Redigerer Kinesisk kirkehistorie (avsnitt)

=====Sentrale gudstjenestetekster oversatt til kinesisk=====
Fra 1670 og fremover kom en rekke viktige kirkelige tekster på kinesisk. Oversetteren var jesuittpater [[Lodovico Buglio]]. Førs kom Det romerske missale til kinesisk ([[1670]]). Breviaret og Det romerske rituale fulgte i 1674 og 1675. I og med at disse liturgiske bøker inneholdt en god del bibeltekster, må Buglio også regnes som en slags bibeloversetter, selv om han aldri oversatte noen hele deler av de bibelske bøker, bare de (mange) utdrag som forekommer i den katolske ordinarieliturgi.

Disse oversettelsene krever en særlig forklaring, idet Den katolske kirke generelt foreskrev at Messen skulle feires på latin - dermed skulle et kinesisk missale egentlig ha vært overflødig. Men jesuittene hadde ivret for at det skulle gjøres et særlig unntak for Kina, for bedre å kunne forme et kinesisk presteskap og for at messen skulle kunne feires på folkespråket i alle fall av de kinesiske prester slik at man slik kom den kinesiske høykultur imøte og fikk raskere gjennomslag i hele det kinesiske folk. Denne planen ble, som nevnt tidligere, approbert av pave Paul V som den [[26. mars]] [[1615]] hadde tillatt dette både for messefeiring og forvaltningen av sakramentene. Denne tillatelsen, gitt til de kinesiske prester, ble imidlertid aldri utnyttet. Det er litt uklart hvorfor ikke, men det er nærliggende at det svært lave antall kinesiske prester førte til at det krevende oversettelsesarbeidet ikke fikk prioritet.

Da pater [[Philippe Couplet]] forsøkte å få tillatelsen fornyet i [[1680-årene]], nådde han ikke frem i Roma. I 1685 donerte Couplet et eksemplar av missalet ''(Misa jingdian)'' til paven, men noen fornyet tillatelse til messefeiring på kinesisk fulgte ikke. Dermed ble pater Buglios oversettelser knapt brukt. Det er igjen vanskelig å vite noe om den saksbehandling saken ble underkastet i Roma, og hvordan man tenkte. Men det er mulig at det henger sammen med et annet forslag som var blitt luftet tidligere: Kunne ikke kinesiske prester slippe å lære seg latin overhodet? Roma var imidlertid av den oppfatning at selv om meget ble oversatt til kinesisk, ville et presteskap som ikke behersket latin komme i fare for å miste kontakten med verdenskirkens liv og utvikling, og til å gli inn i heresier eller skisma.<ref>Stanislaus Chen: ''Historia Tentaminium Missionariorum Societatis Jesu pro Liturgia Sinica in Saeculo XVII'', doktoravhandling, Roma: Pont. Univers. Urbanianum de Propaganda Fide, 1951</ref><ref>Anton Huonder, S.J.: ''Der einheimische Klerus in den Heidenländern'', Freiburg, 1909, s. 157-172</ref>

....