Redigerer Holocaust (avsnitt)

===Norge===
Den norske NS-ledelsen visste godt hvilken skjebne som ventet jødene.<ref>[[#refHetland2012|Hetland (2012)]] s.35.</ref> NS-lederne, spesielt [[Sverre Riisnæs]], [[Jonas Lie (1899-1945)|Jonas Lie]] og [[Axel Stang]], hadde nær kontakt med ledende tyske politikere og tjenestemenn. Jonas Lie fulgte høsten 1941 med [[Einsatzgruppe]] D og var i [[Odessa]] da de [[Odessamassakren|massakrerte jødene i byen]] 23. oktober. [[Hans S. Jacobsen]] fikk i juni 1942 brev fra en bekjent i SD som skrev at Katowice-distriktet gjør man «kort prosess» med polakker og jøder. Norske [[frontkjemper]]e, spesielt i [[5. SS-Panzer-Division «Wiking»|SS-Division «Wiking»]], var vitner og medvirket trolig selv til massakrer i Sovjetunionen. Beretninger om dette ble også offentliggjort i NS-pressen.<ref>[[#refHetland2012|Hetland (2012)]] s.18-22.</ref> [[Siegfried Wolfgang Fehmer]] i Gestapo kjente til at jødene skulle «likvideres i Tyskland».<ref>[[#refBergfald1978|Bergfald (1978)]] s. 92</ref>

Et brev fra [[Finn Koren]] ved legasjonen i [[Bern]] (17. august 1942) om massemord ved gassing ble lest av utenriksminister [[Trygve Lie]] og andre statsråder i London, og legasjonen i Bern sendte et nytt brev 23. september 1942.<ref>[[#refHarper2015|Harper (2015)]] s. 109.</ref> Den norske eksilregjeringen i London fikk 1. desember 1942 kjennskap til at også de norske jødene var deportert.<ref name="arkivverket.no">{{Kilde www|tittel = Jødar i tyske avlivingsleirar - Arkivverket|url = http://www.arkivverket.no/arkivverket/Tema/Andre-verdskrig/Nordmenn-i-fangenskap/Joedar-i-tyske-avlivingsleirar|verk = www.arkivverket.no|besøksdato = 2015-12-06}}</ref> 27. november 1942 ba . Utenriksminister Lie avslo forespørsel fra World Jewish Congress om at radiosendingene fra London skulle inneholde appeller til Norge om å redde jødene.<ref>[[#refMichelet2014|Michelet (2014)]] s. 223-224</ref><ref>Helgheim, Roald: «Det største norske sviket». ''Dag og Tid'', 24. oktober 2014.</ref> Trygve Lies svar var et uttrykk for maktesløshet, ifølge  Ole Kolsrud. Etter et initiativ fra norske jøder i Sverige 8. januar 1943 forsøkte Trygve Lie å få de allierte med på å bytte sårede tyske krigsfanger mot norske jøder i tysk fangenskap. Britiske myndigheter avslo.<ref>Kolsrud, Ole (2020): «De norske eksilmyndighetene, jødeforfølgelsene og Krigsforbryterkommisjonen. Antisemittisme i den norske ledelsen?» i Øystein Sørensen og Kjetil Braut Simonsen (red.): «Historie og moral. Nazismen, jødene og hjemmefronten», Dreyers Forlag 2020</ref>