Redigerer Norges petroleumshistorie (avsnitt)

=== Koronapandemien og petroleumsøkonomi ===
[[Koronapandemien]] i 2020 og 2021 kom til å endre arbeidsliv og reisevirksomhet på mange måter. Petroleumsforbruk, økonomi og finans ble sterkt påvirket av pandemien. 
Lavere aktivitet globalt førte til reduksjon i etterspørselen etter petroleumsprodukter og fallende oljepris.  
Da Russland i forhandlinger med Opec i mars 2020 nektet å gå med på produksjonskutt for å holde oljeprisen oppe, truet Saudi Arabia med priskrig. Dette førte til at 
oljeprisen over natten falt fra over 45 dollar til rundt 33 dollar fatet, det største prosentvise prisfallet siden Gulfkrigen.<ref name=AP200310>{{kilde avis|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Børsdramaet vil merkes i din hverdag |avis=Aftenposten |url-tilgang=abonnement |dato=10. mars 2020 |besøksdato=2021-11-09 }}</ref> 
Børsene verden over registrerte kraftige kursfall, Oslo Børs med nær 30 % i februar og mars.  Den norske kronen var også svekket til et rekordlavt nivå.<ref name=AP200313>{{kilde avis|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Største børsfall siden 2008 |avis=Aftenposten |url-tilgang=abonnement |dato=13. mars 2020 |besøksdato=2021-11-09 }}</ref>     

Smitteverntiltak og pandemi-restriksjoner ble gitt noe av skylden for store overskridelser på en rekke prosjekt, både i Nordsjøen og i Barentshavet.
Størst overskridelse hadde utbyggingen av Martin Linge, der kostnadene i 2020 viste seg å bli dobbelt så store som antatt i PUD-en.  
Feltet kom i produksjon sommeren 2021.<ref name=SA21013>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Ny milliardsmell for Martin Linge |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=13. oktober 2021 |besøksdato=2021-11-28 }}</ref>

For å avhjelpe situasjonen for både produksjonsselskap og leverandørindustrien vedtok Stortinget våren 2020 en midlertidig endring i 
skattesystemet for petroleumsnæringen. For gjennomføring av prosjekter i 2020 og 2021 ble skatten kraftig redusert, mens den ble øket omtrent tilsvarende på lang sikt.  
Samtidig ble et spesialfradrag redusert, og dette bidro til å øke skattegrunnlaget.  
Ved innføringen anslo Finansdepartementet at endringene ville gi oljeselskapene rundt 100 millioner kroner mer å rutte med i de to årene. 
Mange mente at endringene i skattesystemet ville føre til gjennomføring av samfunnsøkonomiske ulønnsomme prosjekter.  Oljenæringen på sin side hevdet at de
opprinnelige skattereglene hadde hindret gjennomføring av lønnsomme prosjekter.<ref name=AP200512>{{kilde avis|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Sanner endrer oljeselskapenes skatteregler |avis=Aftenposten |url-tilgang=abonnement |dato=12. mai 2020 |besøksdato=2021-11-09 }}</ref> 
Skatte-endringene ble fulgt av en kraftig økning i investeringene i petroleumssektoren.<ref name=SA21119>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Norsk oljeproduksjon mot «all time high» |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=19. november 2021 |besøksdato=2021-11-28 }}</ref>

Både i Norge og Brasil var Equinor i 2021 i strid med skattemyndighetene om svært store beløp.<ref name=AP210323>{{kilde avis|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Equinor i skattetvister for nær 11 milliarder |avis=Aftenposten |url-tilgang=abonnement |dato=23. mars 2021 |besøksdato=2021-11-08 }}</ref> 
I Norge dreide striden seg om internprising, det vil si hvilken pris et selskap i Equinor tar når det selger varer og tjenester til andre selskap i konsernet.
Et annet stridstema var bokføring av utgifter til forskning og utvikling.  I Brasil var selskapet i strid om [[kildeskatt]] på utbetalinger tilbake til Norge. 

I september 2021, like før stortingsvalget, meldte olje- og energiminister [[Tina Bru]] at regjeringen ville legge fram forslag om endringer i skatteregimet for 
petroleumsvirksomheten.  Bakgrunnen var et ønske om nøytral skattelegging, det vil si skattelegging som ikke endrer lønnsomheten i et prosjekt.
Ny-ordningen skulle redusere eller fjerne risiko for staten og også sørge for at skattesystemet ikke gir insentiver til ulønnsomme prosjekter. 
Leterefusjonsordningen, som var innført innført i 2005, ble avviklet. Skattesystemet skulle nå behandle inntekter og utgifter i petroleumssektoren  
når de oppstår, ved en kontantstrømskatt. Det samlede skattenivået skulle forbli uendret, 78 %.<ref name=SA210902>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Tina Bru (H): Har holdt på olje-hemmeligheten siden i fjor |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=2. september 2021 |besøksdato=2021-11-28 }}</ref>
Reaksjonene på skatte-endringene var delte:  Fremskrittspartiet og noen arbeidstakerorganisasjoner var negative, naturvernorganisasjoner var splittet i synet, 
mens bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass var positiv.  Det private analyseselskapet [[Rystad Energy]] mente at endringene ville bety lite for selskap med skattbare inntekter,
men ville ha en negativ effekt på leting utført av selskap uten et slikt inntektsgrunnlag. Utbetalinger fra staten etter leterefusjonsordningen hadde ifølge Rystad Energy vært fallende over 
flere år.<ref name=SA210904>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=- For nye felt ser dette gunstig ut |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=4. september 2021 |besøksdato=2021-11-28 }}</ref>