Redigerer Bergen (avsnitt)

== Historie ==
{{Utdypende|Bergens historie}}
<div style="float:right;clear:right;">
[[Fil:Scoleus.jpg|miniatyr|[[Scholeusstikket]] fra 1580 er et av de eldste bildene fra Bergen]]
[[Fil:Bergen020.jpg|miniatyr|Bilde av Bergen og Vågen i «Norge fremstillet i billeder» 1848 av Chr. Tønsberg.]]</div>
=== Opprinnelse og middelalder ===
En av Norges eldste [[kongsgård]]er, [[Alrek]]stad, med røtter tilbake til [[400-årene]], lå på [[Årstad]] ved det som senere skulle bli byen Bergen. Herfra styrte konger som [[Harald Hårfagre]], [[Håkon I den gode Adalsteinsfostre|Håkon den gode]] og [[Olav Kyrre]] landet i lange perioder.

Den engelskfødte munken Ordericus Vitalis skrev i 1135 at var fem byer rundt Norges kyst: Bergen, Konghelle, Nidaros, Borg og Oslo med Tønsberg som den sjette. Dette er første gang Bergen og norske steder omtales som byer. Bergen er omtalt i sagaene i forbindelse med kamper rundt Vågen i januar 1135 der [[Magnus Blinde]] ble lemlestet. I historien om Inge og [[Sigurd Munn]] i 1155 omtales for første gang om en bygård, Sigrid Sætas gård som lå ovenfor "Stretet" ([[Øvregaten (Bergen)|Øvregaten]]). Husene var på to etasjer og forsvarerne skjøt fra overetasjen. Byen lå ved foten av Fløyfjellet på østsiden av Vågen mellom Holmen og [[Vågsbunnen (Bergen)|Vågsbunnen]], der gikk gaten Stretet med bygårder på begge sider. I 1135 var [[Munkeliv kloster]] på motsatt side, og rundt 1150 kom to nye klostre ([[Nonneseter kloster (Bergen)|Nonneseter]] og [[Jonsklosteret i Bergen|Jonsklosteret]]). Sagaene forteller lite om vanlig liv i byen med kjøpmenn, sjøfart og håndverkere.<ref name=":3" /> 

Ifølge [[Knut Helle]] trer rundt 1130 Bergen fram som by som med økonomisk og sosialt skiller seg fra omlandet. I 1159 fremgår det byen hadde en [[Gjaldker|''gjaldker'']], en ombudsmann eller leder for byadministrasjonen. [[Gulatingsloven]] hadde på 1100-tallet egne bestemmelser for kaupangen (handelssted), kaupangsretten, og innenfor Gulatingslag gjaldt det først og fremst Bergen. Denne kaupangsretten for Vestlandet er ikke bevart, men hadde trolig likhetstrekk med [[Bjarkøyretten]] for Nidaros og ble trolig videreført i [[Magnus Lagabøtes bylov]] fra 1276.<ref name=":3">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010030810001|tittel=Kongssete og kjøpstad|forfatter=Helle, Knut|forlag=Alma mater|isbn=8241901879|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1995}}</ref>

De første kirkebyggene i Norge, trolig også i Bergen, var av tre. Bergens første steinkirke var [[Kristkirkene på Holmen i Bergen|Kristkirken]] på [[Holmen (Bergen)|Holmen]]. I alt ble 18 steinkirker reist i Bergen i løpet av [[middelalderen]]; bare tre av disse står fortsatt (Mariakirken, Korskirken og [[Bergen domkirke|Domkirken]]). Domkirken (tidligere kalt Olavskirken) er 150 meter fra Korskirken.<ref name="Heldal">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016022648037|tittel=Steinbyen Bergen: fortellingen om brostein, bygg og brudd|forfatter=Heldal, Tom|forlag=Nord 4|isbn=8273260593|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=2000}}</ref> Mange av kirkene i Bergen ble trolig reist i årene 1120-1180.<ref name=":22">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102848019|tittel=Norges kirker. 3 Bergen|forfatter=Lidén, Hans-Emil|forlag=Land og kirke|isbn=8205123683|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1990}}</ref> [[Nikolaikirken i Bergen|Nikolaikirken]] kan ha blitt reist i tiden 1120-1130<ref name="byleksikon2">Hartvedt, Gunnar Hagen (1999): ''Bergen byleksikon''. Oslo: Kunnskapsforlaget.</ref> og ble omtalt i forbindelse med hendelser i 1160.{{Sfn|Liden|1990|s=11}} Mot slutten av middelalderen gikk flere av kirkene i Bergen ut av bruk, trolig gjaldt det Lavranskirken, Peterskirken, Columbakirken (Steinkirken), [[Nikolaikirken i Bergen|Nikolaikirken]] og Mikaelskirken. På 1500-tallet, blant annet i forbindelse med [[Reformasjonen i Norge|reformasjonen]], ble mange kirker nedlagt og en del revet. På slutten av 1500-tallet var fire kirker i bruk i Bergen, to norske og to tyske. [[Nykirken (Bergen)|Nykirkens]] gjenreising i 1756 var det første vesentlige sognekirke oppført etter middelalderen.<ref name=":22" />

Byen vokste frem på østsiden av Vågen der det var en smal stripe land mellom sjøen og foten av Fløyfjellet. I nord (der Mariakirken ble reist) og i sør (der der Korskirken ble reist) var det en videre strandflate på opp til 200 meter. Disse to flatene samt den relativt slakke flaten mellom Vetrlidsallmenningen og Nikolaikirkeallmenningen var god byggegrunn med fast og drenerende morenemasse. [[Christian Koren Wiberg]] mente at havnen for kongsgården [[Alrekstad]] var på kongsgårdens område på Holmen, [[Knut Helle]] mente at havnen trolig lå omtrent ved Korskirkens tomt som det mest egnede stedet nært Alrekstad. Byens fremvekst ved Vågen forutsatt trolig at kongen selv disponerte jorden og grunnen i området. Det er uklart om byen vokste frem på grunn som inngikk i selve Alrestad (Alrekstad lå i 1276 utenfor bylovens område). Byen kan ha vokst frem på grunn tilhørende en tenkt gård Bjorgvin (eller Bjørgvin) med mulig gårdstun på [[Ladegården (Bergen)|Ladegården]]/ved [[Rothaugen]], på Holmen/i Dreggen eller annet sted ved Vågen. Gjennom høymiddelalderen var byens bebyggelse konsentrert om østsiden av Vågen mellom Vågsbunnen og Holmen; det ble stadig bygget tettere og byggeområdet ble utvidete ved utfylling i Vågen. På slutten av 1200-tallet var det trolig utfylt ved Bryggesporen slik at var sammenhengende vei langs Bryggen og ''Sutarestretet'' ([[Kong Oscars gate (Bergen)|Kong Oscars gate]]) til Olavskirken. I byloven av 1276 heter det at nattvekterne skal rope ved hver [[Allmenninger i Bergen|allmenning]], som er første gang begrepet allmenning er brukt om en tverrgående gate.<ref name=":3" /> 

Bergen (Bjørgvin) ble etter tradisjonen grunnlagt i [[1070]] av [[Olav Kyrre]] (norsk konge [[1067]]–[[1093|93]]), men arkeologiske funn tyder på at bydannelsen startet i [[1020-årene]].<ref>{{kilde www |url=http://www.academia.edu/31049622/Bergen_c_800-_c_1170._The_emergence_of_a_Town._2005._Full_Pdf._THE_BRYGGEN_PAPERS_Main_Series_No_6 |tittel=Bergen c 800- c 1170. The emergence of a Town |språk=en |forfatter=Gitte Hansen |dato=28. mai 2004 |side=221-224}}</ref> Byen vokste raskt til å bli [[Norden]]s største fra [[12. århundre]] til [[17. århundre]], og Norges største by til [[1830-årene]]. Olav Kyrre fikk også reist [[Kristkirken på Holmen i Bergen|Kristkirken]] på Holmen (nå [[Bergenhus festning]]) som domkirke. Denne ble også formelt bispesete da Bergens [[skytshelgen]] [[Sunniva av Selja|Sta. Sunniva]]s levninger ble flyttet hit fra [[Selje kloster]] og skrinsatt ved høyalteret i [[1170]], men biskopene hadde residert i Bergen allerede fra Olav Kyrres tid. Kirken ble brukt til forhandlinger og kirkegården til tingsted ved kongehyllinger og riksmøter. Kongene ble også kronet, viet og gravlagt i kirken. Den første kongekroningen i Norden var [[Magnus Erlingsson]]s (norsk konge [[1161]]–[[1184|84]]) kroning i Kristkirken i [[1164]]. Kristkirken ble av militærstrategiske hensyn jevnet med jorden i [[1531]] av høvedsmannen [[Eske Bille]] på [[Bergenhus]], sammen med bispegården og de øvrige kirkene på festningsområdet.
[[Fil:Norge fremstillet i Tegninger - no-nb digibok 2009113013003-159.jpg|miniatyr|Bergen i «Norge fremstillet i billeder» 1848]]
[[Øystein Magnusson]] (norsk konge [[1103]]–[[1123|23]]) flyttet kongssetet fra Alrekstad til [[Bergenhus festning|Holmen]] og etablerte en kongsgård der som etterhvert ble Norges politiske sentrum. Før og under borgerkrigene var byen en av flere kongelige residensbyer, men under [[Magnus Erlingson]] og senere særlig under [[Sverreætten]]s konger, befestet byen sin posisjon som [[Norgesveldet]]s viktigste by, en posisjon byen hadde til [[1314]]. Denne perioden markerer Norgesveldets storhetstid, da riket var som størst og mektigst, og rikets styre ble utviklet og konsolidert. Bergen var samtidig en av Nord-Europas viktigste handelsbyer.

Kong Øystein fikk bygget den første Apostelkirken på Holmen, og grunnla [[Munkeliv kloster]] på [[Nordnes]] i [[1110]], som var Norges rikeste kloster i middelalderen. Rundt [[1140]] ble [[Nonneseter klosterruin (Bergen)|Nonneseter kloster]] opprettet ved [[Marken (Bergen)|Marken]]. I denne perioden ble også [[Mariakirken i Bergen|Mariakirken]], [[Korskirken i Bergen|Korskirken]] og [[Bergen domkirke|Olavskirken]] som nå er byens domkirke reist, og [[Bergen katedralskole]] etablert. [[Sverresborg i Bergen|Sverresborg]] festning ble reist i [[1184]] av [[Sverre Sigurdsson]] (norsk konge [[1177]]–[[1202]]) like over Holmen. I første halvdel av 1200-tallet ble Dominikanerklosteret på Holmen, Fransiscanerklosteret i Vågsbunnen, og Jonsklosteret i Sentrum anlagt.[[Fil:Overview of Bergen and the exhibition area seen from mount Løvstakken without border.jpg|miniatyr|Oversiktsbilde over Bergen og utstillingsområdet for Bergensutstillingen i 1898, tatt fra [[Løvstakken]]{{Byline|K. Nyblin}}]]I [[Håkon Håkonsson]]s (norsk konge [[1217]]–[[1263|63]]) regjeringstid ble det reist en ringmur i stein rundt hele Holmen, som da ble til [[Bergenhus festning]]. Han reiste også [[Håkonshallen]] som kongelig residens og festhall, og oppførte en ny og større Apostelkirke på Holmen. Omkring [[1270]] reiste hans sønn, [[Magnus Lagabøte]] (norsk konge [[1263]]–[[1280|80]]) et kastell like ved, som på 1500-tallet ble ombygget til [[Rosenkrantztårnet]]. Han testamenterte gamle Alrekstad kongsgård til [[Nonneseter klosterruin (Bergen)|Nonneseter kloster]] i [[1277]]. Han oppførte også den tredje og største Apostelkirken på Holmen, etter mønster av [[Sainte-Chapelle]] i Paris, som ramme for et kostelig relikvie (et stykke av [[Jesu tornekrone]] innesluttet i krystall som en sølvengel bar i hendene), som var en gave fra kong [[Filip III av Frankrike]]. Etter hans død ble hans eldste sønn [[Eirik II Magnusson]] (norsk konge [[1280]]–[[1299|99]]) konge, og Eiriks bror [[Håkon V Magnusson]], hertug over blant annet [[Oslo]], overtok etter dennes død.

I [[1300]] ble [[Gulatinget]] flyttet fra [[Gulen]] til Bergen. Idag er [[Gulating lagmannsrett]] lagrett for Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane.

I [[1308]] ble den gamle ordningen med [[lendmann]] fra kongens hird avskaffet, og fylkesinndelingen ble erstattet av en [[syssel]]inndeling. I [[senmiddelalderen]] og i [[Kalmarunionen|unionstiden]] med [[Danmark-Norge|Danmark]] frem til [[1660]] ble sysselordningen gradvis avløst av et system med len. [[Bergenhus len]] var en administrativ enhet ([[len]]) som omfattet [[Vestlandet]] og [[Nord-Norge]], med Bergen som administrasjonsby og eksporthavn. I [[1662]] falt lensordningen bort og Bergenhus hovedlen ble til [[Bergenhus stiftamt]]. Bergenhus stiftamt ''(Bergenhuus Stift)'', senere [[Bergen stiftamt]], fungerte som en administrativ enhet ([[amt|stiftamt]]) i tiden [[amt|1669]]-[[fylke|1918]]. Bergenhus geografisk utbredelse tilsvarte dagens [[Hordaland]], [[Sogn og Fjordane]] og [[Sunnmøre]]. Administrasjonen i Bergen fungerte også som hovedamt for [[Nordlandenes amt]] (Nordland og Troms) frem til 1685, da dette ble overført til [[Trondhjems stiftamt]]. I [[1763]] ble [[Nordre Bergenhus amt]] skilt ut som eget underamt. Resterende Bergenhus amt fikk navnet [[Søndre Bergenhus amt]] i [[1766]]. I [[1831]] ble [[Bergen amt]] skilt ut fra [[Søndre Bergenhus amt]]. Begrepene ''[[amt]]'' og ''[[amtmann]]'' ble erstattet med ''[[Fylke (Norge)|fylke]]'' og ''[[fylkesmann]]'' [[1. januar]] [[1919]]. I [[1972]] ble Bergen fylke innlemmet i [[Hordaland]] fylke.

Som fylkeshovedstad ligger [[Hordaland fylkeskommune]]s administrasjon i Bergen. Staten ([[Kongen]] og [[regjeringen]]) er i dag representert ved [[Fylkesmannen]] i Hordaland. [[Gamlehaugen]] er den offisielle kongeboligen.

[[Den norske kirke]] er i Bergen representert ved [[Bjørgvin bispedømme]]. Bispesetet ble opprettet på [[Selje (tettsted)|Selje]] på 1000-tallet og flyttet til Bergen i [[1170]]. Bispedømmet omfatter i dag [[Sogn og Fjordane]] og [[Hordaland]] fylker, samt [[Sjømannskirken]]s 32 menigheter i utlandet.

=== Spor av middelalderen i moderne tid ===
Gateløp og tomter i moderne tid gjenspeiler i stor grad middelalderske forhold. Byggeskikken på Bryggen gjenreist i 1702 gir uttrykk for eldre byggeskikk. Håkonshallen, Mariakirken, og deler av Korskirken og Domkirken er bevart fra byens tidligeste tider i middelalderen. Arkeologiske spor i grunnen er avdekket blant annet i [[Bybranner i Bergen|branntomten fra 1955]].<ref name=":3" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/dokumentar/xl/60-ar-siden-agnar-slokket-storbrannen-pa-bryggen-1.12402352|tittel=60 år siden Agnar slokket storbrannen på Bryggen|besøksdato=2024-09-23|dato=2015-06-28|fornavn=Eivind|etternavn=Pettersen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

De skriftlige kildene etter 1150 omfatter blant annet såkalte samtidssagaer om forfatterens egen tiden og regnes som relativt pålitelige. Det gjelder blant annet [[Håkon Håkonssons saga]] og [[Magnus Lagabøtes saga]] da Bergen var politisk, administrativt og militært senter. [[Annal|Annaler]] og krøniker nedtegnet i Danmark, Sverige, på Island og Nord-Tyskland er viktige kilder senere i middelalderen. Fra slutten av 1200-tallet er lovtekster viktige kilder til byens historie. Magnus Lagabøtes bylov ble trolig vedtatt 22. januar 1276 på det første bylagtingsmøtet i Bergen og senere gjort gjeldende for Nidaros, Tønsberg og Oslo. Byloven bygget trolig på en eldre lovbok for Bergen (ikke ulik [[Bjarkøyretten]] for Nidaros) og hadde mange nye bestemmelser.<ref name=":3" />

=== Hansaforbundet ===
{{Wide image|Brygge Norway 2005-08-18.jpg|1200px|Panorama av Bryggen i Bergen. De seks husene til venstre er kopier av dem som brant i 1955. Resten ble reist i gammel stil etter bybrannen i 1702 og fikk kledning på 1800-tallet}}

Handelshusene på [[Bryggen i Bergen|Bryggen]] ble etablert allerede i forbindelse med byens grunnleggelse i [[1070]], og utviklet seg til å bli et viktig handelssted, oppsamlingsplass og omlastingssted for varer fra omlandet rundt. Kongemakten besluttet at all import og eksport av varer til og fra utlandet skulle foregå fra Bergen, for å holde kontroll over toller og skatter. Man eksporterte mest produkter som tørrfisk, klippfisk, sild og andre fiskesorter, pelsvarer, trelast, tran, huder, skinn, smør og talg. Til gjengjeld importerte man varer som mel, korn, malt, salt, øl, humle, hamp, tøyer, jernvarer, glass, honning, vin og andre luksusvarer. Bergen var også stedet hvor handelsvarer mellom de ulike landsdeler ble omsatt og omfordelt internt i riket. Både norske og utenlandske skip kom derfor fullastet til Bergen for å handle med byens kjøpmenn. Utlendingene var tyskere, engelskmenn, skotter, nederlendere etc, og noen av dem etablerte seg permanent i byen, både kjøpmenn og håndverkere. Det ble etterhvert også oppført handelsgårder i Vågsbunnen og på Strandsiden. De ulike håndverkerkategoriene ble også anvist hver sine deler av byen for sine virksomheter og boliger.

På [[1200-tallet]] slo en rekke nordtyske byer seg sammen i en felles handelsvirksomhet med egen jurisdiksjon som delte vinning og tap, og fikk navnet [[Hansaforbundet]]. Hanseatene etablerte også et omfattende handelsnettverk med en rekke faktorier i byer som ikke var tilsluttet forbundet, samt fire hovedkontorer med fast hanseatisk bosetting. Disse lå i Bergen, Brugge, London og Novgorod.

''Det Tyske Kontor'' i Bergen ble etablert rundt 1360, og fikk tilhold i handelsgårdene på Bryggen, og hanseatene fikk ikke lov å bosette seg andre steder. De fleste hanseatene var våpenføre unge menn, og de hadde ikke lov å gifte seg. Hver av disse handelsgårdene inneholdt private foretak kalt ''stuer'', og det kunne være opp til femten stuer med 68 rom i hver gård. Gårdene var bygget etter samme mønster som de opprinnelige, og hver gård hadde felleseiendommer som brygge, skur, ildhus og schøtstue. Forretningsspråket var [[tysk]], og det ble holdt gudstjenester på tysk for hanseatene i [[Mariakirken i Bergen|Mariakirken]]. Kontoret hadde råderett over sine egne folk i interne forhold, men var ellers underlagt norske lover.

Selv om hanseatene inntok en dominerende stilling i bergensk næringsliv, var det også en rekke andre nasjonaliteter representert i tillegg til de norske. Til Bergen kom det handelsskip og sendebud fra hele Europa. Den engelske munken Matheus Parisiensis, som besøkte Norge allerede på midten av 1200-tallet, forteller at han på en dag så 200 skip i Bergens havn.

I de første århundrene etter etableringen av Det tyske kontor i byen var det ofte strid mellom hansaforbundet og norsk-danske myndigheter, fordi hanseatene ønsket å fortrenge konkurransen fra nordmenn og andre nasjonaliteter og sikre seg privilegier. Det hendte at de evakuerte byen og innførte handelsblokader, og det forekom også plyndring på oppdrag av hanseatene og voldelige opptøyer i byen. I slike anstrengte perioder forekom det også at hanseatiske skip demonstrativt skjøt mot festningen ved ankomsten for å markere sin tross. Utover på 1500-tallet avtok denne tidvis aggressive holdningen, og mange tok etterhvert norsk borgerskap.

Hansaforbundet ble oppløst i [[1669]]. Likevel fortsatte Det tyske kontor sin virksomhet i Bergen som før helt til [[1754]], da det ble avløst av ''Det Norske Kontor'' på Bryggen, men også dette kontoret fortsatte etter samme gamle system og regler som før helt til det ble endelig nedlagt i [[1899]].<ref>[http://tradisjonsfisk.ivest.no/kystkultur/historie.htm tradisjonsfisk.ivest.no] {{Wayback|url=http://tradisjonsfisk.ivest.no/kystkultur/historie.htm |date=20100211205509 }}</ref>

På slutten av 1700-tallet var Bergen med {{formatnum:18000}} den tredje største byen under den danske kongen, etter København med rundt {{formatnum:100000}} og [[Altona]] med {{formatnum:25000}}. [[Kiel]] og [[Flensburg]] var andre store byer.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Danish Path to Modernity:|publikasjon=Thesis Eleven|doi=10.1177/0725513604042658|url=https://journals.sagepub.com/doi/10.1177/0725513604042658|dato=2016-08-18|fornavn=Uffe|etternavn=Østergård|språk=en|besøksdato=2020-11-09 |issn=0725-5136}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Dyrvik, Ståle  | utgivelsesår = 1996 | tittel = Mellom brødre: 1780–1830 | isbn = 8203220207  | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061704054 | side = }}</ref>

=== Bybranner ===
{{Utdypende|Bybranner i Bergen}}
[[Fil:Bundesarchiv Bild 101I-117-0353-30, Norwegen, Bergen, beschädigte Gebäude.jpg|miniatyr|Bryggen, etter eksplosjonen på Vågen, 20. april 1944]]
Bergen har gjennom historien vært rammet av en lang rekke omfattende bybranner. Den første kjente store bybrannen rammet handelsgårdene på Bryggen i [[1170]]. I [[1198]] satte [[Baglerne]] fyr på hele området mellom [[Mariakirken i Bergen|Mariakirken]] og [[Korskirken i Bergen|Korskirken]] som hevn etter et mislykket forsøk på å ta [[Sverresborg i Bergen|Sverresborg]] fra [[Birkebeinerne]]. I [[1248]] brant både ''Holmen'', Sverresborg, Bryggen og [[Vågsbunnen (Bergen)|Vågsbunnen]], og 11 kirker ble ødelagt. I [[1393]], [[1428]] og [[1429]] ble byen plyndret og brent av tyske sjørøvere ([[Vitaliebrødrene|Vitalinerne]]). I [[1476]] brant Bryggen ned i en brann som startet hos en full kjøpmann. I [[1623]] brant hele [[Strandsiden (Bergen)|Strandsiden]] og Vågsbunnen. Den aller største bybrannen inntraff i [[1702]] og la 90 prosent av byen i aske. I [[1756]] ble 1500 bygninger ødelagt i en ny storbrann på Strandsiden. I [[Bergensbrannen 1916]] brant 380 bygninger i [[Sentrum (Bergen)|Sentrum]] ned. Totalt har Bergen vært herjet av 36 kjente store bybranner i årenes løp. Den siste inntraff i [[1955]] da nordlige deler av Bryggen brant ned.

=== Farsotter ===
I [[1349]] kom [[svartedauden]] til Bergen med et engelsk skip, og pesten tok de neste årene livet av halve Norges befolkning. I [[1600]] tok en farsott livet av 3000 mennesker i byen, og i [[1618]] tok en ny farsott livet av ytterligere 4000 mennesker i byen. I [[1848]] og [[1849]] døde mer enn 1800 mennesker i Bergen av en [[Kolerapandemien i 1846–1860|kolera]]epidemi.

=== Stridigheter ===
[[Fil:BloemVaagen1665.jpg|miniatyr|[[Slaget på Bergens våg]]]]
Under [[Borgerkrigstiden|borgerkrigen i Norge]] (1130–1240) var Bergen en svært sentral krigsarena. I [[Angrepet på Bergen 1135|Angrepet på Bergen i 1135]] nedkjempet og lemlestet kong [[Harald Gille]] sin nevø og samkonge [[Magnus Blinde|Magnus Sigurdsson]]. I [[1136]] ble Harald Gille selv drept her av [[Sigurd Slembe]]s menn. I [[1155]] ble [[Sigurd Munn]] drept i kamper mot sin halvbror [[Inge Krokrygg]]. Ved [[Slaget i Bergen 1181|slaget i Bergen i 1181]] nedkjempet [[birkebeinerne]] en bondehær fra Hordaland, og senere samme år ble det utkjempet et stort sjøslag mellom Magnus Erlingsons og [[Sverre Sigurdsson]]s flåter ved [[Nordnes]]. Ytterligere krigshandlinger inntraff i byen under [[kuvlungene]]s reisning mot kong Sverre i slutten av [[1180-årene]], og [[øyskjeggene]]s reisning i [[1190-årene]]. Under «Bergenssommeren» i [[1198]] ble det utkjempet flere slag i Bergen mellom birkebeinere og [[Baglerne|baglere]], og ytterligere kamper mellom disse fant sted ved [[Slaget i Bergen 1206|slaget i Bergen i 1206]], som ble et avgjørende vendepunkt i favør av birkebeinerne.

I [[1393]] og [[1428]] ble byen plyndret av [[Vitaliebrødrene]] (tyske sjørøvere) på oppdrag av hanseatene, og da disse reutrnerte for å plyndre byen på ny året etter, ble de møtt av Norges siste [[leidang]]sflåte i [[Slaget ved Bergen 1429|slaget ved Bergen i 1429]]. I [[1455]] stormet og ødela hanseatene [[Munkeliv kloster]], og drepte både høvedsmann og biskop. I [[1556]]–[[1558]] tuktet lensherren [[Christoffer Valkendorf]] på Bergenhus hanseatene og håndverkerne i byen.

Ved [[slaget på Bergens våg]] i [[1665]] søkte en nederlandsk handelsflåte som ble jaget av engelske krigsskip tilflukt i Bergens nøytrale havn. Garnisonen på Bergenhus jaget engelskmennene på flukt etter et blodig sjøslag. I [[1765]] ble byen rammet av voldelige opptøyer, den såkalte [[strilekrigen]], da rundt 2000 rasende bønder fra Nordhordland kom til Bergen for å protestere mot en ny ekstraskatt. I [[slaget ved Alvøen]] i [[1808]] ble det utkjempet et sjøslag mellom en norsk flåte og en engelsk fregatt som jaget et nederlandsk kaperfartøy som hadde kommet til byen for reparasjon, og endte med at engelskmennene ble jaget på flukt. I [[1868]] ble Bergen rammet av voldelige opptøyer kalt ''potetkrigen'', en dyrtidsdemonstrasjon anført av fattige arbeidere som ble nedkjempet av militæret med hjelp fra [[borgervæpning]]en.

I [[1940]] kom tyskerne sjøveien og invaderte byen med en landgangsstyrke på 1&nbsp;900 mann. Motstanden fra fortene på [[Bergen festning]], Lerøy fort, [[Kvarven fort]] og Hellen fort mislyktes grunnet utdatert og defekt krigsmateriell. I [[Eksplosjonen på Vågen]] i [[1944]] eksploderte det tyske ammunisjonsskipet «Voorbode» ved Festningskaien i Bergen med 120 tonn ammunisjon om bord. Eksplosjonen var så kraftig at 131 hus forsvant, 117 hus måtte kondemneres, 45 hus ble sterkt skadet og 3500 bygninger lettere skadet. I tillegg ble 98 mennesker drept og 4800 såret. Samme år ble byen rammet av [[bombingen av Laksevåg]], et britisk bomberaid mot den tyske ubåtbunkeren på Laksevåg. 152 fly deltok i raidet som slapp 1432 bomber over området, de fleste rammet sivile mål. 191 sivile ble drept, inklusive 61 skolebarn på Holen skole som ble truffet.