Redigerer
Øst-Tyskland
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Murens fall og DDRs oppløsning === {{Utdypende artikkel|Tysklands gjenforening}} [[Fil:Bundesarchiv Bild 183-1989-0303-027, Egon Krenz.jpg|miniatyr|[[Egon Krenz]] etterfulgte Erich Honecker, men måtte selv gå etter kort tid. {{Byline|Hartmut Reiche, 3. mars 1989}}]] I 1989, på grunn av omfattende misnøye med lokalvalget om våren, søkte mange borgere om utreisevisum eller forlot landet ulovlig. I august samme år åpnet [[Ungarn]] grensene, og mer enn {{formatnum:13000}} østtyske borgere dro via den «grønne» grensen til [[Tsjekkoslovakia]] inn i Ungarn, og derfra videre til [[Østerrike]] og Vest-Tyskland. Utvandringen truet med å undergrave regimet, spesielt faren for å miste store deler av ungdomsgenerasjonen.<ref name="Damms28" /> Den kritiske økonomiske situasjonen i landet, som var blitt noe forbedret etter 1983, da den bayerske statsministeren [[Franz Josef Strauss]] sørget for vesttysk kreditt på en milliard [[D-Mark]],<ref name="Brigitte Kohn">{{Kilde www |url=http://www.br-online.de/wissen-bildung/kalenderblatt/2007/06/kb20070629.html |tittel=Milliardenkredit an die DDR! |besøksdato=2009-09-16 |forfatter=Brigitte Kohn |format= |verk= |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090205020250/http://www.br-online.de/wissen-bildung/kalenderblatt/2007/06/kb20070629.html |arkivdato=2009-02-05 }}</ref> var da prekær. Dette kombinert med skuffelse over at Honecker ikke kom til å følge [[Mikhail Gorbatsjov|Gorbatsjovs]] modell med [[perestrojka]] og [[glasnost]], men i stedet holdt fast på gamle totalitære mønstre, førte til stadig større demonstrasjoner i DDR. DDRs pompøse 40-årsfeiring virket som en provokasjon på demonstrantene. I feiringen av DDR 7. oktober 1989 var det æresgjester fra 72 land blant andre [[PLO]]-leder [[Yassir Arafat]] og [[Daniel Ortega]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bjørnsen, Bjørn | utgivelsesår = 1990 | tittel = Plutselig en dag | isbn = 8205191441 | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081000018 | side = }}</ref> [[Fil:Bundesarchiv Bild 183-1989-1104-437, Berlin, Demonstration am 4. November.jpg|miniatyr|venstre|Demonstrasjon på [[Alexanderplatz]] i Øst-Berlin [[4. november]] [[1989]] {{Byline|Deutsches Bundesarchiv, 4. november 1989}}]] Særlig i byen [[Leipzig]] ble det arrangert enorme protesttog. [[Kurt Masur]], dirigenten for [[Gewandhausorchester Leipzig]], ledet lokale forhandlinger med regjeringen og holdt møter i konserthallen i byen.<ref>Darnton, Robert, ''Berlin Journal'' (New York, 1992, W.W. Norton) s. 98–99</ref> Demonstrasjonene førte til at Honecker ble tvunget av politbyrået til å gå av den 19. oktober 1989, og han ble erstattet av [[Egon Krenz]]. Få dager senere gikk hele DDR-regjeringen av.<ref name="Damms28" /> Den [[9. november]] ble Berlinmuren åpnet.<ref name="Damms28" /> Den [[17. november]] valgte Folkekammeret [[Hans Modrow]], tidligere førstesekretær for [[Sozialistische Einheitspartei Deutschlands|SED]] i [[Dresden]], til ny leder for Ministerrådet (statsminister). Krenz gikk snart av og ble erstattet av liberaldemokraten [[Manfred Gerlach]] mens [[Gregor Gysi]] ble partisjef.<ref name="Damms28" /> I Modrows regjeringstid ble rundebordsdiskusjonene til den andre demokratiske diskusjonsarenaen. Stadig flere demonstranter deltok i mandagsdemonstrasjonene, og åpningen av muren førte til at SED-regimet brøt sammen. De ubevæpnede mandagsdemonstrasjonene forble fredelige. De bevæpnede organene i DDR som gjentatte ganger hadde prylt og arrestert demonstranter, avsto fra voldsbruk stilt overfor en stadig voksende menneskemengde og det faktum at SED ikke lenger hadde kontroll. Ved det første frie valget til [[Folkekammeret]] den 18. mars 1990 fikk [[Allianz für Deutschland]], et valgforbund bestående av [[CDU (DDR)]], [[Deutsche Soziale Union|DSU]] og [[Demokratischer Aufbruch|DA]], 48,15 prosent av stemmene,<ref name="Damms28" /> ikke minst takket være Vest-CDU og [[Helmut Kohl]]s sterke engasjement til støtte for de borgerlige i DDR. Sammen med sosialdemokratene og de liberale dannet Allianz für Deutschland ny regjering med [[Lothar de Maizière]] som statsminister, og denne regjeringen innledet prosessen som førte til [[Tysklands gjenforening]] 3. oktober samme år, da DDR som stat ble oppløst og statens territorium ble en del av Forbundsrepublikken Tyskland. Hendelsene i Tyskland, særlig DDR, i 1989/1990 omtales ofte på tysk som ''[[Wende|die Wende]]'', norsk: ''vendepunktet''.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon