Redigerer Zenobia (avsnitt)

=== Invasjon av Anatolia og forsvar av Syria ===
[[Fil:Denarius-Zenobia-s3290.jpg|thumb|300px|Byste av Zenobia avbildet på en mynt, med hennes tittel ''Augusta''. Hun vises med et [[diadem]] og en kappe på en halvmåne. På den andre (høyre) siden ses en stående avbildning av Ivno Regina, [[Juno]], som holder en ''patera'' i høyre hånden, en stav i den venstre, en påfugl ved hennes føtter og en strålende stjerne til venstre.]]
Zenobia og hennes general Zabdas gikk inn i Anatolia med en stor hær. Det er ingen informasjon om hva som fikk henne til å gjøre dette vågestykket, men det viste seg å bli for stort. Fjellene i Anatolia er høye, terrenget vanskelig og hun nådde antagelig fram til Ankara før Palmyras ressurser var strukket til det ytterste. Hun oppnådde ingenting annet enn å få befolkningen fiendtlig innstilt. Hun beordret tilbaketrekning. Det var antagelig påskyndet at hun fikk alarmerende nyheter om at Aurelianus hadde avvist hennes diplomatiske tilnærmelser og nå marsjerte øst i spissen for en stor hær. Ved april 272 hadde krysset [[Bosporos]] og fortsatte inn i Anatolia. Overalt åpnet byene sin porter for ham, unntatt Tyana i sørøst. Samtidig ble Egypt gjenerobret ved Aurelianus' general [[Probus]], som senere ble romersk keiser. Han møtte antagelig liten motstand da Zenobia hadde trukket ut det meste av hæren for å forsvare Syria.<ref name=" Bryce307" />

[[Fil:Zenobia SLAM 4067.jpg|thumb|upright|left|Marmorstatue av Zenobia, Harriet Hosmer, ca 1859.]]
Aurelianus marsjerte direkte mot Antiokia hvor Zenobia oppholdt seg. I nærheten av byen, på et sted rett øst kalt Immae, møttes de to hærene for første gang.<ref>Zosimus, I.50-6</ref> I begynnelsen synes den palmyriske hæren å ha kommet best ut, men til sist ble den utmanøvrert og nedkjempet. Den erfarne general Aurelianus benyttet en taktikk hvor han beordret sin tropper om å late som de flyktet, og det tungt pansrete palmyriske kavaleriet forfulgte dem, for deretter å snu og nedkjempe fienden når heten og trettheten tok dem. De falne på Palmyras side var store, mange trappet i hjel av sine hester, og med nærstående nederlag besluttet Zabdas å oppgi videre kamp og trekke seg tilbake.<ref name=" Bryce309">Bryce, Trevor (2014): ''Ancient Syria'', s. 309</ref>

Zenobia var fortsatt i Antiokia med sin sønn, og Zabdas fikk lurt henne ut om natten, og dro med restene av hæren mot Emesa.<ref>Zosimus, I.51-2</ref> Aurelianus fulgte etter. I henhold til Zosimus hadde hun samlet en hær på rundt 70 000 menn for et andre forsøk mot romerne. Antallet på den romerske hæren er ukjent, men antagelig av tilsvarende størrelse.<ref name=" Bryce309" /> Aurelianus forsøkte samme taktikk på nytt, men denne gangen lot ikke Palmyras kavaleri seg lokke etter, men angrep isteden direkte mot romerhæren og drepte dem i stort antall. Det kunne ha ført til seier om ikke resten av Palmyras hæren lot seg spre utover og angripe enkeltvis. Aurelianus så straks muligheten og lot sitt infanteri angripe og spre fienden. De som ikke ble drept flyktet i stort antall. Zenobia var innenfor Emesa murer, men tok i sjansen på byborgernes lojalitet og flyktet mot Palmyra. De penger hun hadde med seg måtte hun dumpe fra seg, og som ble plukket opp av romerne. Aurelianus forfulgte henne tilbake til hennes by hvor hun befestet seg. og ble beleiret.<ref name=" Bryce311">Bryce, Trevor (2014): ''Ancient Syria'', s. 311</ref>

Zenobia håpet på hjelp fra perserne, men tiden var ikke på hennes side. Uten forsyninger ville byen falle. ''Historia Augusta'' hevder at det var brevveksling mellom dronning og keiseren hvor han lovte at hvis hun overga seg ville hennes liv sammen med hennes sønn bli spart. Hun forsto at byen ville falle, og med noen få tilhengere snek hun seg ut om natten og på en kamel red hun raskt mot Eufrat i håp om kaste seg på nåde for den persiske kongen av [[Sasanideriket]]. Aurelianus fikk vite om den desperate flukten og sendte en avdeling etter henne, og i henhold til Zosimus de tok henne til fange da hun var i ferd med å krysse grenseelven. Hun ble fraktet tilbake til Aurelianus. ''Historia Augusta'' hevder, antagelig en fiksjon, men minneverdig uansett, at hun svarte på spørsmålet hvordan hun våget å vise uforskammethet for keiseren: «Jeg vet at du er en keiser for du vinner seirer, men Gallienus og Aureolus og de andre har jeg aldri ansett som keisere.»<ref name=" Bryce312">Bryce, Trevor (2014): ''Ancient Syria'', s. 312</ref>

Straks Zenobia ble fanget overga Palmyra seg, og Aurelianus viste nåde. Fra Palmyra vendte keiseren tilbake til Emesa. Her sviktet Zenobias mot. Da hun ble stilt for retten vendte hun seg mot anklagerne og hevdet at hun var kun en enkel kvinne, forledet av dårlige menn, blant dem Longius. For å ha tjent dronning lojalt ble filosofen henrettet sammen med andre. Zenobia ble fraktet til Roma for å bli vist fram i keiserens triumftog.<ref name=" Bryce313">Bryce, Trevor (2014): ''Ancient Syria'', s. 313</ref>