ble publisert i mai 1886, og var et intervju med Mailänder.<ref name="Robinson2021_10"/>

Som nevnt var det den sentrale teosofen Mary Gebhard (1832–1892) som i 1886 snappet opp Mailänder, og fikk han plassert i Dreieichenhain.<ref name="Robinson2021_11"/>

I midten av 1890-årene mottok «den blå stjernes losje» i Praha et [[telegram]] fra teosofene i Wien, som kunngjorde at de var i kontakt med en «ny adept»: «Kom øyeblikkelig. Veien er åpen».<ref name="Glowka1981_105-107"/>

Losjen i Praha var blitt grunnlagt i 1891 av Baron de Leonhardi, som var medlem av [[Østerrikes parlament]]. Blant dens omkring 10 medlemmer var A. Rimay de Gidofalva, og to medlemmer av 
forbundet til Mailänder, nemlig Karl Weinfurter og Gustav Meyrink.<ref name="Goodrick-Clarke1986"/>

Meyrink hevdet at det blant Teosofisk samfunn var minst 54 medlemmer som lovet troskap til Mailänder.<ref name="Robinson2021_7"/>

Forfatteren Samuel Robinson omtalte Mailänder som «den rosenkreuziske guide som var skjult bak flere forgreininger av Teosofisk samfunn». Mens mange av hans elever ble viktige esoteriske personligheter i det 19. og 20. århundre, var hans innflytelse nesten ukjent frem til det kom en bokutgivelse i desember 2021.<ref name="Robinson2021"/>

Bock skriver: «Friedrich Eckstein har ofte vært hos ham ... i tillegg til Wilhelms langvarige og kortvarige elever, Wilhelm Hübbe-Schleiden ([[München]]), Franz Gustav Gebhard (Elberfeld), Bernhard Hubo (Hamburg), Franz Hartmann (Wien/Kempten), Gustav Meyrink (Praha), Günter Karl Wagner (Hannover), Paula Stryczek (Hannover), Karl Theodor zu Leiningen-Billigheim (Hannover) ... En liten gruppe av tilhengere hadde samlet seg omkring ham. De var overbevist om at gjennom Mailänder, fra tid til annen, snakket selveste Johannes selv. Han ble kalt "broder Johannes". Ettersom han ikke kunne skrive, måtte noen andre skrive hans brev, [de ble] ofte [skrevet av] hans svoger Nikolaus Gabele. En stor del av selebre personer i Teosofisk samfunn reiste til Kempten og ble studenter av denne kristne seer.»<ref name="Bock2022_180_186"/>

Alle hans elever måtte sverge troskap om å holde hans identitet hemmelig. Weinfurter sa f.eks. at «i vår leders levetid måtte alle og enhver strengt forplikte seg til å skjule at man er hans disippel».<ref name="Weinfurter_Highest_Purpose"/>

Hans elever, deriblant Hartmann, Meyrink og Weinfurter i Teosofisk samfunn, skrev aldri åpenlyst om Mailänder ved å bruke hans navn. I sine bøker omtalte teosofene han bare som «M.», «mesteren M.» eller «J.» (for «Johannes»). Han ble også omtalt som «der Führer». I en av bøkene til Hartmann omtales han bare som en «ulært person» (uten skolegang).<ref name="Robinson2021_12"/><ref name="Hartmann2006"/>