Redigerer Bergen (avsnitt)

=== Stridigheter ===
[[Fil:BloemVaagen1665.jpg|miniatyr|[[Slaget på Bergens våg]]]]
Under [[Borgerkrigstiden|borgerkrigen i Norge]] (1130–1240) var Bergen en svært sentral krigsarena. I [[Angrepet på Bergen 1135|Angrepet på Bergen i 1135]] nedkjempet og lemlestet kong [[Harald Gille]] sin nevø og samkonge [[Magnus Blinde|Magnus Sigurdsson]]. I [[1136]] ble Harald Gille selv drept her av [[Sigurd Slembe]]s menn. I [[1155]] ble [[Sigurd Munn]] drept i kamper mot sin halvbror [[Inge Krokrygg]]. Ved [[Slaget i Bergen 1181|slaget i Bergen i 1181]] nedkjempet [[birkebeinerne]] en bondehær fra Hordaland, og senere samme år ble det utkjempet et stort sjøslag mellom Magnus Erlingsons og [[Sverre Sigurdsson]]s flåter ved [[Nordnes]]. Ytterligere krigshandlinger inntraff i byen under [[kuvlungene]]s reisning mot kong Sverre i slutten av [[1180-årene]], og [[øyskjeggene]]s reisning i [[1190-årene]]. Under «Bergenssommeren» i [[1198]] ble det utkjempet flere slag i Bergen mellom birkebeinere og [[Baglerne|baglere]], og ytterligere kamper mellom disse fant sted ved [[Slaget i Bergen 1206|slaget i Bergen i 1206]], som ble et avgjørende vendepunkt i favør av birkebeinerne.

I [[1393]] og [[1428]] ble byen plyndret av [[Vitaliebrødrene]] (tyske sjørøvere) på oppdrag av hanseatene, og da disse reutrnerte for å plyndre byen på ny året etter, ble de møtt av Norges siste [[leidang]]sflåte i [[Slaget ved Bergen 1429|slaget ved Bergen i 1429]]. I [[1455]] stormet og ødela hanseatene [[Munkeliv kloster]], og drepte både høvedsmann og biskop. I [[1556]]–[[1558]] tuktet lensherren [[Christoffer Valkendorf]] på Bergenhus hanseatene og håndverkerne i byen.

Ved [[slaget på Bergens våg]] i [[1665]] søkte en nederlandsk handelsflåte som ble jaget av engelske krigsskip tilflukt i Bergens nøytrale havn. Garnisonen på Bergenhus jaget engelskmennene på flukt etter et blodig sjøslag. I [[1765]] ble byen rammet av voldelige opptøyer, den såkalte [[strilekrigen]], da rundt 2000 rasende bønder fra Nordhordland kom til Bergen for å protestere mot en ny ekstraskatt. I [[slaget ved Alvøen]] i [[1808]] ble det utkjempet et sjøslag mellom en norsk flåte og en engelsk fregatt som jaget et nederlandsk kaperfartøy som hadde kommet til byen for reparasjon, og endte med at engelskmennene ble jaget på flukt. I [[1868]] ble Bergen rammet av voldelige opptøyer kalt ''potetkrigen'', en dyrtidsdemonstrasjon anført av fattige arbeidere som ble nedkjempet av militæret med hjelp fra [[borgervæpning]]en.

I [[1940]] kom tyskerne sjøveien og invaderte byen med en landgangsstyrke på 1&nbsp;900 mann. Motstanden fra fortene på [[Bergen festning]], Lerøy fort, [[Kvarven fort]] og Hellen fort mislyktes grunnet utdatert og defekt krigsmateriell. I [[Eksplosjonen på Vågen]] i [[1944]] eksploderte det tyske ammunisjonsskipet «Voorbode» ved Festningskaien i Bergen med 120 tonn ammunisjon om bord. Eksplosjonen var så kraftig at 131 hus forsvant, 117 hus måtte kondemneres, 45 hus ble sterkt skadet og 3500 bygninger lettere skadet. I tillegg ble 98 mennesker drept og 4800 såret. Samme år ble byen rammet av [[bombingen av Laksevåg]], et britisk bomberaid mot den tyske ubåtbunkeren på Laksevåg. 152 fly deltok i raidet som slapp 1432 bomber over området, de fleste rammet sivile mål. 191 sivile ble drept, inklusive 61 skolebarn på Holen skole som ble truffet.