Redigerer Akamenidedynastiet (avsnitt)

===Jordbruk og irrigasjon ===
[[Fil:Kashan - qanat entrance.jpg|thumb|right|Inngang til en [[qanat]] i [[Kashan]], provinsen [[Isfahan]]]]
Den akamenidiske epoken medførte viktige forandringer i [[jordbruk]]et, en av pilarene i rikets økonomiske liv. Forbedringen av [[irrigasjon]] var viktig, særlig i området som har lite [[vann]], slik som Egypt, Babylonia, Iran og [[Sentral-Asia]]. Irrigasjonssystemet som kalles ''[[qanat]]'', som til og med i dag holder områder i Iran og [[Afghanistan]] med vann, ble først og fremst utviklet i denne epoken.<ref name="iranica" /> Det var kongen selv som lot oppføre de underjordiske vanningskanalene og som leide dem ut, eller gav bruksrett i fem generasjoner til familier som deltok i byggingen.<ref>Polybios 10.28.3</ref>

De viktigste jordeierne var kongen, adelsfamiliene (for det meste iranere), tempel og de store foretakene.<ref name="iranica" /> Disse store eiendommene som senere skulle gi opphav til [[persisk hage|persiske hager]] bestod av [[innmark]],<ref>Clay, Albert T. (1904): ''Business documents of Murashû sons of Nippur dated in the reign of Darius II (424–404 B.C.)'', Philadelphia: Department of Archæology and Palæontology of the University of Pennsylvania.</ref> samt jaktreservat eller botaniske reservat som grekerne kalte ''paradeisoi'' (som har gitt ordet [[paradis]]).

Den økonomiske tilstanden som varierte mye mellom ulike provinser, ble dårligere fra og med det [[4. århundret f.Kr.]] Skattene ble tyngre og tyngre og kuet den lokale økonomien som også ble rammet av at gull ble lagret og av at penger ble betalt til leiesoldater. Den kongelige administrasjonen mislyktes med å opprettholde tilfredsstillende økonomiske vilkår i riket.