Redigerer Holocaust (avsnitt)

===Mulig bombing av Auschwitz===
Det har vært en omfattende akademisk diskusjon om Auschwitz og jernbanelinjen til leiren kunne ha vært bombet av de allierte for å stanse massemordet og deportasjonen. Særlig muligheten for å redde de jødiske ungarerne som sommeren 1944 ble fraktet i et antall på nær {{formatnum:12000}} på slovakisk jernbanenett hver dag til Auschwitz og drept der.<ref name=":3" /> 

Den første forespørselen om å bombe Auschwitz kom i 1941 mens leiren fortsatt bare var en fange- og tvangsarbeiderleir. [[Charles Portal]], sjef for RAF, avslo ønsket blant annet fordi de straks skulle innlede bombing av Tysklands oljelager.<ref name=":3">Westermann, E. B. (2001). [https://doi.org/10.1093/hgs/15.1.70 The Royal Air Force and the Bombing of Auschwitz: First Deliberations, January 1941]. ''Holocaust and Genocide Studies'', 15(1), 70-85.</ref>

I 1944 var de alliertes mulighet for vellykket bombing av Auschwitz helt endret. Fra flybaser i Italia var det bare 1000 km til målet og nye bombefly var tatt i bruk, blant annet [[Avro Lancaster]] med stor lastekapasitet og lang rekkevidde.<ref name=":3" /> USAs [[War Refugee Board]] ba om områdebombing og ikke kirurgisk bombing fordi de som allerede var i Auschwitz var dødsdømte uansett, mens de fleste andre støttet presisjonsbombing. Churchill og [[Anthony Eden]] mente det var en god ide, men ble frarådet av militære rådgivere.<ref name="Orbach" />   

Til omkring 1990 var det en bred kritikk av amerikanske og britiske ledere for at de hadde unnlatt å bombe Auschwitz for å stanse massemordet der. Kritikerne påpekte blant annet at USAAF allerede hadde bombet [[Monowitz]] (en underleir av Auschwitz 9 kilometer unna Birkenau) og IG Farbens anlegg der gjentatte ganger sommeren 1944. I 1990-årene begynte forskerne å studere det tekniske og taktiske forutsetningene for en vellykket bombing: Bombetokt var teoretisk mulig, men lite aktuelt på grunn av store tap av fly og mannskap, usikkerhet om det lot seg gjøre å treffe gasskamrene (som var vanskelige bombemål) og små utsikter til å redde de internerte. Mangelen på presis etterretningsinformasjon og på faren for at mange internerte ville blitt drept av bombene. Stuart Erdheim og Rondall Rice mente bombetokt kunne gjennomføres med gode utsikter til å stanse eller forsinke massedrapene i Auschwitz.<ref name="Orbach" />  

Auschwitz var 1000 km i luftlinje fra den allierte basen i [[Foggia]], Italia, og innenfor rekkevidde for [[United States Army Air Forces]] (USAAF) bombet i dagslys. Bombing kunne ha lykkes, men bare små feil i sikting ville ha sendt bombene midt inn i leiren i stedet for mot gasskammeret. Bombing fra lav høyde kunne utføres med [[De Havilland DH 98 Mosquito|RAFs Mosquito]], men stor avstand og dagslys ville gjort operasjonen svært risikabel. Det sovjetiske flyvåpenet var trolig mye bedre posisjonert enn USA og Storbritannia, og hadde rett utrustning, til å gjennomføre effektive bombetokt. I juli 1944 da bombing av Auschwitz ble diskutert sto den røde arme bare 160&nbsp;km unna og leiren var innenfor rekkevidde av alle sovjetiske fly.<ref name="Orbach">Orbach, D., & Solonin, M. (2013). [https://doi.org/10.1093/hgs/dct002 Calculated Indifference: The Soviet Union and Requests to Bomb Auschwitz]. ''Holocaust and Genocide Studies'', 27(1), 90–113.</ref>

[[Fil:Petlyakov Pe-2 at Poltava, Russia.jpg|miniatyr|Auschwitz var i 1944 innenfor rekkevidde av Petljakov Pe-2, et sovjetisk lett stupebombefly.{{byline|U.S. Air Force}}]]
Det er usikkert om bombing kunne ha skjedd tidsnok til å redde mange liv. [[Vrba-Wetzler-rapporten]], den viktigste etterretning om detaljene i Auschwitz, nådde London midt i juli. Det var da stort sett for sent å redde jødene fra [[Łódź]] og [[Ungarn]]. [[NKVD]] hadde andre kilder og fikk detaljer om Auschwitz i november 1943. Sovjetiske styrker frigjorde Majdanek 3. juli 1944 og fikk der tak i dokumenter med detaljer om Auschwitz og andre dødsleirer. [[Anthony Eden]] og [[David Ben-Gurion]] appellerte til Molotov uten resultat. Stalin og Sovjetunionens toppledelse hadde trolig god kjennskap til Auschwitz og unnlot bevisst å hjelpe jødene.<ref name="Orbach" /> Ungarske myndigheter stanset deportasjonene 8. juli og de siste togtransportene kom frem et par dager senere.<ref name="Levy" />

I slutten av august 1944 appellerte ungarske jøder via den polske eksilregjeringen om snarest mulig allierte bombing av jernbanelinjer og -knutepunkter i [[Slovakia]]. Forespørselen ble avslått med begrunnelsen at bombing bare ville gi kortvarig forsinkelse i deportasjonene og at USAs 15th air force hadde viktigere oppdrag. USAs krigsdepartement hadde som prinsipp å ikke bruke ressurser på bombemål som var lite viktige for det overordnete målet om seier over Tyskland. Bombing av jernbaneanlegg til støtte for det slovakiske opprøret høsten 1944 viser at slike tokt var innenfor 15th air force' rekkevidde.<ref>Mahoney, K. A. (2011). An American operational response to a request to bomb rail lines to Auschwitz. ''Holocaust and Genocide Studies'', 25(3), 438-446.</ref>