Redigerer
Aasmund Olavsson Vinje
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Journalistikk == Vinje var så smått begynt på en journalistisk løpebane i Mandal, og fram til våren 1850 skrev han fast i ''Morgenbladet'', men kom i strid med redaktøren av politiske og personlige grunner, og forlot bladet. I likhet med [[Ludvig Holberg]] og skribenter i den amerikanske [[New journalism|nyjournalistikken]] hadde han en personlig stil og deltok selv i historien.<ref name=":0" /> Alt høsten 1849 hadde Jaabæk vurdert Vinje som en frafallen fra bondepartiet. Nå var det [[arbeiderbevegelsen]] som opptok ham. I mai 1850 hjalp han [[Harro Harring]] med å skrive i hans blad ''Folkets Røst'' og ble medredaktør i dets etterfølger ''Tiden''. Han var medunderskriver på protesten mot Harrings utvisning fra riket [[29. mai]] 1850, men da han erfarte at regjeringen var totalt likegyldig, vendte han seg bort fra alle partier og valgte å være tilskuer til kampen. Vinje var Christiania-korrespondent for ''[[Drammens Tidende]]''. Selv var han knapt i Drammen og sendte sine artikler med post eller [[telegraf]]. Artiklene ble skrevet på dansk og var ikke signert, men det var allment kjent at Vinje sto bak. Der han skrev i alt 700 artikler om mange forskjellige tema, også [[utenrikspolitikk]] blant annet fra [[Krimkrigen]] (trolig basert på engelske og franske tidsskrifter). Han sluttet i ''Drammens Tidende'' da han i 1858 begynte å gi ut ''Dølen'' på landsmål, og beklaget overfor lesere av ''Drammens Tidende'' at han vanæret sin norske hånd ved å skrive dansk.<ref name="Vesaas" /> Vinje ble etter hvert kritisk til [[unionen mellom Sverige og Norge|unionen med Sverige]]. Han skrev entusiastisk om tekniske fremskritt som telegraf og [[jernbane]], og var selv på første turen da [[Hovedbanen]] åpnet i 1854. Vinje beundret de ledende politikerne som [[Anton Martin Schweigaard]] og [[Frederik Stang]].<ref name="Vesaas" /> Daniel Braut i [[Arne Garborg]]s ''[[Bondestudentar]]'' omtaler Vinje som en villmann som skrev «flirande og ravgali» i bladet sitt, men Garborg møtte selv aldri Vinje.<ref name="Vesaas" /> Hans første venner i Christiania var Ibsen og [[Paul Botten-Hansen]]. Sammen med dem utga han det satiriske bladet ''[[Andhrimner|Andhrimner]]''<ref name="Vesaas" /> etter kokken i [[Valhall]] fra [[norrøn mytologi]]. Forbildet for bladet som først ble kalt ''Manden'', var den dansk-jødiske dikteren Meïr Aron Goldschmidts ''[[Corsaren]]''. Særlig nært ble vennskapet med Botten-Hansen, i den kretsen som kaltes «[[det lærde Holland]]». === Landsmålet og ''Dølen'' === Fra midten av 1850-årene vanket han mye hos proprietær [[John Brandts vei|John Brandt]] på [[Haugerud skole|Vestre Haugerud gård]] i [[Vestre Aker]]. 1852–57 omgikkes han med [[Ole Vig]], som la seg etter å fornorske skriftspråket. Dette inspirerte Vinje til å ta i bruk særnorske ord og vendinger i skrift, og i 1853 forsøkte han å skrive en salme på målføret fra heimbygda (han hadde blant annet forlatt Christiania sommeren 1853 på grunn av [[Kolerapandemien i 1846–1860|utbrudd av kolera]]<ref name="Vesaas" />). Vinje var kritisk til «Bogmaalet» og mente telemarksdialekten sto nærmest «[[Norrønt|Oldnorsk]]» av alle bygdemål.<ref name="Vesaas" /> Han kunne imidlertid ikke [[gammelnorsk]], og syntes ikke han hadde gode nok forutsetninger for å skrive Ivar Aasens landsmål.{{tr}} Vinje hadde stor respekt for Aasen og hans arbeid.<ref name="Vesaas" /> Etter embetseksamen begynte Vinje å gå på forelesninger i [[norrønt]] hos [[Jakob Rudolf Keyser|Rudolf Keyser]]. På samme tid ga han seg igjen i kast med [[filosofi]]ske og naturvitenskapelige studier. Han drøftet språkspørsmålet med Aasen, og i oktober 1858 var han rede til å gå i gang med [[ukeblad]]et ''[[Dølen]]''. Resten av livet levde han for dette bladet, som han for det meste skrev selv, hjulpet av Aasen og unge studenter. Etter to år måtte han riktignok inntil videre oppgi ''Dølen'' på grunn av økonomiske tap, og fordi bladarbeidet lot til å være til hinder for å få de juridiske postene han hadde søkt. Med det sterkt personlige ukebladet ''Dølen'' fra 1858 satte Vinje et skille i utviklingen av norsk journalistikk. I ''Dølen'' var han sin egen herre. Mange av diktene hans er offentliggjort i ''Dølen''. Iblant kom bladet ut uregelmessig, men så kunne det komme en hel bok, slik som ''Ferdaminni frå sumaren 1860'' ([[Ferdaminne]]), et høydepunkt i ''Dølen''s historie. ''Dølen'' tok pause mens Vinje var på sin reise til [[Trondheim]] for å se [[Karl XV]] krones.<ref name="Vesaas" /> ''Dølen'' fyller samlet fire bind i en utgave fra 1970–73 med tresnitt av [[Terje Grøstad]]. Som journalist er Vinje kjent for sitt berømte «Tvisyn». Han kunne på en gang se både retten og vrangen på «livsens vev», som han gjerne sa, eller han kunne le med ett øye og gråte med det andre. Vinje hadde stor glede av å bruke norske ord og satte [[fremmedord]] i [[parentes]] bak, for eksempel «Flogvit (Geni)» og «Tverrdømi ([[paradoks|Paradox]])».<ref name="Vesaas" /> Ivar Aasen understreker at Vinje hadde mot til å kjempe for en god sak, selv om det skapte ubehageligheter for ham selv, og skrev blant annet: :::«Han var ikke plaget af denne [[frykt|Frygtsomhed]] og Blyhed, som ofte er til Besvær for unge Mænd af Bondestanden, naar de komme ud i en videre Kreds; tvertimod optraadte han i Skrift og Tale med en saadan Djærvhed, at det af og til vagte Ængstelse hos hans Venner og Uvilje paa visse andte Steder. Hans Virksomhed blev derfor forskjellig bedømt og tildeels behandlet med [[hån|Spot]] og Ringeagt; men man kan ikke sige at hans Modstanderes Stridsmaade var bedre end hans egen» (Ivar Asen: ''Skrifter i Samling b. II, 1912, s.210). Vinje skrev til sammen rundt regnet 250 dikt. Av disse var mer enn halvparten refleksjonslyrikk. Det øvrige er [[sentrallyrikk]] og naturlyrikk. Men grensene mellom de ulike kategoriene kan imidlertid være flytende. Døme på refleksjonslyrikk: :::Kunnskap skal styra Riki og Land, :::og Yrkje skal Baaten bera, :::og Ingen maa vera ein Styresmann, :::som ikkje ein Mann kan vera. (I ''Dølen'' 3. april 1859)) Døme på sentrallyrikk: :::Det fyrste du hever at gjera Mann, :::det er at døy, :::naar ikkje lenger du elska kann :::den fagre Møy. (I ''Dølen'' 10.09. 1859) Døme på naturlyrikk: :::No ser eg atter slike Fjøll og Dalar, :::som deim eg imin fyrste Ungdom saag, :::og sama Vind den heite Panna svalar; :::og Gullet ligg på Snjo, som fyrr det laag :::Det er eit Barnemaal, som til meg talar, :::og gjer meg tankefull, men endaa fjaag. :::Med Ungdomsminni er den Tala blandad: :::Det strøymer paa meg, so eg knapt kan anda. (Av «Ved Rundarne» i ''Ferdaminni fraa sumaren 1860'')<ref>Jf. [[Leif Mæhle]] 2009: ''Diktarar på leiting : Litterære studiar og artiklar''</ref> === Aasens minnedikt === I det diktet Aasen skrev til minne om Vinje, taler han om gutten fra «Vinje-grend» som strebet mot «større ljos», om hans kunnskapstørst og formidlingsglede, og avslutter med å spå om at Vinjes «song» (lyrikk) vil leve blant folk. :::Det mål han ræddest fyre skam :::og seg i skuggen smette, :::det bar han fritt i ljoset fram :::og rett mot urett sette. :::Men år og dagar gingo fort, :::og nær mun enden vera. :::Han tyktest hava litet gjort :::mot alt han vilde gjera. :::Eit stig på vegen fram var nått, :::og betre hug var vaknad, :::då seig han ned og tagnad' brådt, :::og vida vardt han saknad. :::No stend eit minne på hans grav, :::og mange var dei hender, :::som beining til det minne gav :::i landsens vide grender. :::Eit annat minne er hans song, :::som vidt ikring vil finnast; :::og millom folket mangein gong :::vil namnet ''Vinje'' minnast (Sitert etter Ivar Aasen: ''Millom bakkar og berg I utval ved Magne Myhren'') [[Fil:Vinjefurua kittelsen.jpg|thumb|Karikaturen «Vinjefurua» av [[Theodor Kittelsen]], 1907.]] === Folkelig væremåte === Vinjes korthugne stil fikk Bjørnson til å skrive om hans «[[Punktum]]raseri» og «Hakkemadstil» (i ''[[Morgenbladet]]'' 15/1854).<ref>[https://issuu.com/detnorskesamlaget/docs/ferdaminne] Vinje: ''Ferdaminne'' (s. 8)</ref> Vinjes [[motto]] var «''Det er saa viktig aa kosa seg!''»<ref>[https://web.archive.org/web/20140722133522/http://www.dagsavisen.no/kultur/sommerens-heteste-fjellfest/] Mode Steinkjer: Fra festivalen «Vinje-rock», ''[[Dagsavisen]]''</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon