Redigerer Sulitjelma gruber (avsnitt)

=== Betydning for distriktet ===
Et industrisamfunn med opptil 3000 mennesker i en fjelldal trengte å få tilført mat fra bygdene rundt. Helland skrev om dette: ''«Poteter avles tilstrækkelig og der sælges tusenvis av tønder til Sulitjelma, fornemmelig fra Valnesfjord... der sælges meget kjød til Sulitjelma værk, der selges noe melk og smør.»'' For befolkningen i Fauske kommune ble Sulitjelma tidlig et stort marked for landbruksprodukter. I 1937 hadde Fauske meieri en rekordleveranse på 221 000 liter melk til Sulitjelma. Også høy ble transportert opp til Sulitjelma slik at det kunne brukes som for til kuer, geiter og hester.<ref>[[#BE|Bjørg Evjen: ''Kobbereventyr'' side 77.]]</ref>

Nedgangstidene i 1920- og 30-årene førte til vansker også for småbøndene rundt om i distriktet. Likeledes var meieriet dimensjonert for en mye større produksjon enn etterspørselen i disse årene. Meieriet hadde derfor betydelige økonomiske problemer.<ref>[[#BE|Bjørg Evjen: ''Kobbereventyr'' side 78.]]</ref>

I årene etter 1910 spurte folk seg i Sulitjelma hvorfor de skulle sende sine skatteinntekter ned til Fauske for at dette skulle bli bygget opp som tettsted. Det ble derfor foreslått i kommunestyret å skille Sulitjelma ut som en egen kommune. Sulitjelma gruver representerte helt fra kommunedannelsen betydelige kommunale skatteinntekter. Gruvene stod for det meste av kommunens inntektsgrunnlag.<ref>[[#BE|Bjørg Evjen: ''Kobbereventyr'' side 93.]]</ref>

Kommunen, spesielt med Sulitjelma, ble et tyngdepunkt for [[Arbeiderpartiet]] i Nordland.<ref>[[#BE|Bjørg Evjen: ''Kobbereventyr'' side 100.]]</ref> Bortsett fra under andre verdenskrig var det sammenhengende [[Liste over ordførere i Fauske|ordfører i Fauske]] fra Arbeiderpartier fra 1926 til 1991.