Redigerer Norge under andre verdenskrig (avsnitt)

=== Rettsoppgjør ===
{{Utdypende artikkel|Det norske landssvikoppgjøret}}
Jonas Lie, [[Heinrich Fehlis]], Josef Terboven og [[Wilhelm Redieß]] begikk selvmord før de kunne stilles til ansvar.

Etter krigen startet et omfattende [[det norske landssvikoppgjøret|rettsoppgjør]] hvor omkring 46&nbsp;000 personer ble straffet. Omkring 17&nbsp;000 ble fengslet og 37 personer (25 norske, 12 tyske) ble henrettet.<ref name="Skodvin8" /> Sammenlignet med andre land var rettsoppgjøret i Norge omfattende blant annet på grunn av at medlemskap i partiet Nasjonal Samling ble ansett som landssvik. Straffene i rettsoppgjøret var ikke hardere enn i andre land,{{Tr}} og det er i ettertid sett på{{Hvem|hvem ser det slik?}} som å ha foregått etter rettsstatlige prinsipper.{{Tr}}

Rettsoppgjøret har vært kritisert på forskjellige grunnlag: tvil om [[Elverumsfullmakten]] var gyldig{{Tr}}; tvil om forordningene som rettsoppgjøret bygde på var tilbakevirkende, noe som er forbudt ifølge [[Norges Grunnlov|Grunnloven]]{{Tr}}; og spørsmålet om Norge kapitulerte eller ikke 10. juni 1940.{{Tr}} Det blir også hevdet{{Hvem}} at landssvikerne var syndebukker, mens personer i forsvar, regjering og andre etater som sviktet slapp billig unna.{{Tr}} Et omfattende økonomisk samarbeide med okkupanten ble heller ikke rettsforfulgt. 

[[Det norske landssvikoppgjøret|Rettsoppgjøret]] etter krigen var omstridt i samtiden, og er også blitt kritisert i ettertid. Lover ble gitt tilbakevirkende kraft. Dette gjaldt blant annet spørsmålet om kollektiv skyld og at rettsoppgjøret ble for lemfeldig, slik at blant annet økonomiske forbrytere slapp for lett unna.<noinclude><ref>[https://web.archive.org/web/20051109173134/http://www.skup.no/Metoderapporter/SKUP-metoderapporter_for_2004/933Metoderapport.doc skup.no/metoderapport: -Norsk Hydro i tett og aktivt samarbeid med Hitlers tyske rike]</ref></noinclude></onlyinclude> Det vakte også oppsikt at noen fikk forelegg og stemplet som landssviker for å ha vært passivt medlem i NS.<ref>[https://archive.today/20120526202349/http://tb.no/arkiv/juletrer-invektiver-og-mai-1945-1.1123850?startdate=01.10.2010 Tønsberg Blad - Juletrær, invektiver og mai 1945]</ref>

Mange barn av tyske soldater og norske mødre («[[krigsbarn]]») opplevde også forfølgelse og diskriminering. Til tross for at Norge er et av de land som slapp billigst fra krigen, var de norske oppgjørene med folk som hadde sympatisert eller samarbeidet med [[aksemaktene]] langt mer omfattende enn i de fleste vesteuropeiske land{{Tr}}. Forfølgelse av kvinner og barn av tyske soldater er også nesten ukjent i land som Danmark.{{Tr}}

I perioden fra frigjøringsdagen fram til april 1946 ble mellom 3&nbsp;000 og 5&nbsp;000 kvinner, omtalt som «[[tyskertøs]]er», internert i egne leirer uten lov og dom. Ifølge Olsen er tallet usikkert, men han mener at 3000-5000 er lavt anslag. I mai 1945 anholdt politiet i Oslo om lag 1000 tyskerjenter, de fleste ble sluppet fri etter noen dager. Kvinner som hadde hatt romantisk omgang med tyskere ble oppsagt fra sine stillinger. En del tyskerjenter ble utsatt for skamklipping og lignende behandling av allmuen, når slike overgrep ble anmeldt til politiet ble saken henlagt.<ref name=":1">{{Kilde bok|tittel=Da freden brøt løs. Norske myndigheters behandling av tyskerjenter|etternavn=Olsen|fornavn=Kåre|verk=I krigens kjølvann. Nye sider ved norsk krigshistorie og etterkrigstid|utgiver=Universitetsforlaget|år=1999|isbn=|redaktør-etternavn=Ugelvik-Larsen|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=11}}</ref> Offisielt ble dette gjort for å beskytte kvinnene mot reaksjoner fra befolkningen for deres kontakt med tyske soldater og offiserer under krigen. En annen offisiell begrunnelse var behovet for å unngå spredning av kjønnssykdommer. Det antas at mellom 40&nbsp;000 og 50&nbsp;000 norske kvinner hadde omgang med tyskerne.

[[Jakob Sporrenberg]] var SS- og politisjef for Sør-Norge i okkupasjonens siste halvår. Han ble arrestert av britiske styrker i Norge, dømt i Warszawa for ledelse av operasjon ''Erntefest'' (der 43000 jødiske polakker ble henrettet i løpet av en dag) og hengt.<ref name="Emberland, T. 2012"/><ref name="Bohn, R. 2009"/><ref>Blood, P. W. (2006). ''Hitler's bandit hunters: the SS and the Nazi occupation of Europe.'' Potomac Books, Inc..</ref>