Redigerer Alfred den store (avsnitt)

=== Nye vikingangrep ===
Etter ytterligere et opphold, i løpet av høsten 892 eller 893, angrep danene igjen. Da situasjonen på det europeiske fastlandet var blitt mer utsatt, krysset de Den engelske kanal med rundt 330 skip i to omganger. De gikk i land med en større hær i [[Appledore]] i [[Kent]] og med en mindre hær i Milton, også i Kent, ledet av [[Hastein]]. Angriperne fraktet med seg kvinner og barn, noe som indikerte at dette ikke var et hastig plyndringstokt, men et forsøk på erobring og bosetning. Alfred tok opp posisjon i 893 eller 894 fra hvor han kunne overvåke begge styrker.<ref name="Merkle_220">Merkle 2009, s. 220.</ref>

Mens han forhandlet med Hastein brøt den andre gruppen, danene ved Appledore, ut og marsjerte nordover. De ble angrepet av Alfreds eldste sønn [[Edvard den eldre|Edvard]], og ble beseiret i et slag ved Farnham i Surrey. Danene søkte tilflukt på en øy i elva [[Colne (elv)|Colne]] ved Thorney mellom [[Buckinghamshire]] og [[Middlesex]]. Her ble de blokkert og ble tvunget til å overgi gisler og gi ed på at de skulle forlate Wessex.<ref name="Merkle_220"/><ref name="Keynes_115"/><ref name="Keynes_115"/> De dro deretter videre til Essex hvor de ble beseiret på nytt, og levningene fikk dem til finne og slå seg sammen med Hasteins styrker ved Shoebury.<ref name="Keynes_115">Keynes & Lapidge 1983, s. 115–116, 286.</ref> Alfred hadde vært på vei for gi hjelp til sin sønn ved Thorney da han fikk høre at daner fra [[Northumbria]] og [[East Anglia]] hadde begynt å beleire Exeter og et festning ved kysten av [[North Devon]]. Alfred skyndte seg raskt vestover og fikk brutt beleiringen av Exeter. Skjebnen til den andre festningen, som ikke er blitt navngitt, er ikke nedtegnet.<ref name="plummer_583">Plummer 1911, s. 583.</ref>

I mellomtiden hadde hæren til Hastein begynt marsjere opp langs elven Themsen, muligens med den hensikt å gi støtte til sine frender i vest. De ble møtt av en store angelsaksisk styrke under tre framstående ealdormenn av [[Mercia]], [[Wiltshire]] og [[Somerset]]. De ble tvunget til å bryte av og dra nordvest, til sist omringet og blokkert i Wales ved Buttington, eller kanskje Buttington Tump ved munningen av grenseelven [[Wye]] mellom England og Wales; en tredje mulighet er Buttington i nærheten av [[Welshpool]], også i Wales. Et forsøk på bryte gjennom den angelsaksiske linjen ble nedkjempet. De som unnslapp trakk seg tilbake til Shoebury i Essex. Etter å ha samlet forsterkninger, gjorde de en brått løp gjennom England og okkuperte [[Chester]] med sine gamle romerske bymurer i ruiner. Angelsakserne forsøkte ikke å blokkere dem for vinteren, men konsentrerte seg om å ødelegge forsyninger i distriktet.<ref name="plummer_583"/>

Tidlig i 894 eller 895 tvang mangelen på mat danene til atter å trekke seg tilbake til Essex. Mot slutten av året trakk de sine skip opp elvene [[Themsen]] og Lea og befestet seg rundt 32&nbsp;km nord for London. Et direkte angrep mot de danske linjene mislyktes, men senere samme år sørget Alfred å få blokkert elven for å hindre utløp for de danske skipene. Danene innså at de var blitt utmanøvrert. De dro nordvest og tok vinterkvarter i [[Quatford|Cwatbridge]] i nærheten av [[Bridgnorth]]. Året etter, i 896 (eller 897), ga de opp kampen. En del dro til Northumbria, en del til East Anglia, og de om ikke tidligere hadde forbindelser i England, dro tilbake til det europeiske fastlandet.<ref name="plummer_583"/>