Redigerer
Konrad Adenauer
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Et dilemma: embetsmennenes fortid under nazismen === [[Fil:Bundesarchiv B 145 Bild-F015051-0003, Hans Globke.jpg|miniatyr|[[Hans Globke]] hadde hatt en høy stilling under nasjonalsosialismen, men ble valgt av Adenauer som en nær medarbeider.]] [[Avnazifisering]] var betegnelsen på en prosess som de allierte okkupasjonsmyndighetene gjennomførte i det tyske samfunnet etter andre verdenskrig. Kultur, skole og medier ble omdannet, og nazister ble fjernet fra ledende stillinger i alle samfunnssektorer. Dette var bestemt under [[Potsdamkonferansen]] mellom de fire seiersmaktene, og vedtatt som lov av den militærregjering som styrte det okkuperte Tyskland.<ref>{{Kilde www|url=http://www.verfassungen.de/de/bw/wuertt-b-befreiungsgesetz46.htm|tittel=Gesetz Nr. 104 zur Befreiung von Nationalsozialismus und Militarismus (1946)|besøksdato=2017-06-04|etternavn=webmaster@verfassungen.de|verk=www.verfassungen.de|arkiv-dato=2017-06-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170621074816/http://www.verfassungen.de/de/bw/wuertt-b-befreiungsgesetz46.htm|url-status=død}}</ref> Som følge av samfunnets behov for fagkunnskap, ble imidlertid mange av dem likevel rehabilitert etter kort tid.<ref>{{Kilde www|url=http://www.bpb.de/geschichte/nationalsozialismus/dossier-nationalsozialismus/39605/entnazifizierung-und-erziehung?p=all|tittel=Demokratisierung durch Entnazifizierung und Erziehung|besøksdato=4. juni 2017|dato=11. april 2004|forfatter=[[Wolfgang Benz]]|forlag=Bundeszentrale für politische Bildung.|sitat=Gezielt bauten die Alliierten Bildung, Kultur und Medien um. NSDAP-Mitglieder wurden aus allen Institutionen der Gesellschaft entfernt. Wegen mangelnder Fachkräfte wurden viele von ihnen allerdings rasch wieder rehabilitiert.}}</ref> Konrad Adenauer hadde et pragmatisk forhold til embetsmennenes fortid. [[Hans Globke]] ble ansatt som direktør ved kanslerkontoret, selv om han hadde vært embetsmann under nasjonalsosialismen, og skrevet forklarende kommentarer til raselovene. Etter krigen anså okkupasjonsmyndighetene ham likevel for ikke å utgjøre noen belastning på forvaltningen. Da Adenauer utnevnte ham som statssekretær, ble dette sterkt kritisert. DDR avholdt en straffesak mot Globke, der han [[in absentia]] ble dømt til livsvarig fengsel.<ref>{{Kilde www|url=https://www.hdg.de/lemo/biografie/hans-globke.html|tittel=Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Hans Globke|besøksdato=2017-06-06|fornavn=Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik|etternavn=Deutschland|språk=de|verk=www.hdg.de}}</ref> [[Herbert Blankenhorn]] var Adenauers nærmeste medarbeider fra 1948, og fra 1951 var han leder av oppbygningen av det nye [[Auswärtiges Amt]]. Blankenhorn rekrutterte flere sine medarbeidere fra det gamle utenriksdepartementet i Berlin, nedlagt i 1945. Blant disse fantes en rekke tidligere medlemmer av NSDAP, såvel som SS.<ref>{{Kilde bok|tittel=Adenauer|etternavn=Köhler|fornavn=Henning|utgiver=Propyläen|år=1994|isbn=3549054440|utgivelsessted=|side=732|sider=|kapittel=Der Aufbau des Apparates|sitat=Die unter ihm arbeitenden Beamten hatten alle der NSDAP angehört, manche auch der SS}}</ref> I en diskusjon i Forbundsdagen høsten 1953, la Adenauer vekt på behovet for fagkunnskap.<ref>{{Kilde www|url=http://www.spiegel.de/spiegel/spiegelspecial/d-45964826.html|tittel=Amnesie und Amnestie|besøksdato=5. juni 2017|forfatter=|dato=21. juni 2006|forlag=Der Spiegel|sitat=Wenn Sie sich die Dinge einmal in Ruhe überlegen, dann werden Sie nicht sagen können, dass man anders hätte verfahren können. Man kann doch ein Auswärtiges Amt nicht aufbauen, wenn man nicht wenigstens zunächst an den leitenden Stellen Leute hat, die von der Geschichte von früher her etwas verstehen ... Ich meine, wir sollten jetzt mit der Nazi-Riecherei Schluss machen.}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Deutsche Diplomaten: Die schwankenden Gestalten aus der Nazizeit|avis=Frankfurter Rundschau|url=http://www.fr.de/politik/deutsche-diplomaten-die-schwankenden-gestalten-aus-der-nazizeit-a-974197|besøksdato=2017-06-05|etternavn=Rundschau|fornavn=Frankfurter|dato=27.10.2010|side=|språk=de|sitat=Wir sollten jetzt mit der Naziriecherei einmal Schluss machen, denn, verlassen Sie sich darauf, wenn wir damit anfangen, weiß man nicht, wo es aufhört.}}</ref> {{Sitat|- Når De vurderer disse tingene i ro og mak, vil De ikke kunne si at man kunne gjort dette annerledes. Man kan jo ikke bygge opp et utenriksdepartement, uten at man i det minste i starten har folk, som forstår noe av historien. Jeg mener, vi bør slutte med disse nazi-utdrivelsene, for det kan De stole på, dersom vi begynner med det, vet vi ikke, hvor det ender. |I Forbundsdagen høsten 1953.}} Generelt kommenterte Adenauer slike saker med et [[Rhinland|rhinlandsk]] ordspråk: - man heller ikke ut det skitne vannet før man har fått et nytt og friskt et.<ref>{{Kilde www|url=http://www.deutschlandfunkkultur.de/aufarbeitung-der-kanzleramtsgeschichte-adenauers-graue.976.de.html?dram:article_id=355878|tittel=Adenauers graue Eminenz, Hans Globke|besøksdato=6. juni 2017|dato=1. juni 2016|forfatter=Christiane Habermalz|forlag=Deutschlandfunk Kultur|sitat="Man schüttet kein dreckiges Wasser aus, wenn man kein reines hat", soll er zum dem Thema gesagt haben.}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Adenauer|etternavn=Köhler|fornavn=Henning|utgiver=|år=|isbn=3549054440|utgivelsessted=|side=735|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Ledelsen i DDR fremsatte i 1960 anklager om krigsforbrytelser mot [[Theodor Oberländer]], minister i to av Adenauers regjeringer, [[Konrad Adenauers andre regjering|Adenauer II]] og [[Konrad Adenauers tredje regjering|Adenauer III]]. Adenauer ville først ikke fjerne Oberländer, og mente at man ikke burde slå hodet av en mann, bare fordi [[Sozialistische Einheitspartei Deutschlands|SED]] ønsket det.<ref name=":16">{{Kilde www|url=http://www.spiegel.de/spiegel/print/d-16810569.html|tittel=ZEITGESCHICHTE: Der seltsame Professor - DER SPIEGEL 27/2000|besøksdato=2017-06-05|forfatter=|dato=|fornavn=Klaus|etternavn=Wiegrefe|språk=de|verk=|forlag=www.spiegel.de|sitat=Adenauer weigerte sich zunächst, "einem Mann den Kopf abzuschlagen, nur weil die SED es will".}}</ref> Til slutt ble saken en så stor belastning for Adenauer at Oberländer fikk gå av med pensjon i 1960.<ref>Anette Storeide: ''Arven etter Hitler'' (s. 127-8), forlaget Gyldendal, Oslo 2010, ISBN 978-82-05-39113-0</ref> Det kom senere frem at DDRs anklager var falske, og statsadvokaten i Bonn avsluttet saken i 1961. I 1999 konkluderte en historisk avhandling med at det ikke fantes bevis mot Oberländer.<ref name=":16" /><ref name=":25">{{Kilde www|url=https://www.deutsche-biographie.de/gnd118735829.html#ndbcontent|tittel=Oberländer, Theodor|besøksdato=5. juni 2017|forfatter=Menges, Franz; Wachs, Philipp-Christian|dato=1999|forlag=Deutsche Biographie|sitat=Man warf ihm vor, im Sommer 1941 an der Erschießung von Juden und Polen in Lemberg beteiligt gewesen und auch{{!}}für den Tod zahlreicher Menschen im Kaukasus verantwortlich zu sein; in einem Schauprozeß verurteilte man ihn am 29.4.1960 in Abwesenheit zu lebenslangem Zuchthaus. Auch in der Bundesrepublik entfachte der „Fall Oberländer“ zur Jahreswende 1959/60 eine heftige Debatte. Eine Reihe von Journalisten (etwa Bernt Engelmann im „Spiegel“ und Gerd Bucerius in der „Zeit“) machten sich die DDR-Vorwürfe zu eigen, die Staatsanwaltschaft ermittelte gegen den Minister. Adenauer sah sich schließlich genötigt, O. zum Rücktritt am 3.5.1960 zu bewegen. Obwohl aus den inzwischen zugänglichen Stasi-Akten hervorgeht, daß die Ost-Berliner Regierung die Kampagne mit gefälschten Dokumenten betrieben hatte, und die Bonner Staatsanwaltschaft bereits im April 1961 festgestellt hatte, daß die Vorwürfe jeglicher Grundlage entbehrten, mußte sich O. weiterhin in über 80 langjährigen Verfahren gegen sie wehren}}</ref><ref name=":26">{{Kilde www|url=http://www.spiegel.de/spiegel/print/d-16810569.html|tittel=Der seltsame Professor|besøksdato=5. juni 2017|forfatter=Klaus Wiegrefe|dato=|forlag=Der Spiegel|sitat=Einige Ukrainer nahmen tatsächlich am Massaker teil, wie Zeugen glaubwürdig berichten. Nur, ein Befehl Oberländers ist nicht belegt. Die Mörder wurden nie zur Rechenschaft gezogen.}}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 5 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med filmpersonlenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten filmpersonlenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon