Redigerer Øst-Tyskland (avsnitt)

=== Murens fall og DDRs oppløsning ===
{{Utdypende artikkel|Tysklands gjenforening}}
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-1989-0303-027, Egon Krenz.jpg|miniatyr|[[Egon Krenz]] etterfulgte Erich Honecker, men måtte selv gå etter kort tid. {{Byline|Hartmut Reiche, 3. mars 1989}}]]

I 1989, på grunn av omfattende misnøye med lokalvalget om våren, søkte mange borgere om utreisevisum eller forlot landet ulovlig. I august samme år åpnet [[Ungarn]] grensene, og mer enn {{formatnum:13000}} østtyske borgere dro via den «grønne» grensen til [[Tsjekkoslovakia]] inn i Ungarn, og derfra videre til [[Østerrike]] og Vest-Tyskland. Utvandringen truet med å undergrave regimet, spesielt faren for å miste store deler av ungdomsgenerasjonen.<ref name="Damms28" />

Den kritiske økonomiske situasjonen i landet, som var blitt noe forbedret etter 1983, da den bayerske statsministeren [[Franz Josef Strauss]] sørget for vesttysk kreditt på en milliard [[D-Mark]],<ref name="Brigitte Kohn">{{Kilde www
 |url=http://www.br-online.de/wissen-bildung/kalenderblatt/2007/06/kb20070629.html
 |tittel=Milliardenkredit an die DDR!
 |besøksdato=2009-09-16
 |forfatter=Brigitte Kohn
 |format=
 |verk=
 |url-status=død
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090205020250/http://www.br-online.de/wissen-bildung/kalenderblatt/2007/06/kb20070629.html
 |arkivdato=2009-02-05
 }}</ref> var da prekær. Dette kombinert med skuffelse over at Honecker ikke kom til å følge [[Mikhail Gorbatsjov|Gorbatsjovs]] modell med [[perestrojka]] og [[glasnost]], men i stedet holdt fast på gamle totalitære mønstre, førte til stadig større demonstrasjoner i DDR. DDRs pompøse 40-årsfeiring virket som en provokasjon på demonstrantene. I feiringen av DDR 7. oktober 1989 var det æresgjester fra 72 land blant andre [[PLO]]-leder [[Yassir Arafat]] og [[Daniel Ortega]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bjørnsen, Bjørn | utgivelsesår = 1990 | tittel = Plutselig en dag | isbn = 8205191441 | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081000018 | side = }}</ref>

[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-1989-1104-437, Berlin, Demonstration am 4. November.jpg|miniatyr|venstre|Demonstrasjon på [[Alexanderplatz]] i Øst-Berlin [[4. november]] [[1989]] {{Byline|Deutsches Bundesarchiv, 4. november 1989}}]]

Særlig i byen [[Leipzig]] ble det arrangert enorme protesttog. [[Kurt Masur]], dirigenten for [[Gewandhausorchester Leipzig]], ledet lokale forhandlinger med regjeringen og holdt møter i konserthallen i byen.<ref>Darnton, Robert, ''Berlin Journal'' (New York, 1992, W.W. Norton) s. 98–99</ref> Demonstrasjonene førte til at Honecker ble tvunget av politbyrået til å gå av den 19. oktober 1989, og han ble erstattet av [[Egon Krenz]]. Få dager senere gikk hele DDR-regjeringen av.<ref name="Damms28" /> Den [[9. november]] ble Berlinmuren åpnet.<ref name="Damms28" /> Den [[17. november]] valgte Folkekammeret [[Hans Modrow]], tidligere førstesekretær for [[Sozialistische Einheitspartei Deutschlands|SED]] i [[Dresden]], til ny leder for Ministerrådet (statsminister). Krenz gikk snart av og ble erstattet av liberaldemokraten [[Manfred Gerlach]] mens [[Gregor Gysi]] ble partisjef.<ref name="Damms28" /> I Modrows regjeringstid ble rundebordsdiskusjonene til den andre demokratiske diskusjonsarenaen.

Stadig flere demonstranter deltok i mandagsdemonstrasjonene, og åpningen av muren førte til at SED-regimet brøt sammen. De ubevæpnede mandagsdemonstrasjonene forble fredelige. De bevæpnede organene i DDR som gjentatte ganger hadde prylt og arrestert demonstranter, avsto fra voldsbruk stilt overfor en stadig voksende menneskemengde og det faktum at SED ikke lenger hadde kontroll.

Ved det første frie valget til [[Folkekammeret]] den 18. mars 1990 fikk [[Allianz für Deutschland]], et valgforbund bestående av [[CDU (DDR)]], [[Deutsche Soziale Union|DSU]] og [[Demokratischer Aufbruch|DA]], 48,15 prosent av stemmene,<ref name="Damms28" /> ikke minst takket være Vest-CDU og [[Helmut Kohl]]s sterke engasjement til støtte for de borgerlige i DDR. Sammen med sosialdemokratene og de liberale dannet Allianz für Deutschland ny regjering med [[Lothar de Maizière]] som statsminister, og denne regjeringen innledet prosessen som førte til [[Tysklands gjenforening]] 3. oktober samme år, da DDR som stat ble oppløst og statens territorium ble en del av Forbundsrepublikken Tyskland.

Hendelsene i Tyskland, særlig DDR, i 1989/1990 omtales ofte på tysk som ''[[Wende|die Wende]]'', norsk: ''vendepunktet''.