Redigerer Aérospatiale-BAC Concorde (avsnitt)

==Operativ historie==
Air France og British Airways' første kommersielle flygninger med Concorde fant sted den [[21. januar]] [[1976]] på rutene [[London]] – [[Bahrain]] og [[Paris]] – [[Rio de Janeiro]] (via [[Dakar]]). Planen var opprinnelig at jomfrurutene skulle gå til [[New York]], men USA hadde noen måneder før flytypens kommersielle inntog bannlyst Concorde-operasjoner i landet, hovedsakelig grunnet klager på supersoniske smell som oppstår når fly bryter lydmuren. Kongressen gav likevel Concorde tillatelse til å trafikkere [[Washington Dulles internasjonale lufthavn]], og både Air France og British Airways startet flygninger dit senere samme år. 22. november 1977 kunne begge selskapene starte supersoniske flygninger til [[John F. Kennedy internasjonale lufthavn]] utenfor New York.<ref>Orlebar side 90 og side 234</ref>

[[Fil:Queen Elizabeth II and Prince Philip disembark from a British Airways Concorde.jpg|thumb|right|[[Elizabeth II av Storbritannia|Dronning Elizabeth II]] og [[Philip, hertug av Edinburgh|Prins Philip]] på vei ut av en av British Airways' Concorde.]]
[[Fil:Singapore Airlines Concorde Fitzgerald-1.jpg|thumb|G-BOAD var en periode malt i Singapore Airlines farger på den ene siden og British Airways på den andre.]]
I [[1977]] startet British Airways et samarbeid med [[Singapore Airlines]] på sine Concorde-operasjoner til [[Singapore]]. Denne ruten ble for øvrig nedlagt få år senere grunnet gjentatte støyklager fra den [[Malaysia|malaysiske]] stat, samt restriksjoner fra [[India]] på supersonisk fart over landet. Støy fra den supersoniske farten på flyet skapte også problemer på andre ruter, for eksempel Air Frances Paris – [[Mexico by]], hvor flyet var tvunget til å holde lav fart over USA.

[[Braniff International Airways]] leide ti Concorder mellom [[1978]] og [[1980]], fem fra begge de to operatørene av typen, men disse ble ikke lakkert i selskapets farger. Flyene ble brukt på innenriksruter i USA, men det viste seg at dette ikke var lønnsomt for Braniff. Fremtiden til Concorde begynte nå å se mørk ut. Den britiske staten, som sterkt subsidierte driften av flytypen, tapte mer og mer penger på operasjonene, og sterke krefter innad i regjeringen ønsket å legge ned prosjektet fullstendig. Den britiske staten solgte i mars 1984, etter 18 måneders forhandlinger, eierskapet sitt i Concorde til British Airways for 16,5 millioner pund.<ref>Orlebar, side 100 og side 235</ref>

===Leasingavtaler===
[[Singapore Airlines]] samarbeidet med British Airways på 70-tallet. Concorde hadde ikke tillatelse til å lande på John F. Kennedy-lufthavnen utenfor New York på denne tiden, og Air France og British Airways lette derfor etter nye ruter å benytte Concorde-flåten på. British Airways fant ut at det mest lukrative markedet foruten USA fantes i [[Asia]], og da spesielt tidligere britiske [[koloni]]er som [[Singapore]] og [[Hongkong]]. De første forsøkene ble gjort i [[1976]] med en rute fra London til Singapore via [[Bahrain]]. Satsingen var ingen stor suksess, siden flyruten gikk over mange landområder, noe som gav restriksjoner på supersoniske flygninger. British Airways brukte 9 timer på ruten, medregnet mellomlandingen i Bahrain. Flyet som ble benyttet på ruten, G-BOAD ble malt i Singapore Airlines' fargeskjema på venstre side, mens det hadde British Airways' på høyre.<ref>Orlebar, Chris: The Concorde Story (7. utgave, 2011) s. 91(bilde s. 92)"... (G-BOAD) , being painted in Singapore livery on the left-hand side, and in BA colours on the right. This was the first and, by 1990, the only Concorde to have appeared in colours of an airline other than those of Air France or BA."</ref>
[[Braniff International Airways]] leide ti av Air France og British Airways sine Concorder i [[1979]]. Disse ble brukt på ruter mellom [[Dallas]] og [[Washington D.C.]]. Det var Air France og British Airways-mannskap som opererte segmentet mellom Europa og USA, mens Braniffs eget mannskap avløste dem ved ankomst i USA, og fløy videre mellom de to byene.

[[Federal Aviation Administration|FAA]] (USAs luftfartsverk) ville ikke gi Concorde tillatelse til å fly innenriks i landet så lenge flyene ikke var registrert i USAs luftfartøysregister. Denne restriksjonen ble unngått ved at flyet ble «omregistrert» ved ankomst i USA, og det franske eller britiske registreringsmerket ble tapet over, og erstattet med et amerikansk. Braniff ga opp samarbeidet i [[1980]]. Interessen var lav fra starten av, og kabinfaktoren var ikke høy nok til å forsvare utgiftene ved drift av flytypen.{{tr}}

===Destinasjoner===
Ettersom driftskostnadene til Concorde-flyene var meget høye, ble flytypen i hovedsak benyttet på ruter med et høyt businessegment-belegg. Selv om flere forskjellige destinasjoner ble trafikkert av flytypen ved testing eller charterflygninger, var det bare noen få som ble trafikkert på regulær rutebasis:<ref name="aerospaceweb-ruter" />

====Air France====
[[Caracas]], [[Dallas]], [[Dakar]], [[Mexico by]], [[New York]], [[Rio de Janeiro]], [[Washington D.C.]].

====British Airways====
[[Barbados]], [[Bahrain]], [[Dallas]], [[Miami]], [[New York]], [[Singapore]], [[Toronto]], [[Washington D.C.]]