Redigerer Akilles (avsnitt)

===Hektors død og skjendingen av liket===
I raseriet over Patroklos' død fikk Akilles igjen til å delta i krigen. Han dro ut på slagmarken på jakt etter Hektor og drepte mange trojanere. Akilles framferd på slagmarket endte med at han havnet i kamp med elveguden [[Skamandros]], fordi Akilleshadde drept så mange menn at elvene ble fylt opp av døde kropper. Elveguden forsøkte først å drukne Akilles, men ble stoppet av Hera og Hefaistos. Selv Zevs merket seg Akilles' raseri og sendte gudene for å holde på ham slik at han ikke herjet Troja før byens tilmålte tid var omme. Dette viser at Akilles ville og ubegrensede raseri var sterkt nok til å endre selve skjebnen.

Til sist fant Akilles Hektor og tok opp jakten. Tre ganger jaget han sin motstander rundt Trojas murer før [[Atene]], i form av Hektors kjæreste bror [[Deifobos]], overtalte Hektor til å slutte å flykte og møte Akilles ansikt til ansikt. Da Hektor til slutt forsto at han var blitt lurt av Atene var tvekampen er uunngåelig. Hektor angrep Akilles med sitt eneste våpen, sitt sverd, men traff ikke. Han forsto at slaget var tapt, og bad Akilles om å drepe ham, men samtidig å behandle hans lik med respekt. Akilles fortalte Hektor at han ikke kunne vente noen nåde fra ham. Han erklærte: «Min rasende harme vil kunne egge min sjel til å skjære kjøtt av din kropp og ete det rått av den sorg du voldte meg.»<ref>Homer: ''Iliaden'', oversatt av P. Østbye, Oslo: Aschehoug, 1980, To og tyvende sang, s. 383.</ref> Deretter drepte Akilles Hektor og skjendet liket ved å henge det etter hælene bak stridsvognen sin mens han triumferende kjørte rundt foran Trojas murer.

Med støtte fra guden [[Hermes]] gikk [[Priamos]], Hektors far, til Akilles telt for å trygle om å få sønnens lik slik at det kunne bli gravlagt. Akilles raseri ble formildet av den gamle mannen og han lover en våpenhvile for at den gamle skulle kunne gravlegge sin sønn. Homers epos avsluttes med en beskrivelse av Hektors gravferd. Trojas endelige undergang og Akilles' egen død er ikke omtalt direkte i Iliaden.