Redigerer Holocaust (avsnitt)

===Sovjetunionen===
Omkring 2 millioner jøder ble drept på okkupert sovjetisk territorium. Sovjetiske myndigheter omtalte etter krigen ikke jødene som en særskilt gruppe ofre og de ble i stedet slått sammen med andre offer til en stor kategori sivile «sovjetiske borgere» myrdet av tyskerne. Sovjetisk litteratur brukt de første 50 år etter krigen ikke «holocaust», men «tilintetgjørelse» eller «katastrofe». Antisemittisme ble en del av sovjetisk politikk etter krigen blant annet på grunn av [[den kalde krigen]] og forholdet til Israel. Sovjetunionen støttet opprinnelig opprettelse av staten Israel, men gikk senere over til å fordømme støtte til Israel som «borgerlig nasjonalisme». Jøder ble i Sovjetunionen omtalt som upatriotiske, rotløse og kosmopolitter; antallet jøder i statsapparatet og utdanningssystemet ble begrenset. Anti-semittismen i selve Sovjetunionen ble gjenspeilet i satellittstatene i Øst-Europa blant i form i skueprosesser der personer ble anklaget for å være «sionistiske konspiratører». Myndighetene ville for eksempel ikke anerkjenne [[Babij Jar]] som et jødisk gravsted. Da sovjetiske myndigheter oppdaget at nesten alle de døde i Babij Jar var jøder, ville de ikke sette opp et minnesmerke og satte i stedet i gang oppføring av et idrettsanlegg.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The black book and the Holocaust|publikasjon=Journal of Genocide Research|doi=10.1080/14623529908413969|url=https://doi.org/10.1080/14623529908413969|dato=1999-11-01|forfattere=|fornavn=Harvey|etternavn=Asher|via=|serie=3|bind=1|hefte=|sider=401–416|issn=1462-3528|besøksdato=2019-11-24|sitat=More than two million Jews died in the Holocaust in the occupied territories of the Soviet Union. Despite this enormous loss of life, most Soviet writings on World War II did not treat the Holocaust as a uniquely Jewish phenomenon.}}
</ref><ref name="NYT1981" />