Redigerer Holocaust (avsnitt)

===Den tyske historikerstriden===
I 1980-årene pågikk den tyske [[historikerstriden]] (''[[Historikerstreit]]'') med [[Ernst Nolte]] i spissen på den politiske høyresiden. Nolte mente at holocaust i ettertiden var kommet ut av proporsjoner som noe unikt og burde i stedet jevnføres særlig med bolsjevikenes overgrep etter revolusjonen og i mellomkrigstiden samt den røde hærs atferd ved fremrykking gjennom Polen og Østprøyssen. Mot dette sto folk på den politiske venstresiden blant andre [[Jürgen Habermas]] og [[Eberhard Jäckel]].<ref>Eley, G. (1988). Nazism, politics and the image of the past: Thoughts on the West German Historikerstreit 1986-1987. ''Past & Present'', nummer 121, side 171-208.</ref> [[Omer Bartov]] skrev i ''[[New Republic]]'' 29. april 1996: «Det som var – og er – uten sidestykke ved Holocaust (...) var den industrielle drepingen av millioner av mennesker i dødsfabrikker, beordret av en moderne stat, organisert av et pliktoppfyllende byråkrati, og støttet av et lovlydig, patriotisk, «sivilisert» samfunn.»<ref>Robert Gellatny: ''Lenin, Stalin og Hitler''(s. 470), forlaget Cappelen Damm, Oslo 2008, ISBN 978-82-04-12821-8</ref> Som svar til den tyske filosofen [[Ernst Nolte]] som hevdet at holocaust ikke var unikt, skrev den tyske historikeren [[Eberhard Jäckel]] i 1986 at «det nasjonalsosialistiske drapet på jøder var unikt fordi aldri før hadde en stat med autoriteten til en ansvarlig leder bestemt og annonsert at en spesifikk menneskelig gruppe, inkludert dennes gamle, kvinner, barn og nyfødte, skulle drepes så raskt som mulig og deretter gjennomført denne politikken med alle tilgjengelig statlige midler.»<ref>Maier, Charles (1988): ''The Unmasterable Past'', Cambridge: Harvard University Press, ss. 53</ref>