Redigerer Sulitjelma gruber (avsnitt)

== Forurensning og miljøproblemer ==
Miljøproblemene i Sulitjelma begynte tidlig med utstrakt hugging av trær for bygging og brensel, samt for røstingen av malmen. Allerede etter bare noe få års drift ble det åpenbart at fjellskogen ikke kunne forsyne det ekspanderende samfunnet med fyringsved.<ref name="KLO" />

Etter hvert som smeltehytten hadde vært i drift så en også resultatet som røykgassene hadde på vegetasjonen. Etter rundt ti års drift hadde fjelldalen endret karakter fra å være villmark til å ligne en steinørken. I flere kilometers omkrets fra Sulitjelma døde bjørk og lyng opp mot høyfjellsgrensen. Da skogen forsvant gikk det også nedover med fuglelivet.<ref name="HT37" />

Sulitjelmavassdraget ble også sterkt rammet av svovelholdige avfallstoffer fra gruvene, vaskeriene og smeltehytten som ble sluppet ut i Langvatnet. Det hadde vært mye ørret i vassdraget, men den forsvant etter kort tid.<ref name="HT37" /> Kloakken gikk urenset ut i innsjøen, og renovasjonen om vinteren skjedde ved at søppelet ble tømt ut på isen.<ref>[[#VE|Viktor Evjen: ''Opprøret på Langvannsisen'' side 86.]]</ref> Vann og elver var så forurenset at barna som vokste opp i Sulitjelma lærte at de ikke måtte drikke vannet der.<ref name="BE367" />

For å beskytte vegetasjonen ble det fra 1969 innført produksjonsstans i smeltehytten hver sommer. Med stille vær var konsentrasjonen av røykgasser fra smeltehytten så sterk at folk klaget over at det svidde i lungene. Da var det også tydelig dis i luften.<ref name="BE367" />

De siste årene med kobberfremstilling gikk det meste av svovelinnholdet i malmen opp skorsteinen til smeltehytten. Utslippene var da på 19 000 tonn svoveldioksid i året, og tilsvarte 10 % av alle utslipp av denne gassen i Norge.<ref name="BE367" />

Svovelrøyken utendørs var imidlertid ikke vurdert til å være skadelig, bare irriterende. Bortsett fra personer med astma og allergi som var ille plaget, slo verkslegen i 1984 fast at luftforurensningen ikke var direkte sykdomsfremkallende.<ref>[[#BE|Bjørg Evjen: ''Kobbereventyr'' side 368.]]</ref>

Etter at gruvedriften var avsluttet hadde Sulitjelma Bergverk AS som hovedoppgave å stenge og sikre av gruveåpninger, rydde opp i området og iverksette forskjellige miljøtiltak, samt støpe demninger i gruvene for at de kunne fylles med vann.<ref name="SVDT" />

Myndighetene måler og følger opp utslippene av tungmetaller fra avrenning fra de nedlagte gruvene. En viktig parameter for disse målingene er konsentrasjonen av tungmetaller i vannet som renner ut fra Langvatnet. Forekomsten av tungmetaller i vannet har gått vesentlig ned siden gruvedriften opphørte.<ref name="MD" /> Fortsatt (2012) renner det imidlertid årlig ut 15-20 tonn kobber, 20-25 tonn sink og 55–62&nbsp;kg kadmium fra Langvatn, som følger vassdraget videre med [[Sjønståelva]].<ref>{{Kilde www| forfatter=Faafeng, Bjørn | url=http://forskning.no/fisk-jakt-og-fangst-fritid-forurensning/2012/12/avstar-fra-fiske-av-frykt-gift | tittel=Avstår fra fiske av frykt for gift | besøksdato=13. august 2016 | utgiver=forskning.no | arkivdato=15. desember 2012 }}</ref>

Kobberavrenningen ut i naturmiljøet fra gruvedriften var 40 tonn i 1984. I 2013 var dette redusert til 14 tonn, men endringene fra år til år er variable.<ref name="MD" />

Sulitjelmavassdraget var i desember 2012 fremdeles i kategorien «sterkt forurenset». Til tross for dette er det mulig for røye og ørret å leve og formere seg i Langvatnet. Innholdet av metall i kjøttet fra fisk i innsjøen er i henhold til miljømyndighetenes krav akseptabel for menneskeføde.<ref name="BF" />