Redigerer Øye (avsnitt)

== Øyet hos virveldyr ==
Virveldyr har primært minst tre øyne, et på hver side fremme på [[neurokraniet]], samt et såkalt panneøye eller [[parietaløye]]/[[pinealøye]] midt i pannen. Dette er fremdeles synlig som et lysfølsomt organ blant flere arter innen alle virveldyrklasser, med unntak av [[fugler]] og [[pattedyr]] hvor det uten unntak, er modifisert til en kjertel kalt [[pinealkjertel]]en.

=== Øyet hos pattedyr ===
Øyet hos andre [[pattedyr]] har en lik oppbygning som øyet hos [[mennesket]], det er kulerundt og har samme anatomi. Noen pattedyr har bedre syn enn mennesket, særlig det å se når det er svakt lys, nattsyn.

=== Øyet hos fugler ===
Øyet hos [[fugler|fuglene]] har i motsetning til øyet hos pattedyr ikke en rund form, men er forstørret og avflatet inne i hodet, som en omvendt [[trakt]]. Dette gir mindre bevegelsesfrihet, men desto bedre syn. En ring av små bein rundt hvert øye gir feste for øyemuskler.

Fugleøyet ser ut til å være det best utviklete av alle virveldyrøyne. Selv om de er utstyrt med både et øvre og et nedre [[øyelokk]], benytter de fleste en [[blinkhinne]] ved blunking. Blinkhinnen beskytter øyet under flyging, og fungerer både som [[solbriller]] og beskyttelse mot vær og vind. Hos dykkende fugler kan den til og med brukes som dykkerbriller som bidrar til skarpt syn under vann, i tillegg til at disse fuglene ofte har en svært fleksibel linse som kan krummes nok til å se skarpt både i vann og i luft.

[[Ugler]] er en av de få gruppene som blunker på samme måte som pattedyr. Fugler har er to [[fovea]] på netthinnen, i motsetning til mennesket, som bare har en. Dagaktive fugler kan dessuten oppfatte [[ultrafiolett]] og [[polarisert]] lys.

=== Øyet hos fisker ===
Øynene til [[slimåler]] er rudimentære og mangler linse. At noen av artene har mer utviklete øyne enn andre forteller at de dårlig utviklete øynene er en sekundær egenskap og en tilpasning til de mørke havdypene hvor de holder til.