Redigerer Æthelred II av England (avsnitt)

=== Massakrer på alle norrøne ===
* ''Se hovedartikkel, [[Massakrene på Sankt Brictiusdagen]]''

Æthelred brakte selv ulykke på seg selv og England ved «en politisk forbrytelse som Æthelred var skyldig av»,<ref name="stenton_380">Stenton (1971): ''Anglo-Saxon England'', s. 380</ref> da han beordret at alle danske menn i England skulle drepes. Massakren skulle skje den [[13. november]] [[1002]], på sankt Brictius' dag. Ingen ordre av dette slag kunne bli utført i mer enn en tredjedel av England, andre steder var de norrøne for sterke. Men en av ofrene var Gunhild Haraldsdatter, søster av den danske kongen [[Svein Tjugeskjegg]]. Det ble dokumentert i ''[[Den angelsaksiske krønike]]'' at det norrøne samfunnet i [[Oxford]] fryktet for sine liv og søkte tilflukt i kirken. Byborgerne satte fyr på kirken og alle menneskene i den ble brent levende, blant dem danskekongens søster, hennes ektemann og deres sønn.<ref name="stenton_380" /> I et [[charter]] til kirken i Oxford refererte Æthelred selv senere massakren, hvilket er et vitnemål at drapene ble husket lenge.<ref>Wigram, Spencer Robert, red. (1895): [https://archive.org/details/cartularyofmonas28sainuoft ''The cartulary of the Monastery of St. Frideswide at Oxford''], i, s. 2-9</ref>

Det er sannsynlig at det var et ønske å hevne sin søster var et hovedmotiv for Svein Tjugeskjeggs invasjon av vestlige England det påfølgende året.<ref name="stenton_380" /> Han hadde noen får år tidligere blitt kvitt sin hovedfiende i Norden, Olav Tryggvason, og indirekte ved norske jarler hadde han kontroll over Norge også, og hadde alliert seg med kongen av Sverige. Det er sannsynlig at hans flåte besto av krigere fra samtlige nordiske land, om enn antagelig flest fra Danmark.<ref name="stenton_380" /> Ved [[1004]] var Svein i [[East Anglia]] hvor han herjet [[Norwich]]. I dette året ble han møtt av en hær ledet av en adelsmann fra East Anglia, Ulfkell Snilling, og selv om Ulfkell til sist ble beseiret utenfor [[Thetford]], påførte han den danske hæren store tap, og greide nesten å ødelegge deres skip.<ref>Ulfkell eller Ulfcytels tilnavn ''Snillingr'', som synes å ha hatt betydningen «tapper», er kun bevart i norrøne kilder. Anglo-normanske kilder omtaler ham som jarl, men ingen slik tittel finnes i samtidige kilder.</ref> Den danske hæren forlot England og seilte tilbake til Danmark i [[1005]], kanskje på grunn av de tap de hadde fått i East Anglia, men kanskje også grunnet en alvorlig [[hunger]] som påvirket det europeiske fastlandet og [[De britiske øyer]] dette året.<ref name="keybes_biografi" />

Et nytt angrep det påfølgende året kom tidlig i [[1007]], men ble avverget ved å kjøpe seg fri for 36 000 pund, og for de neste to årene var England fri fra angrep. I 1008 opprettet den engelske ledelsen en ny flåte med krigsskip, organisert på nasjonal skala, men dette opplegget ble svekket da en av dens ledere selv dro i viking. Kongen og hans råd besluttet å ikke risikere den i generell aksjon. I historikeren Stenton vurdering: «Englands historie i den neste generasjonen ble faktisk bestemt mellom 1009 og 1012... det forsmedelige sammenbruddet til det engelske forsvaret førte til tap av moral som var uopprettelig.»<ref name="stenton_381-384">Stenton (1971): ''Anglo-Saxon England'', s. 381–384.</ref> En dansk hær i [[1009]], ledet av [[Torkjell Høge]] og hans bror Hemming, var den mest overveldende hær som invaderte England siden Æthelred ble konge. Den herjet England inntil det ble kjøpt fred for den enorme sum av 48 000 pund i april 1012.<ref name="stenton_381-384" />