Redigerer Holocaust (avsnitt)

===Ansvar, planlegging og beslutning===
[[Fil:Hans Mommsen IEIS Conference Arno J Mayer -- cropped.jpg|miniatyr|[[Hans Mommsen]] (1930-2015) var en ledende tysk ekspert på holocaust og naziregimet, og ledende «funksjonalist» i Tyskland. Han mente Hitler var en svak diktator som spilte en begrenset rolle i det katastrofale tredje riket.<ref name="Boyd">Boyd, K. (Ed.). (1999). ''Encyclopedia of historians and historical writing'' (Vol. 1). Taylor & Francis.</ref> Han var en av [[Daniel Goldhagen]]s tydeligste motstandere.<ref>{{Kilde avis|tittel=Author Goes To Berlin To Debate Holocaust|url=https://www.nytimes.com/1996/09/08/world/author-goes-to-berlin-to-debate-holocaust.html|avis=The New York Times|dato=1996-09-08|besøksdato=2019-05-06|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Alan|etternavn=Cowell|side=|sitat=''It is insufficient to refer to the anti-Semitism of the perpetrators,'' Mr. Mommsen said in one of many broadsides in defense of his own research.}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Hans Mommsen, 85, Dies; Documented Volkswagen Slave Labor in Nazi Era|url=https://www.nytimes.com/2015/11/18/world/europe/hans-mommsen-studied-volkswagens-role-in-nazi-era-dies-at-85.html|avis=The New York Times|dato=2015-11-17|besøksdato=2019-05-06|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Margalit|etternavn=Fox|side=|sitat=“He [Goldhagen] does not have any understanding of the diversities within German anti-Semitism, and he does not know very much about the internal structure of the Third Reich, either,” Professor Mommsen, who often opposed Mr. Goldhagen in public debates, said of him in the Yad Vashem interview.}}</ref> {{byline|Olli Eickholt, 2013}}]]

{{Sitat|Hvis de internasjonale jødiske finansfolkene i og utenfor Europa skulle lykkes i å styrte nasjonene enda en gang ut i en verdenskrig, vil resultatet ikke bli at Jorden bolsjeviseres, og derigjennom jødedommens seier, men utslettelsen av den jødiske rase i Europa!|note=<ref>Kershaw 2009, s. 501</ref>|Den tyske diktatoren [[Adolf Hitler]] i en tale til Riksdagen, 30. januar 1939}}

Blant historikerne har spørsmålet om beslutningstaking og iverksetting vært gjenstand for den mest omfattende vitenskapelig debatten. Bakgrunnen for debatten er særlig at det ikke er påvist noen klar (skriftlig) ordre om å sette i gang utryddelsene. Et viktig skille i synet på det tredje riket går mellom «intensjonalistene» og «funksjonalistene». Intensjonalistene mener at holocaust var et resultat av en tidlig og stor plan hos Hilter og de ledende nazistene, eller i det minste at holocaust var resultat av Hitlers uttrykte ønske. Funksjonalistene mener at holocaust vokste frem inkrementelt og til dels byråkratisk på lavere nivå i statsapparatet som resultat av stadig flere anti-jødiske tiltak.<ref name="Mason" /><ref name="Moses" /><ref name="NYT1998" /> 

Fra funksjonalistenes perspektiv får man et misvisende inntrykk av den store planen ved tilbakeblikk. Blant ledende funksjonalister er [[Raul Hilberg]] og [[Hans Mommsen]]. Mommsen regnet Hitler som en svak diktator som ble drevet av omstendighetene og motstridende fraksjoner. Funksjonalistene mener at en god del av forklaringen på holocaust ligger i den kaotiske nazistaten med konkurrerende administrative enheter.<ref name="NYT1998">{{Kilde avis|tittel=Hitler's Genocide Order: 5 Days After Pearl Harbor?|url=https://www.nytimes.com/1998/01/21/world/hitler-s-genocide-order-5-days-after-pearl-harbor.html|avis=The New York Times|dato=1998-01-21|besøksdato=2019-05-05|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Alan|etternavn=Cowell}}</ref><ref name="Moses">Moses, A. D. (1998). [https://doi.org/10.1111/0018-2656.00049 Structure and agency in the Holocaust: Daniel J. Goldhagen and his critics]. ''History and Theory'', 37(2), 194-219.</ref><ref name="Mason" /> Den tyske historikeren [[Christian Gerlach]] tror at hensikten med Wannsee-konferansen var å ordne opp i mangfoldet av svært ulike anti-jødiske tiltakene i Tyskland og okkuperte områder.<ref name="Zukier">Zukier, H. (2013). Diversity and Design: The “Twisted Road” and the Regional Turn in Holocaust History. ''Holocaust and Genocide Studies'', 27(3), 387-410. «The metaphor of the “twisted road” plausibly refuted the then-dominant first-generation intentionalist accounts of a “straight-and-narrow” trajectory of the Holocaust.»</ref> Ifølge Mommsen var ikke Hitlers ide om å drepe jødene tilstrekkelig til å sette i gang eller styre det store prosjektet: Flere deler av den tyske eliten og «servilt tjenestevillige» lavere tjenestemenn måtte mobiliseres ut fra egeninteresse.<ref name="Mason" /> Funksjonalismen har vært kritisert for å overse enkeltpersonenes ansvar og skyld for forbrytelsene. [[Karl Dietrich Bracher]] advarte i 1976 mot at dette kunne lede til en bagatellisering av nazismen og at barbariet 1933-1945 som moralsk problem ble glemt.<ref name="Bessel" />

Historikerne er stort sett enige om at det foregikk en kumulativ radikalisering innad i regimet. Innad i nazistaten og -partiet var det tautrekking om ansvaret for «jødesaker» noe som førte til stadig mer radikale anti-jødiske tiltak. Det var konkurranse om å markere seg selv innenfor ''Judenpolitik'' fordi dette ga makt og prestisje.<ref name="Mason" />

====Tidspunkt====
Timothy Snyder tror at Tysklands tilbakeslag i [[slaget om Moskva]] og USAs inntreden i krigen  ved [[angrepet på Pearl Harbor]] medvirket til opptrapping av massedrapene dra desember 1941.<ref name="Snyder2015" /> Med Tysklands krigserklæring mot USA (11. desember) var det en virkelig verdenskrig. Den tyske historikeren Christian Gerlach mener at den prinsipielle beslutningen om å drepe alle jødene ble tatt mellom 7. og 14. desember 1941, før [[Wannsee-konferansen]].<ref>Gerlach, C. (1998). The Wannsee Conference, the Fate of German Jews, and Hitler's Decision in Principle to Exterminate All European Jews. ''The Journal of Modern History'', 70(4), 759-812.</ref> 

Ifølge [[Christopher Browning]] var den tyske euforien ved den raske fremrykkingen sommeren 1941 den avgjørende drivkraften bak holocaust: Browning tror at Hitler i løpet av juli 1941 bestemte seg for å utrydde jødene i Sovjetunionen, mens beslutningen om å drepe jødene i resten av Europa ble tatt i oktober.<ref>{{Kilde avis|tittel=Observer review: The Origins of the Final Solution by Christopher Browning|url=https://www.theguardian.com/books/2004/may/23/historybooks.features1|avis=The Observer|dato=2004-05-22|besøksdato=2019-11-17|issn=0029-7712|språk=en-GB|fornavn=Neal|etternavn=Ascherson|sitat=It was the sense that they were invincible which persuaded the Nazis that the genocide of Soviet Jews, which they were already carrying out, could be extended to the Jews of every nation they controlled.}}</ref><ref name="Browning1994">{{Kilde artikkel|tittel=The Nazi Decision to Commit Mass Murder: Three Interpretations: The Euphoria of Victory and the Final Solution: Summer-Fall 1941|publikasjon=German Studies Review|doi=10.2307/1431894|url=http://www.jstor.org/stable/1431894|dato=1994|fornavn=Christopher R.|etternavn=Browning|serie=3|bind=17|sider=473–481|issn=0149-7952|besøksdato=2019-11-18}} </ref>

[[Eberhard Jäckel]] og [[Daniel Goldhagen]] er kjente intensjonalister. Goldhagen og [[Richard Breitman]] har antatt at Hitler tok beslutningen om utryddelse en gang tidlig i 1941 før de storstilte massakrene begynte senere samme år.<ref name="Mason" /><ref name="Moses" /><ref name="NYT1998" /><ref name="Koch" /> [[Alan Bullock]] mener Hitler selv unnfanget ideen om å drepe jødene og at Himmler umulig kunne gjort dette på egen hånd uten Hitlers godkjenning.<ref>[[#Bullock|Bullock (1957)]], s.504-505</ref> Breitman mener at Hitler hadde en gammel og fastspikret ide om folkemord på jødene, mens de konkrete strategiene og planen for massemord ble utviklet operativt.<ref name="Feingold" />

[[Yitzhak Arad]] mener at Einsatzgruppen at ordren om å drepe alle jøder kom til noen uker etter invasjonen av Sovjetunionen. Ifølge Arad skjedde opptrappingen etter møte mellom nazitoppene og Hitler 16. juli der temaet var administrasjonen og fremtiden for de erobrede områdene; og ordren om å drepe alle jødene ble overbragt muntlig fra Himmler til SS-enhetene i erobrede områder i løpet av andre del av juli 1941.<ref name="Arad2005" />

====Mangel på dokumentert skriftlig ordre====
Det er stadig uklart og omstridt hvem som sommeren 1941 egentlig ga ordren om å trappe opp massedrapene på østfronten til også å omfatte kvinner og barn, eksakt når ordren ble gitt og hvordan ordren kom frem til drapskommandoene.<ref name="Kay" /> Himmler møtte Hitler 18. desember og noterte at møtet blant annet handlet om jødespørsmålet og at jødene skulle utryddes som partisaner.<ref name="NYT1998" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/a/65435339|tittel=Hitler ga ordren om drapene|besøksdato=2019-05-05|dato=1998-01-20|fornavn=Asbjørn|etternavn=Svarstad|språk=no|verk=Dagbladet.no}}</ref> [[Alan Bullock]] antar at drap på jødene var et tema under de hemmelige samtalene under fire øyne mellom Hitler og Himmler. Det finnes ingen notater fra samtalene.<ref>[[#Bullock|Bullock (1957)]], s.504-505</ref> 

{{Sitat|Hitlers rolle når det gjaldt  å fatte beslutningen, eller beslutningene, kan ikke rekonstrueres nøyaktig. Man har ikke funnet noen skriftlig ordre. Det er nesten sikkert at ingen noen gang vil bli funnet. Men man kan se Hitlers fingeravtrykk overalt når det gjelder den endelige løsning'. [...] Uten Hitler ville 'den endelige løsning' ha vært utenkelig.|note=<ref>Kershaw 2009, s. 505</ref>|Den britiske historikeren [[Ian Kershaw]] i boken ''Skjebnevalg''}}

Det finnes lite skriftlig dokumentasjon om beslutningstaking og iverksetting. Himmler og hans nærmeste medarbeidere bestrebet seg på hemmelighold og unngikk skriftlige ordrer. Det som fantes av skriftlig materiale ble forsøkt ødelagt mot slutten av krigen. Kurt Daluege ga ordre om å ikke nevne konkret antall henrettede over radio av frykt for at det kunne bli avlyttet av britisk etterretning.<ref name="Mason" /><ref>{{Kilde avis|tittel=Jews massacred in Holocaust test-run|avis=The Independent|url=https://www.independent.co.uk/news/jews-massacred-in-holocaust-test-run-1262490.html|besøksdato=2018-11-16|etternavn=|fornavn=|dato=20. mai 1997|side=|språk=en-GB|sitat=}}</ref> 

Høyreradikale holocaustfornektere som [[David Irving]] har utnyttet mangelen på skriftlige bevis for overordnet plan og ordre til å bagatellisere Hitlers rolle.<ref name="NYT1998" />

====Særtrekk ved den nazistisk staten====
Den tyske staten under nazistene var preget av konkurranse mellom ulike bastioner innenfor statsapparatet og var til en viss grad preget av «autoritært anarki» snarere enn den monolittisk «førerstaten» som nazistenes propaganda ga inntrykk av.<ref>[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 44</ref>

Ifølge [[Ian Kershaw]] dikterte ikke Hitler alle aspekter av tysk politikk, i stedet arbeidet statsapparatet med å tolke og oppfylle Hitlers ønsker («working towards the Führer»). Hitlers ordrer, «Führerbefehle», ble ofte gitt i form av tilsynelatende uvesentlige eller krytptiske bemerkninger, men var viktig for den indre krets for eksempel [[Martin Bormann]] som tok notater. Statsapparatet i det tredje riket var til dels fragmentert i konkurrerende fraksjoner og med uklare kommandolinjer - et «føydalt anarki» ifølge Kershaw.<ref name="Guardian2011">{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/culture/2011/aug/17/ian-kershaw-life-writing-interview|tittel=A life in writing: Ian Kershaw|besøksdato=2018-11-09|dato=2011-08-17|fornavn=Stephen|etternavn=Moss|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> <ref>Kershaw, I. (1993). [https://doi.org/10.1017/S0960777300000382 ‘Working Towards the Führer.’Reflections on the Nature of the Hitler Dictatorship]. ''Contemporary European History'', 2(2), 103-118.</ref> Holocaust ble gjennomført av ulike og delvis koordinerte deler av statsapparatet, og disse forskjellige grenene av apparatet var misunnelige på og konkurrerte til dels med hverandre. Auschwitz ble drevet [[SS-Wirtschafts- und Verwaltungshauptamt]] (SS' økonomiske avdeling), [[Odilo Globocnik]] var SS- og politisjef som i forbindelse med [[Aksjon Reinhardt]] tok ordre direkte fra Himmler og på østfronten ble drapene utført av Einsatzgruppen.<ref name="Mason" />

====Dokumentasjon av planer og ordrer====
[[Fil:Bundesarchiv Bild 192-141, KZ Mauthausen, Himmler begrüßt unbekannten SS-Mann.jpg|miniatyr|Heinrich Himmler var den sentrale lederen for konsentrasjonsleirene og massedrap på jødene. Her under besøk i [[Mauthausen-Gusen konsentrasjonsleir|Mauthausen]]. [[Ernst Kaltenbrunner]] delvis skjult av Himmler. {{byline|Bundesarchiv, Bild 192-141 / CC-BY-SA 3.0 }}]]
Historikerne har forsøkt å rekonstruere ordrer og tidslinje gjennom indirekte kilder som vitnemål fra de politimennene som faktisk utførte henrettelsene. Himmlers, Heydrichs og Dalueges reiser og møter, og hendelser som fulgte i deres fotspor, gir flere holdepunkt for å rekonstruere hvordan ordrene om utryddelsen av jødene ble gitt. <ref name="Breitman" />

I oktober 1939 etter okkupasjonen av Polen beordret Hitler [[Philipp Bouhler]] og [[Karl Brandt]] til å igangsette et [[Aktion T4|program]] for [[eutanasi]] (''Gnadentot'') på  mentalt uhelbredelig syke. Ordren ble skrevet på Hitlers eget brevpapir og tilbakedatert til 1. september. Hitlers ordre av 24. august 1941 er også sikkert dokumentert.<ref name="Mason" />

[[Franz Walter Stahlecker]]s rapporter om Einsatzgruppens virksomhet er et særlig viktig og detaljert dokumentasjon om holocausts tidlige fase. Stahlecker leverte sin første rapport 15. oktober 1941 og der noterte han at i henhold til den grunnleggende ordren ble målet om fullstendig fjerning av jødene iverksatt besluttsomt med alle midler. Stahlecker noterte at det «for øyeblikket» ikke var mulig å utslette jødene uten spor. [[Arthur Nebe]] i Einsatzgruppe B noterte at en løsning på jødeproblemet mens krigen pågår er upraktisk i denne regionen fordi det bare kan løses ved forflytning på grunn av det overveldende antallet jøder.<ref>Headland, R. (1992). ''Messages of Murder: A Study of the Reports of the Einsatzgruppen of the Security Police and the Security Service, 1941-1943.'' Fairleigh Dickinson Univ Press.</ref>{{rp|199}} 

[[Fil:Carta Göring.JPG|miniatyr|Brev fra den tyske riksmarksalk [[Hermann Göring]] til rikssikkerhetssjef [[Reinhard Heydrich]] datert juli 1941, der Göring ønsker en hovedplan for ''Endlösung der Judenfrage'' («[[den endelige løsningen]] på [[jødespørsmålet]]») og lover full støtte til tiltakene.<ref>https://www.ushmm.org/wlc/en/article.php?ModuleId=10007112</ref> Brevet var trolig utformet av Eichmanns avdeling og lagt frem for Göring til godkjenning.<ref name="Overy" />]]
I mai og juni 1941 gikk det ut ordre fra Hitlers hovedkvarter om at på østfronten gjaldt ikke de vanlige reglene for behandling av sivile og krigsfanger.<ref name="Overy" />

De første ukene etter invasjonen av Sovjetunionen ble stort sett bare voksne jødiske menn (i stridsdyktig alder) drept av Einsatzgruppen. [[Yitzhak Arad]] mener at dette styrker hypotesen om at ordren til Einsatzgruppen før invasjonen var begrenset til å drepe menn og at ordren om å drepe alle jøder kom til noen uker etter invasjonen.<ref name="Arad2005">Arad, Y. (2005). [https://www.zfo-online.de/index.php/zfo/article/view/2474 The Murder of the Jews in German-Occupied Lithuania (1941–1944)] {{Wayback|url=https://www.zfo-online.de/index.php/zfo/article/view/2474 |date=20181114060237 }}. ''Zeitschrift für Ostmitteleuropa-Forschung/Journal of East Central European Studies'', 54(1), 56-79.</ref> Einsatzkommando 9 fikk trolig ordren om å inkludere kvinner og barn i massedrapene i slutten av juli 1941. Einsatzkommando 9 var den første enheten som begynte systematiske drap også på kvinner og barn, en endring som indikerte at et totalt folkemord var i gang.<ref name="Kay" />{{rp|413-416}} 

Göring hadde 31. juli 1941 et møte med Heydrich. Dette møtet var trolig på Heydrichs initiativ fordi han trengte Görings signatur. De pågående massakrene bak østfronten hadde fått et slikt omfang at Heydrich trolig måtte involvere større deler av statsapparatet der lederne ventelig ikke ville medvirke uten klar, skriftlig tillatelse fra toppledelsen.<ref name="Mason" />{{rp|549}}

Heydrichs retningslinje for sovjetiske krigsfanger av 17. juli 1941 innebar at alle jøder i krigsfangeleirer skulle skilles ut og henrettes, retningslinjen omfattet jødiske sivile som var internert i krigsfangeleir. I mange sovjetiske byer ble alle menn i «militær alder» (16 til 45 eller 60 år) internert av Wehrmacht og Einsatzkommandoene hadde oppdrag fra Heydrich om å skille ute jøder og andre «utålelige politiske elementer» fra disse.<ref name="Kay" />{{rp|414}}

[[Otto Ohlendorf]], leder for Einsatzgruppe D, fortalte i retten etter krigen at Himmler briefet lederne for Einsatzgruppen tidlig i juni 1941 at en viktig oppgave var å eliminere jøder - menn, kvinner og barn. Ohlendorfs vitnemål kan ha vært en del forsvarsstrategien ved rettsoppgjøret. Det er nokså sikkert at Heydrich 17. juni 1941 briefet lederne for drapskommandoene og noen andre (30-40 personer til sammen) om fjerning av jødene i Sovjetunionen - Heydrich snakket i generelle vendinger. Heydrich beskrev østjødene som «bolsjevismens intellektuelle reservoar».<ref name="Breitman" /> 
[[Fil:Martin Sandberger.jpg|miniatyr|[[Martin Sandberger]] (1911-2010) hevdet ved rettsoppgjøret at Hitler selv hadde utstedt ordren om å drepe jøder, sigøynere og kommunistfunksjonærer av sikkerhetsgrunner. Sandberger ble dømt til døden, benådet og sluppet ut i 1958. Sandbergers far var produksjonssjef hos [[IG Farben]].]]
Einsatzgruppene samarbeidet med Wehrmacht bak østfronten. Det var ikke opplagt at Wehrmacht ville være samarbeidsvillig. Flere rapporter fra Einsatzgruppe B viser til samarbeid med Wehrmacht. [[Arthur Nebe]] noterte at alle avdelinger av Wehrmacht anerkjente og støttet Nebes Einsatzgruppes aktiviteter.<ref name="Kay" />{{rp|417}}