Redigerer Norges petroleumshistorie (avsnitt)

== Nyere tid ==
[[Fil:Remember Frigg.jpg|thumb|''Remember Frigg'', installasjon ved Oljemuseet i Stavanger]]
Nordøst Frigg var det første feltet som ble stengt inn, i mai 1993, og havbunnsrammene som var brukt til produksjonen ble fjernet i 1996.  Det langt større
Friggfeltet ble stengt i oktober 2004.  Aker Solutions fikk i oppdrag å fjerne mye av installasjonene, men 
understellet til noen av betongplattformene blir stående som kulturminner.  I 2020 er over 20 felt stengt inn, de fleste mindre felt.<ref name=NPDFAKTA/>

I 2017 var over 6000 brønner boret på norsk sokkel.<ref name=npd3>{{kilde www| url=https://www.npd.no/fakta/nyheter/generelle-nyheter/2017/6000-bronner-pa-norsk-sokkel/ |tittel=6000 brønner på norsk sokkel | utgiver=Oljedirektoratet |besøksdato=2020-03-13}}</ref>
Brønn nummer 6000 var ''31/2-Y-21 AY2H'' på Troll-feltet.

I 2019 var 88 felt i produksjon.  I tillegg var utbyggingsmuligheter for over 90 funn under vurdering.<ref name=npd4>{{kilde www| url=https://www.npd.no/fakta/nyheter/generelle-nyheter/2019/fortsatt-hoy-aktivitet-pa-norsk-sokkel/ |tittel=Fortsatt høy aktivitet på norsk sokkel | utgiver=Oljedirektoratet |besøksdato=2020-03-13}}</ref>

=== Videre strid om Lofoten ===

Høsten 2019 ble Wintershall Dea gitt tillatelse til å bore i en lisens kalt Toutatis, i området Nordland V omtrent 80 kilometer sør for Røst i Lofoten.  
Boringen ble gjennomført 7,5 kilometer fra korallområdet [[Trænarevet]] og ga igjen opphav til sterke protester fra miljøvernorganisasjoner.<ref name=AP190906>{{kilde avis|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |avis=Aftenposten |tittel=Vil fysisk stanse oljeboring |dato=2019-09-06 |url-tilgang=abonnement|besøksdato=2021-01-18 }}</ref>  
Brønnen fant litt olje, men er av Oljedirektoratet pr. januar 2021 karakterisert som «utbygging lite sannsynlig».<ref name=NPDFAKTA/>

=== 2020 - et vanskelig år for Equinor ===
I 2020 forårsaket influensapandemien et kraftig fall i oljeprisen.  Fra omkring 68 dollar fatet ved nyttår, falt prisen til under 20 dollar i april, den laveste oljeprisen siden 1999.  Prisen gikk noe opp igjen,
men den lave prisen ga motbakke for alle oljeselskapene.  Det ble et spesielt vanskelig år for Equinor, med mye negativ oppmerksomhet. Det ble kjent at selskapet hadde tapt store penger på satsing i USA, etter Equinors egne tall 161 milliarder kroner.  Equinor-sjef Eldar Sætre måtte i november møte på Stortinget til høring om tapene.<ref name=AP201104>{{kilde avis |url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Equinor blør fortsatt miliartder etter USA_eventyr  |avis=Aftenposten |url-tilgang=abonnement |dato=4. november 2020 |besøksdato=2021-04-10 }}</ref>   To branner på landanlegg fikk mange til å stille spørsmål til Equinors holdning til sikkerhet: 28. september tok det fyr i en gassturbin på Melkøya, og 4. desember brant det i metanolfabrikken på Tjeldbergodden.  På Mongstad måtte selskapet pumpe opp over {{formatnum:100000}} liter olje fra grunnen, etter at Miljødirektoratet i desember påpekte store oljelekkasjer til grunn og sjø.<ref name=AP210105>{{kilde avis |url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Equinors horrible år |avis=Aftenposten |url-tilgang=abonnement |dato=5. januar 2021 |besøksdato=2020-12-03 }}</ref>  Flere prosjekter rapporterte store kostnadsoverskridelser: Johan Castberg-utbyggingen med 3,4 milliarder kroner, videreutvikling av Njordfeltet med 4 milliarder kroner og Martin Linge-prosjektet med 3,6 milliarder.<ref name=AP201216>{{kilde avis |url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Kritikk av statens Equinor-styring: For lite opptatt av lønnsomhet |avis=Aftenposten |url-tilgang=abonnement |dato=16. desember 2020 |besøksdato=2021-04-10 }}</ref>

=== Iskanten ===
Striden om oljeboring i nord krystalliserte seg i 2020 i en strid om [[iskanten]].  Iskanten markerer overgangen mellom havis og åpent hav i Arktis, men er også en politisk vedtatt grense for hvor langt nord det 
skal være lov å bore etter olje.  Uenigheten om hvor den grensen burde defineres 
gikk både gjennom det politiske landskapet og gjennom regjeringens ekspertgruppe, som skulle utarbeide et faglig grunnlag for avgjørelsen.<ref name=AP200130>{{kilde avis|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Hemmelig dragkamp om iskanten |avis=Aftenposten |url-tilgang=abonnement |dato=30. januar 2020 |besøksdato=2021-01-05 }}</ref>
Ekspertene var enige om at et varmere klima hadde medført at den observerte iskanten i de siste årene hadde trukket nordover og at denne trenden ville fortsette.  Uenigheten gikk på hvilke konsekvenser dette burde få.<ref name=AP200408>{{kilde avis|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Brennhet iskant |avis=Aftenposten A-magasinet |url-tilgang=abonnement |dato=8. april 2020 |besøksdato=2021-01-05 }}</ref> 
Miljøhensyn talte for å flytte iskanten sørover, mens muligheter for petroleumsfunn var argument for å flytte grensen nordover, i tråd med de nye observasjonene.

Regjeringen Solberg la fram sitt forslag til definisjon 24. april, i 
«Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene - Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, Norskehavet, og Nordsjøen og Skagerak».
Forslaget avviste en iskant som flytter seg nordover med klimaendringene.  Grensen for oljeleting ble flyttet sørover, uten at dette skulle få
konsekvenser for gitte konsesjoner.<ref name=AP200424>{{kilde avis|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Delvis seier for Venstre, iskanten flyttes sørover |avis=Aftenposten |url-tilgang=abonnement |dato=24. april 2020 |besøksdato=2021-01-05 }}</ref>
Etter debatt i Stortinget i juni, endte det med et kompromiss: «Stortinget ber regjeringen ved eventuelle grenseoverskridende funn, nord for områder der det i dag er åpnet for petroleumsvirksomhet, 
om å raskt vurdere hvordan man best ivaretar norske interesser, herunder behovet for å starte en åpningsprosess for relevante områder.»<ref name=ST200618>{{kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2019-2020/refs-201920-06-18?m=2 |tittel=Stortinget - Møte torsdag den 18. juni 2020 |utgiver=Stortinget |besøksdato=2020-01-06}}</ref>

=== Barentshavet et tapsprosjekt? ===
I oktober 2020 ble det kjent gjennom NRK at olje- og energidepartementet i 2013 hadde visst at utvinning i Barentshavet kunne bli et tapsprosjekt, dersom oljeprisen falt med 30 %.  
Under drøfting av virksomheten i Barentshavet samme år, ble Stortinget ikke gitt denne informasjonen.  Ola Borten Moe var olje- og energiminister. 
Ifølge NRK ble informasjonen holdt tilbake for at ikke «prosjektet skulle snakkes ned».  Da nyheten ble kjent, hevdet Borten Moe at Stortinget fikk «all relevant informasjon».  Aftenposten krevde på lederplass en åpen høring 
i Stortinget for å belyse saken.<ref name=AP201030>{{kilde avis|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Ola Borten Moe bør kalles inn til åpen høring |avis=Aftenposten |url-tilgang=abonnement |dato=30. oktober 2020 |besøksdato=2021-01-05 }}</ref>

=== Koronapandemien og petroleumsøkonomi ===
[[Koronapandemien]] i 2020 og 2021 kom til å endre arbeidsliv og reisevirksomhet på mange måter. Petroleumsforbruk, økonomi og finans ble sterkt påvirket av pandemien. 
Lavere aktivitet globalt førte til reduksjon i etterspørselen etter petroleumsprodukter og fallende oljepris.  
Da Russland i forhandlinger med Opec i mars 2020 nektet å gå med på produksjonskutt for å holde oljeprisen oppe, truet Saudi Arabia med priskrig. Dette førte til at 
oljeprisen over natten falt fra over 45 dollar til rundt 33 dollar fatet, det største prosentvise prisfallet siden Gulfkrigen.<ref name=AP200310>{{kilde avis|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Børsdramaet vil merkes i din hverdag |avis=Aftenposten |url-tilgang=abonnement |dato=10. mars 2020 |besøksdato=2021-11-09 }}</ref> 
Børsene verden over registrerte kraftige kursfall, Oslo Børs med nær 30 % i februar og mars.  Den norske kronen var også svekket til et rekordlavt nivå.<ref name=AP200313>{{kilde avis|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Største børsfall siden 2008 |avis=Aftenposten |url-tilgang=abonnement |dato=13. mars 2020 |besøksdato=2021-11-09 }}</ref>     

Smitteverntiltak og pandemi-restriksjoner ble gitt noe av skylden for store overskridelser på en rekke prosjekt, både i Nordsjøen og i Barentshavet.
Størst overskridelse hadde utbyggingen av Martin Linge, der kostnadene i 2020 viste seg å bli dobbelt så store som antatt i PUD-en.  
Feltet kom i produksjon sommeren 2021.<ref name=SA21013>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Ny milliardsmell for Martin Linge |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=13. oktober 2021 |besøksdato=2021-11-28 }}</ref>

For å avhjelpe situasjonen for både produksjonsselskap og leverandørindustrien vedtok Stortinget våren 2020 en midlertidig endring i 
skattesystemet for petroleumsnæringen. For gjennomføring av prosjekter i 2020 og 2021 ble skatten kraftig redusert, mens den ble øket omtrent tilsvarende på lang sikt.  
Samtidig ble et spesialfradrag redusert, og dette bidro til å øke skattegrunnlaget.  
Ved innføringen anslo Finansdepartementet at endringene ville gi oljeselskapene rundt 100 millioner kroner mer å rutte med i de to årene. 
Mange mente at endringene i skattesystemet ville føre til gjennomføring av samfunnsøkonomiske ulønnsomme prosjekter.  Oljenæringen på sin side hevdet at de
opprinnelige skattereglene hadde hindret gjennomføring av lønnsomme prosjekter.<ref name=AP200512>{{kilde avis|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Sanner endrer oljeselskapenes skatteregler |avis=Aftenposten |url-tilgang=abonnement |dato=12. mai 2020 |besøksdato=2021-11-09 }}</ref> 
Skatte-endringene ble fulgt av en kraftig økning i investeringene i petroleumssektoren.<ref name=SA21119>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Norsk oljeproduksjon mot «all time high» |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=19. november 2021 |besøksdato=2021-11-28 }}</ref>

Både i Norge og Brasil var Equinor i 2021 i strid med skattemyndighetene om svært store beløp.<ref name=AP210323>{{kilde avis|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Equinor i skattetvister for nær 11 milliarder |avis=Aftenposten |url-tilgang=abonnement |dato=23. mars 2021 |besøksdato=2021-11-08 }}</ref> 
I Norge dreide striden seg om internprising, det vil si hvilken pris et selskap i Equinor tar når det selger varer og tjenester til andre selskap i konsernet.
Et annet stridstema var bokføring av utgifter til forskning og utvikling.  I Brasil var selskapet i strid om [[kildeskatt]] på utbetalinger tilbake til Norge. 

I september 2021, like før stortingsvalget, meldte olje- og energiminister [[Tina Bru]] at regjeringen ville legge fram forslag om endringer i skatteregimet for 
petroleumsvirksomheten.  Bakgrunnen var et ønske om nøytral skattelegging, det vil si skattelegging som ikke endrer lønnsomheten i et prosjekt.
Ny-ordningen skulle redusere eller fjerne risiko for staten og også sørge for at skattesystemet ikke gir insentiver til ulønnsomme prosjekter. 
Leterefusjonsordningen, som var innført innført i 2005, ble avviklet. Skattesystemet skulle nå behandle inntekter og utgifter i petroleumssektoren  
når de oppstår, ved en kontantstrømskatt. Det samlede skattenivået skulle forbli uendret, 78 %.<ref name=SA210902>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Tina Bru (H): Har holdt på olje-hemmeligheten siden i fjor |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=2. september 2021 |besøksdato=2021-11-28 }}</ref>
Reaksjonene på skatte-endringene var delte:  Fremskrittspartiet og noen arbeidstakerorganisasjoner var negative, naturvernorganisasjoner var splittet i synet, 
mens bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass var positiv.  Det private analyseselskapet [[Rystad Energy]] mente at endringene ville bety lite for selskap med skattbare inntekter,
men ville ha en negativ effekt på leting utført av selskap uten et slikt inntektsgrunnlag. Utbetalinger fra staten etter leterefusjonsordningen hadde ifølge Rystad Energy vært fallende over 
flere år.<ref name=SA210904>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=- For nye felt ser dette gunstig ut |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=4. september 2021 |besøksdato=2021-11-28 }}</ref>

=== Klimaendringer og oljestans ===
Etter årtusenskiftet har det vokst fram en økende forståelse av en pågående [[global oppvarming]] og av at tiltak er nødvendig for å redusere effektene av denne.
En internasjonal klimaavtale, [[Parisavtalen]], ble inngått i 2015, med mål om å begrense gjennomsnittlig temperaturøkning til 1,5 grader C.  
[[FNs klimapanel]] la i 2018 fram en spesialrapport om klimaendringene, med en konklusjon om at menneskeskapte utslipp av [[klimagass]]er er en viktig årsak til 
oppvarmingen. I 2021 publiserte [[Det internasjonale energibyrået]] (IEA) en rapport som slo fast at for å kunne nå 
målene i Parisavtalen, må verden umiddelbart å slutte å investere i nye kilder for utvinning av fossil energi.  
Også i Norge tok mange til orde for å innføre en stans i petroleumsvirksomheten, en «oljestans».  

Disse rapportene bidro til at det var bred politisk enighet om at en omstilling fra petroleumsvirksomheten mot en mer naturvennlig næringsvirksomhet var nødvendig, men det 
var stor uenighet om virkemidler og tempo i denne omstillingen. «Det grønne skiftet» ble et ofte brukt politisk slagord.  

Holdningsendringen påvirket også 
petroleumsselskapene:  Equinor har annonsert at halvparten av investeringene i 2030 skal være innen fornybar energi.  
Selskapet har også satt seg som mål å redusere utslipp av CO2 med 40 % innen 2030 og med nær null utslipp i 2050.  En viktig driver for
dette er CO2-avgiften.<ref name=SA211018>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Slik vil Equinor kutte 10 % av Norges CO2-utslipp  |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=18. oktober 2021 |besøksdato=2021-11-28 }}</ref> 
Elektrifisering av plattformer blir framholdt som er et viktig tiltak for å nå målet. Dette tiltaket er imidlertid kontroversielt, fordi strømproduksjon til lands har 
mange uheldige effekter på naturen og fordi elektrifisering kan føre til at gassen bare blir brent et annet sted, også der uten karbonlagring.

Før stortingsvalget høsten 2021 vedtok landsstyret i Miljøpartiet De Grønne at partiet ikke skulle støtte en regjering som fortsatte leting og utbygging i 
petroleumssektoren.<ref name=SA210531>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=MDG har vedtatt ultimatum: Nekter å støtte oljeregjering  |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=31. mai 2021 |besøksdato=2021-11-28 }}</ref>
Partiet krevde full stans i leting, all ny utbygging og i alle utvidelser i eksisterende felt.  Andre parti var mindre kategoriske, men også Venstre, SV og Rødt gikk til valg 
med en politikk for å stanse leting etter olje og gass.  

Stortingsvalget førte til skifte av regjering, og [[Jonas Gahr Støre]] tok i oktober over som statsminister i en regjering fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.  
I bytte mot å støtte budsjettet til den nye regjeringen, fikk SV gjennomslag for at det i 2022 ikke skal gjennomføres en 26. konsesjonsrunde.