Redigerer Aegyptus (avsnitt)

== Persiske invasjon ==
[[File:626Byzantium.JPG|thumb|right|Det bysantinske rike ved [[626]], etter at [[Herakleios]] hadde gjenerobret Syria, Palestina og Egypt fra sasanidedynastiets Persia.]]
Den persiske invasjonen av Egypt begynte i 616, og landet hadde da vært uten krig i nær tre århundrer.<ref>Oman, Charles (1893): [http://books.google.com/books?id=N6A-AAAAYAAJ&pg=PA206 ''Europe, 476-918''], bind 1, Macmillan, s. 206</ref> Egypterne var ikke begeistret for keiseren i Konstantinopel, heller ikke med den [[Konsilet i Khalkedon|khalkedonske]] avgjørelsen og var ikke motivert til å gi støtte til keiserens soldater. Den persiske erobringen som fullført i 618 eller 619 var den siste store triumf som det persiske [[sasanide-dynastiet|sasanidedynastiet]] hadde i de romersk-persiske krigene mot Det bysantinske riket. [[Khosrau II av Persia]] hadde begynt denne krigen som hevn over mordet på keiser [[Maurikios]] (582-602) og hadde oppnådd en rekke tidlige suksesser, noe som kulminerte med erobringene av Jerusalem i 614 og Alexandria i 619. Det bysantinske rike hadde gjort seg avhengig av kornimport fra Egypt. En bysantinsk motoffensiv ble satt i gang av keiser [[Herakleios]] våren 622 endret fordelen, og krigen ble ført mot sin slutt ved fallet til Khosrau den 25. februar 628. Khosraus sønn og etterfølger [[Kavadh II av Persia]] gikk i gang med fredsforhandlinger om tilbakelevering av erobrede områder.

En konsekvens av den persiske erobringen var at miafysittisme kunne komme til overflaten igjen, og da det bysantinske styret ved keiser [[Herakleios]] ble gjeninnført i 629 ble miafysittene forfulgt og deres patriark forvist. Egypt var således i en tilstand av både religiøs og politisk fremmedgjøring fra Det bysantinske riket da en ny invasjon truet.