Redigerer Afrodite (avsnitt)

=== Hellenistisk og romersk tid ===
[[Fil:Anquises y Afrodita - Afrodisias.jpg|thumb|Gresk relieff fra Afrodisias i Anatolia, som viser en romersk-påvirket Afrodite som sitter på en trone og holder et spedbarn mens hyrden Ankhises står ved siden av henne.]]

I [[Hellenisme|hellenistiske tid]] identifiserte grekerne Afrodite med [[Oldtidens Egypt|oldtidens egyptiske]] gudinnene [[Hathor]] og [[Isis]].<ref> Witt (1997), s. 125.</ref><ref> Dunand (2007), s. 258.</ref><ref> ''Larousse Desk Reference Encyclopedia'', The Book People, Haydock, (1995), s. 215.</ref> Afrodite var skytsgudinnen til dronningene under [[det ptolemeiske kongedømme]]<ref name="Dunand_257">Dunand (2007), s. 257.</ref> og dronning [[Arsinoe II av Egypt|Arsinoe II]] ble identifisert som hennes dødelige eller menneskelige inkarnasjon.<ref name="Dunand_257"/> Afrodite ble tilbedt i Alexandria og hadde mange templer i og rundt byen.<ref name="Dunand_257"/> Arsinoe II introduserte [[Adonis]]-kulten til [[Alexandria]] og mange av kvinnene der deltok i den.<ref name="Dunand_257"/> [[Tessarakonteres]], en gigantisk [[galei]] som ble utformet av [[Arkimedes]] for [[Ptolemaios IV Filopator]], hadde et sirkulært tempel til Afrodite med en marmorstatue av gudinnen selv.<ref name="Dunand_257"/> I det andre århundre f.Kr. innviet [[Ptolemaios VIII Fyskon]] og hans koner [[Kleopatra II av Egypt|Kleopatra III]] og [[Kleopatra III av Egypt|Kleopatra II]] et tempel til Afrodite ''Hathor'' ved tempelkomplekset Filae ved [[Aswan]].<ref name="Dunand_257"/> Statuetter av Afrodite for personlig hengivenhet ble vanlig i Egypt fra tidlig ptolemaisk tid og strekker seg til lenge etter at [[Aegyptus|Egypt ble en romersk provins]].<ref name="Dunand_257"/>

Antikkens [[Romerriket|romerne]] identifiserte Afrodite med sin gudinne [[Venus (gudinne)|Venus]],<ref name="Cyrino_127–128"> Cyrino (2010), s. 127–128.</ref> som opprinnelig var en gudinne for jordbruket fruktbarhet, vegetasjon og våren.<ref name="Cyrino_127–128"/> Ifølge den romerske historikeren [[Titus Livius]] ble Afrodite og Venus offisielt identifisert i det tredje århundre f.Kr.<ref name="Cyrino_–128"> Cyrino (2010), s. 128.</ref> da kulten til Venus ''Erycina'' ble introdusert til [[Roma]] fra den greske helligdommen Afrodite på Ericefjellet på [[Sicilia]].<ref name="Cyrino_–128"/> Etter dette adopterte romerne også Afrodites greske [[ikonografi]] og [[myte]]r og brukte dem på Venus.<ref name="Cyrino_–128"/> Ettersom Afrodite var mor til den [[troja]]nske helten [[Aineias]] i [[gresk mytologi]] og romersk tradisjon hevdet at Aineias var grunnleggeren av Roma, ble Venus æret som Venus ''Genetrix'', moren til hele den romerske nasjonen.<ref name="Cyrino_–128"/> [[Julius Cæsar]] hevdet nedstamme direkte fra Aineias’ sønn [[Ascanius|Iulus]]<ref name="Cyrino_127–128"/> og han ble en sterk talsmann for Venus-kulten.<ref name="Cyrino_127–128"/> Denne presedensen ble senere fulgt av hans nevø [[Augustus]] og de senere keiserne som krevde arv fra ham.<ref name="Cyrino_127–128"/>

Denne [[synkretisme]]n påvirket i stor grad gresk tilbedelse av Afrodite.<ref name="Cyrino_130">Cyrino (2010), s. 130.</ref> Under romertiden begynte Afrodite-kultene i mange greske byer å understreke hennes forhold til Troja og Aineias.<ref name="Cyrino_130"/> De begynte også å ta i bruk karakteristiske romerske elementer,<ref name="Cyrino_130"/> og framstilte Afrodite som mer moderlig, mer militaristisk og mer opptatt av administrativt byråkrati.<ref name="Cyrino_130"/> Hun ble framstilt som en guddommelig vokter av mange politiske magistrater.<ref name="Cyrino_130"/> Opptredener av Afrodite i gresk litteratur spredte seg også enormt, og viste vanligvis Afrodite på en karakteristisk romersk måte.<ref>Cyrino (2010), s. 130–131.</ref>