Redigerer Aiskhylos (avsnitt)

===''De bønnfallende'' ===
[[Fil:Danaides Waterhouse 1903.jpg|upright|thumb|''Daniaderne'', maleri av [[John William Waterhouse]], 1903.]]
Aiskhylos fortsatte sin vektlegging på polis med ''[[De bønnfallende (Aiskhylos)|De bønnfallende]]'' (''Hiketides'') i 463 f.Kr. som gir sin hyllest til de [[demokrati]]ske understrømmene som gikk gjennom [[Athen]] forut etableringen av et demokratisk styre i [[461 f.Kr.]] I stykket flykter [[danaidene]], de femti døtrene til [[Danaos]], grunnleggeren av [[Argos]], fra et tvunget ekteskap med sine søskenbarn i [[Oldtidens Egypt|Egypt]]. De henvender seg til kong [[Pelasgos]] av Argos for beskyttelse, men Pelasgos nekter inntil folket i Argos legger sin vekt på beslutningen, et særskilt demokratisk vending henimot kongen. Folket beslutter at daniaderne fortjener beskyttelse, og de får tillatelse til å komme innenfor murene av Argos til tross for Egypts protester.<ref name="F246">Freeman (1999), s. 246</ref>

Utgivelsen av ''[[Oxyrhynchus Papyri]]'' 2256 fr. 3 i [[1952]], en gruppe av manuskripter, bekreftet en lenge antatt Danaidetrilogi, ettersom ''De bønnfallende'' har en uavklart slutt. Rekkefølgen for tre stykkene i trilogien er antatt å være ''De bønnfallende'', ''Egypterne'' og ''Danaidene''. En trolig rekonstruksjon av trilogiens siste to-tredjedeler går således:<ref>Se eksempelvis Sommerstein (1996), s. 141-151; Turner (2001), s. 36-39.</ref> I ''Egypterne'' er krigen mellom Argos og Egypt, som truet i første stykke, skjedd. I løpet av krigen har kong Pelasgos blitt drept, og Danaos er blitt hersker i Argos. Han forhandler en fredsavtale med egypterne hvor en betingelse er at hans femti døtre vil gifte seg med de femti sønnene til Aigyptos. Danaos forteller i all hemmelighet sine døtre at et [[orakel]] har spådd at en av hans svigersønner vil drepe ham. Av den grunn beordret han danaidene om å myrde sine ektemenn under bryllupsnatten. Hans døtre går med på det. Handlingen i ''Danaidene'' ville begynne dagen etter bryllupet.<ref name="Sommerstein 2002, 89">Sommerstein (2002), s. 89.</ref>

I korthet, det er avslørt at førtini av danaidene drepte sin ektemenn slik de var beordret; [[Hypermnestra]], imidlertid, ble forelsket i sin ektemann [[Lynkeus]], og således sparte hans liv og hjalp ham å rømme. Rasende over sin datters ulydighet beordret Danaos at hun ble fengslet og (muligens) hennes henrettelse. I trilogiens klimaks og avsløring, åpenbarte Lynkeus seg for Danaos og drepte ham (således oppfylte orakelets spådom). Sammen med Hypermnestra vil han opprette et herskende dynasti i Argos. De andre førtini danaidene fritatt for deres mord, og giftet med ikke spesifiserte menn i Argos. Satyrspillet som fulgte trilogien hadde tittelen ''Amymone'', etter en av danaidene.<ref name="Sommerstein 2002, 89"/>