Redigerer Konrad Adenauer (avsnitt)

== De siste årene ==

=== Politikken etter kanslerembetet ===
[[Fil:Bundesarchiv B 145 Bild-F019973-0017, Düsseldorf, CDU-Bundesparteitag, Adenauer.jpg|miniatyr|Konrad Adenauer på landsmøtet i CDU i Düsseldorf, 28. mars 1965, 89 år gammel. {{Byline|Bundesarchiv / Gerhard Heisler }}]]
[[Fil:Bundesarchiv B 145 Bild-F005917-0006, Cadenabbia, Konrad Adenauer beim Bocciaspiel.jpg|miniatyr|Adenauer spiller [[boccia]] i [[Cadenabbia]] i 1958. {{Byline|Bundesarchiv/ Unterberg, Rolf }}]]
Da Konrad Adenauer gikk av som kansler 15. oktober 1963, var han blitt 87 år. Han var fortsatt i god fysisk form, og behersket sine oppgaver, slik som tidligere. Ifølge historikeren [[Henning Köhler]] var det således ikke alderdom, men partiets holdning til ham, som førte til avgangen. Det partiet som i begynnelsen hadde hatt respekt for ham, hadde nå stilt seg kritisk, og til og med delvis tatt avstand fra sin leder. Adenauer gikk av som leder av partiet 14. mars 1966. Han var medlem av Forbundsdagen helt til sin død.<ref name=":19" /><ref>{{Kilde bok|tittel=Adenauer|etternavn=Köhler|fornavn=Henning|utgiver=|år=|isbn=3549054440|utgivelsessted=|side=1221|sider=|kapittel=|sitat=Es war seine Partei, die seiner überdrüssig geworden war, und seine Sprüche nicth mehr hören wollte, die sie zuerst voller Respekt, im Laufe der Jahre gelangweilt bis kritsch hingenommern und zum Schluss mit offener Ablehnung quittiert hatte.}}</ref>

Adenauer inntok selv en kritisk holdning til sin etterfølger [[Ludwig Erhard]], og utenriksminister [[Gerhard Schröder (CDU)|Gerhard Schröder]]. En konkret grunn til misnøye fant Adenauer i Erhard og Schröders valg av USA som politisk alliansepartner fremfor Frankrike. Han motarbeidet imidlertid også Erhard på andre måter, og søkte åpenlyst å finne Erhards etterfølger. 

Blant Erhards tilhengere, hersket det til gjengjeld nærmest et hat til Adenauer. I 1966 måtte Erhard gå av som kansler. Adenauer fikk deretter besøk av [[Hermann Josef Abs|Hermann J. Abs]], forhandleren fra gjeldskonferansen i London i 1951. Adenauer hilste ham med spørsmålet – Nå, herr Abs, fikk jeg ikke rett i min kritikk av herr Erhard? Abs svarte, også det med et spørsmål: – Herr forbundskansler, hva har De overhode gjort for positivt for Deres etterkommer? Adenauer svarte: – Herr Abs, tar De kaffe eller te?<ref>{{Kilde bok|tittel=Adenauer|etternavn=Köhler|fornavn=Henning|utgiver=|år=|isbn=3549054440|utgivelsessted=|side=1227|sider=|kapittel=|sitat="Na, Herr Abs, hab ich nicht recht gehabt mit meiner Kritik an dem Herrn Erhard?" Abs engegente: "Herr Bundeskanzler, was haben sie Positives für Ihre Nachfolgerschaft getan?" Darauf sagte Adenauer: "Herr Abs, nehmen Sie Kaffee oder Tee?"}}</ref>

Konrad Adenauers memoarer utkom i fire bind i 1965. Samtlige bind inneholdt flere opplysninger som var [[gradert informasjon]]. Adenauer kommenterte ikke dette, og det førte heller aldri til noen reaksjon fra myndighetene.<ref>{{Kilde bok|tittel=Adenauer|etternavn=Köhler|fornavn=Henning|utgiver=|år=|isbn=3549054440|utgivelsessted=|side=1228|sider=|kapittel=|sitat=Adenauer kümmerte sich nicht um solche Quisquilien wie die Geheimhaltungsvoschriften, und die über den Verschlusssache wachende Beamten hielten ebenfalls still,}}</ref>

Sin siste politiske tale holdt han i [[Ateneo de Madrid|Ateneo]] i Madrid i 1967.  Adenauer understreket viktigheten av en samling av Europa. Han påpekte videre den risiko for Europas sikkerhet som etter hans mening hadde oppstått, som følge av forbudet mot atomvåpen i Tyskland. Han mente at atomvåpenforbudet ville svekke det økonomiske liv i Tyskland, og resten av verden. Et svekket Tyskland og Europa ville, slik Adenauer så det, straks bli utnyttet av Sovjetunionen.<ref>{{Kilde bok|tittel=Adenauer|etternavn=Köhler|fornavn=Henning|utgiver=|år=|isbn=3549054440|utgivelsessted=|side=1229|sider=|kapittel=Abstieg|sitat="dass ein unterdrüktes und verarmtes  Europa sich Moskau anschliesst"}}</ref>

Adenauer tilbrakte fra 1959 til 1966, ferien i [[Cadenabbia]] ved [[Comosjøen]]. Der lærte han å spille [[boccia]], og det førte til at han anla boccia-baner både i hagen i Rhöndorf og i parken til Palais Schaumburg i Bonn.

=== Sykeleie og død ===
[[Fil:Bundesarchiv B 145 Bild-F024648-0002, Köln, Trauerfeier für Konrad Adenauer.jpg|miniatyr|Bisettelsen fant sted i [[Kölnerdomen]] 25. april 1967. {{Byline|Bundesarchiv/ Wegmann, Ludwig}}]]
[[Fil:Bundesarchiv B 145 Bild-F024624-0004, Bonn, Trauerfeier für Konrad Adenauer.jpg|miniatyr|Frankrikes president [[Charles de Gaulle]], Tysklands president [[Heinrich Lübke|Heinrich Lübcke]] og USAs president [[Lyndon B. Johnson]], samlet med andre statsledere i forbindelse med begravelsen. Bak president Johnson ses den britiske statsminister [[Harold Macmillan]]. {{Byline|Bundesarchiv / Gräfingholt, Detlef }}]]
Reisen til Spania hadde gitt ham lungebetennelse. Da Adenauer i tillegg hadde et svakt hjerte, hadde legene en vanskelig oppgave. Det gikk mot slutten, og 12. april 1967 møtte barna opp i Rhönsdorf for å ta farvel. Da han så tårene i øynene deres, bemerket han på dialekt: – Do jitt et nix zo kriesche, – det er ingen grunn til å grine!<ref>{{Kilde www|url=http://www.spiegel.de/einestages/historische-missverstaendnisse-a-946862.html|tittel=Trauermarsch für einen Lebenden|besøksdato=6. oktober 2017|forfattere=Hans Michael Kloth og Kristina Thomsen|dato=2008|forlag=Der Spiegel|sitat="Do jitt et nix zo kriesche", sollen seine letzten Worte gewesen sein: Da gibt es nichts zum Weinen.}}</ref>  

En ung lege besøkte Adenauer på sin vakt, og fikk vanskelige spørsmål fra pasienten: Hvordan kunne han, legen, ta ansvaret for å holde i live noe som ikke lenger var i stand til å leve?<ref>{{Kilde bok|tittel=Adenauer|etternavn=Köhler|fornavn=Henning|utgiver=|år=|isbn=3549054440|utgivelsessted=|side=1231|sider=|kapittel=Abstieg|sitat="verantorten könne, etwas am Leben zu erhalten, das dazu nicht mehr fähig sei"}}</ref> Og hvordan kunne det være i samsvar med en leges samvittighet med alle midler å holde i live det som ifølge Vårherres vilje, nå skulle ta slutt?<ref>{{Kilde bok|tittel=Adenauer|etternavn=Köhler|fornavn=Henning|utgiver=|år=|isbn=3549054440|utgivelsessted=|side=1231|sider=|kapittel=Abstieg|sitat="wie es mit dem ärtzlichen Gewissen vereinbar sei, etwas mit allen Mitteln am Leben zu halten, was nach Gottes Willen zu Ende gehen sollte...?"}}</ref>

Den første meldingen om Konrad Adenauers død, var feil. Et fjernsynsprogram på [[Westdeutscher Rundfunk|WDR]] 13. april 1967, ble avbrutt som følge av «triste nyheter fra Röhndorf». Den britiske forsvarsministeren som befant seg i Bonn, brakte straks informasjonen videre til London, og i Bonn senket forsvarsdepartementet flaggene på halv stang. [[Den bayerske landdagen|Bayerns landdag]] i München, holdt ett minutts stillhet. Noen tydelig melding om at Adenauer var død, hadde faktisk ikke utgått fra fjernsynskanalen, og den ville uansett vært uriktig, for Adenauer var fortsatt i live. Det hadde oppstått en misforståelse i redaksjonen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Historische Missverständnisse: Trauermarsch für einen Lebenden|avis=Spiegel Online|url=http://www.spiegel.de/einestages/historische-missverstaendnisse-a-946862.html|besøksdato=2017-10-06|etternavn=Kloth|fornavn=Hans Michael|etternavn2=Thomsen|fornavn2=Kristina|dato=2008-04-12}}</ref>

Konrad Adenauer døde 19. april 1967 klokken 13.21, og hans legeme ble liggende tre dager i [[Rhöndorf|Röhndorf]]. Den 22. april ble kisten stilt opp i regjeringens møtesal i kanslerkontoret. Der fikk borgerne i to dager vise Adenauer den siste ære. Deretter ble kisten ført til [[Kölnerdomen]], hvor en rekviemmesse ble holdt; båren ble så fraktet opp Rhinen til Rhöndorf, hvor kisten ble senket i jorden på Röhndorfer Waldfriedhof. Til stede under bisettelsen var blant andre USAs president [[Lyndon B. Johnson]], Frankrikes president [[Charles de Gaulle]] og Israels tidligere statsminister [[David Ben-Gurion|David Ben Gurion]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Adenauer|etternavn=Köhler|fornavn=Henning|utgiver=|år=|isbn=3549054440|utgivelsessted=|side=1232|sider=|kapittel=Abstieg|sitat=}}</ref>