Redigerer Alkibiades (avsnitt)

===Forhandlinger med de athenske oligarkene===
Det virket som om Alkibiades antok at det «radikale demokrati» aldri ville bli enige om å kalle ham tilbake til Athen.<ref>T. Buckley, ''Aspects of Greek History'', 411.</ref> Derfor utvekslet han beskjeder med de athenske lederne ved [[Samos]], og foreslo at dersom de kunne innsette et [[oligarki]] som var vennligsinnet mot ham, ville han returnere til Athen og ta med seg persiske penger og muligens den persiske flåten på 147 triremer. Alkibiades arbeidet for å få de mest innflytelsesrike militære offiserene på sin side, og nådde sitt mål ved å tilby dem en tredelt plan; den athenske konstitusjonen skulle endres, tilbakekallingen av Alkibiades skulle stemmes over og Alkibiades skulle få Tissafernes og kongen i Persia over på athensk side. 

De fleste av offiserene i den athenske flåten aksepterte planen og ønsket muligheten for en trangere konstitusjon velkommen. Denne ville gi dem større innflytelse i politikken. Bare en av generalene ved Samos, [[Frynikhos]], motsatte seg planen, og hevdet at Alkibiades ikke brydde seg mer om det foreslåtte oligarkiet enn det tradisjonelle demokratiet.<ref>R. Sealey, ''A History of the Greek City States'', 359.</ref> Involveringen til en annen general i komplottet, [[Thrasybulos]], forblir uklart.

Disse offiserene i den athenske flåten dannet en gruppe konspiratører, men ble møtt med motstand fra majoriteten av soldatene og sjømennene. Disse ble til slutt roet ned «av den fordelaktige utsikten til betaling fra kongen».<ref>Thukydid, [[s:History of the Peloponnesian War/Book 8#8:48|8.48]].</ref> Medlemmene fra gruppen samlet seg og forberedte seg til å sende en av dem, [[Pisander]], som utsending til Athen for å berede grunnen for gjeninnsettelsen av Alkibiades og avskaffelsen av demokratiet i byen og på denne måten gjøre Tissafernes til venn av athenerne.

I frykt for at Alkibiades skulle hevne seg på ham for hans motstand dersom han ble gjeninnsatt, sendte Frynikos et hemmelig brev til den spartanske admiralen Astyokos for å fortelle ham at Alkibiades ødela deres sak ved å gjøre Tissafernes til athenernes venn. Brevet inneholdt en avsløring av resten av intrigene. Astyokos reiste til Alkibiades og Tissafernes ved [[Magnesia ved Meander|Magnesia]] og fortalte dem om brevet til Frynikos. Alkibiades svarte mildt og sendte et brev til autoritetene ved Samos, der han fortalte hva Frynikos hadde gjort og krevde at han skulle drepes. 

Frynikos skrev i desperasjon tilbake til Astyokos og tilbød ham muligheten til å ødelegge den athenske flåten ved Samos. Også dette avslørte Astyokos til Alkibiades, som informerte offiserene ved Samos at de hadde blitt forrådt av Frynikos. Alkibiades fikk ikke medhold, siden Frynikos hadde forventet Alkibiades' brev, og fortalte hæren, før anklagene kunne komme, at han hadde fått informasjon om en fiendtlig plan om å angripe leiren. Videre fortalte Frynikos at de burde befeste Samos så raskt som mulig.

Til tross for disse hendelsene ankom Pisander, og de andre utsendingene fra konspiratørene Athen og talte til folket. Pisander vant diskusjonen, og la Alkibiades og hans løfter i sentrum. Ekklesiaen avsatte Frynikos, og valgte Pisander og ti andre utsendinger til å forhandle med Tissafernes og Alkibiades.

Alkibiades' plan møtte på dette tidspunktet et stort hinder. Tissafernes ville ikke gjøre en avtale for enhver pris; han ønsket å følge sin nøytralitetspolitikk.<ref>D. Kagan, ''The Fall of the Athenian Empire'', 136–8.</ref> Tissafernes var en klok leder, og hadde sett fordelene med at partene trettet hverandre ut uten direkte persisk involvering. Alkibiades innså dette, og ved å presentere det slik for athenerne, at det ble stilt strengere og strengere krav fra Tissafernes side, forsøkte han å overbevise dem om at han hadde overtalt Tissafernes til å støtte dem, men at de ikke hadde gitt nok til ham. 

Selv om utsendingene var sinte over størrelsen på de persiske kravene, reiste de likefullt med det inntrykket at Alkibiades kunne ha ordnet en avtale mellom maktene dersom han hadde valgt å gjøre dette. Denne fiaskoen, ved hoffet til Tissafernes, gjorde slutt på forhandlingene mellom konspiratørene og Alkibiades. Gruppen var overbevist om at Alkibiades ikke kunne levere sin del av avtalen uten å kreve svært høye innrømmelser fra dem, og de oppgav i henhold til dette sin plan om å gjeninnsette ham i Athen.