Redigerer Norge under andre verdenskrig (avsnitt)

=== Utenlandske krigsfanger og slavearbeidere ===
{{Utdypende artikkel|Sovjetiske fanger i Norge under andre verdenskrig}}
{{Utdypende artikkel|Jugoslaviske fanger i Norge under andre verdenskrig}}
{{Utdypende artikkel|Okkupasjonsmaktens fangeleirer og fengsler i Norge}}
Sovjetiske og jugoslaviske fanger ble brukt som slavearbeidere på «[[Blodveien]]» og Nordlandsbanen. Historikeren [[Pål Nygaard]] mener det bare er en halv sannhet at NSB og Vegvesenet ble tvunget til samarbeidet, og det var ingen gransking av etatene etter krigen. De jugoslaviske fangene (som Vegvesenet brukte) ble ansett som politiske fanger og underlagt SS'. Jugoslavene arbeidet på Elsfjord-Korgen strekningen, på Bjørnefjellveien og på veien mellom Karasjok og Finland. Firma som Veidekke og Hesselberg samarbeidet med okkupasjonsmakten. Også i lettmetallindustrien var det tvangsarbeidere. Norsk Hydro hadde nært samarbeid med [[IG Farben]] som var en viktig del av den tyske krigsindustrien. Historikeren [[Anette H. Storeide]] mener Norsk Hydro samarbeidet med okkupasjonsmakten av pragmatiske grunner. Det såkalte [[Oslo-konsortiet]] fikk etter krigen beholde Hydro-aksjene og gevinsten. [[Marianne Neerland Soleim]] mener norske myndigheter etter krigen bagatelliserte verdien av slavearbeidet.<ref name="Klassekampen, 27. februar 2015"/> [[Bjørn Westlie]] har i en bok (''Fangene som forsvant'', Spartacus, 2015) dokumentert at NSBs ledelse skriftlig aksepterte bruk av krigsfanger. Blant annet etterlyste NSB flere russiske fanger til Trondheim. [[Espen Søbye]] mener at NSB ikke har fortiet denne delen av krigshistorien og blant annet omtalt i NSBs jubileumsbok.<ref>Søbye, Espen: «Fanget av fortelling, ødelagt av slurv?» ''Morgenbladet'', 27. februar 2015.</ref>

Historiker Ole-Jacob Abraham mener språkproblemet er en årsak til manglende interesse for forskning på russerfangene. En annen grunn var trolig at Sovjets krigsinnsats ble nedtonet under [[den kalde krigen]] 1945–1991, som gjorde det vanskelig å fremheve hvor mye sovjetborgerne ofret. Norske historikere har hatt et nasjonalt perspektiv når temaet er krigen ifølge Abraham.<ref>Ole-Jacob Abraham: [http://www.idunn.no/ht/2009/02/art07  Russarfangane – mytar, fakta og nyansar] ''Historisk Tidsskrift'' 2009:02, s. 295</ref>