Redigerer Ynglingeætten (avsnitt)

== Ynglingeætten i Norge ==
[[Fil:Flateyjarbok Haraldr Halfdan.jpg|thumb|300px|Kong [[Harald Hårfagre]] mottar Norge fra sin fars hånd, [[Halvdan Svarte]], i en illustrasjon fra [[Flatøybok]]. At disse to skal ha tilhørt Ynglingeætten, er regnet for å være en konstruksjon fra [[høymiddelalder]]en.]]
=== De ulike kildene om Ynglingeættens områder ===
Halvdan Kvitbein var sønn av [[Olav Tretelgja]], som skal ha ryddet Vermland. Moren Sølva var fra [[Solør]]. Halvdan skal ha blitt oppfostret på Solør hos morbroren Sølve den gamle. Etter Sølves død ble Halvdan konge på Solør etter ham. Slik ble en gren av den svenske ynglingeætten konger i Norge.<ref>Om Opplendingenes konger, kap. 1, Ynglingesaga kap. 42</ref>

Ifølge tradisjonen var den norske Ynglingeætten Vestfoldkonger. Kildene er imidlertid ikke samstemte om dette. I ''Historia Norvegiæ'' og ''Om Opplendingenes konger'' er det [[Opplandene]], altså det indre [[Østlandet]], som er ynglingenes område. Forfatteren av ''Historia Norvegiæ'' skriver at Halvdan Kvitbein ble konge på Opplandene og døde på [[Toten]].<ref>Historia Norvegiæ s. 28</ref> Forfatteren av ''Om Opplendingenes konger'' skriver at Halvdan ble konge på [[Romerike]] og [[Hedmark]] og døde på Toten.<ref>Om Opplendingenes konger, kap. 1</ref> Snorre skriver derimot i sin ''Ynglingesaga'' at Halvdan i tillegg til Romerike og Hedmark også erobret deler av [[Vestfold]]. Snorre slutter seg til tradisjonen om at Halvdan døde på Toten, men skriver at Halvdan etter sin død ble ført til Vestfold og hauglagt der.<ref>Snorre, Ynglingesaga, kap. 43-44</ref> 

Når det gjelder Halvdans sønn [[Øystein Halvdansson]], anfører ''Om Opplendingenes konger'' at han var konge på Romerike, og giftet seg med datteren til en Vestfoldkonge.<ref>Om Opplendingenes konger, kap. 2</ref> ''Historia Norvegia'' har ingen opplysninger om Øysteins landområder. Snorre skriver også at Øystein giftet seg med datteren til en Vestfoldkonge, men Snorre presiserer at Øystein hadde arvet deler av Vestfold fra faren Halvdan. Snorre skriver også at Øystein døde i Vestfold og ble hauglagt på [[Borrehaugene|Borre]].<ref>Snorre, Ynglingesaga, kap. 46</ref> Øysteins sønn, [[Halvdan den milde|Halvdan den milde og mat-ille]], var ifølge ''Om Opplendingenes konger'' gift med datteren til kongen av [[Vestmar]], og døde i Vestfold.<ref>Om Opplendingenes konger, kap. 2</ref> Snorre skriver det samme, men utdyper at Halvdan ble hauglagt på Borre.<ref>Snorre, Ynglingesaga, kap. 47</ref> 

Både ''Om Opplendingenes konger'' og Snorre er enige om at Halvdans sønn [[Gudrød Veidekonge|Gudrød]] først giftet seg med Alvhild, datteren til Alvarin av [[Alvheim]], og siden med [[Åsa Haraldsdatter|Åsa]], datter av en konge på [[Agder]], og fikk sønnen [[Olav Geirstadalv Gudrødsson|Olav Geirstadalv]] med Alvhild og [[Halvdan Svarte]] med Åsa.<ref>Ynglingesaga, kap. 48 og Om Opplendingenes konger, kap. 2</ref>  
Etter dette er kildene uenige igjen: Ifølge ''Om Opplendingenes konger'' ble Olav Geirstadalv konge over [[Grenland]] og Vestfold, og hans sønn igjen, [[Ragnvald Heidumhære]], konge over Grenland.<ref>Om Opplendingenes konger, kap. 2</ref> Denne sagaen sier ikke noe mer om Halvdan Svarte og hans posisjon. I Snorres ''Ynglingesaga'' ble Olav Geirstadalv bare konge over Vestfold, etter å ha mistet de indre østlandsområdene, og delte riket med halvbroren Halvdan.<ref>Snorre, Ynglingesaga, kap. 49</ref> Etter Olavs død ble hans sønn Ragnvald også konge i Vestfold.<ref>Snorre, Ynglingesaga, kap. 50</ref>

''Historia Norvegiæ'' har en annen versjon. Her nevnes ikke hverken Alvhild, Olav Geirstadalv eller Ragnvald, forfatteren skriver bare at Gudrøds sønn Halvdan Svarte ble konge på Opplandene etter faren.<ref>Historia Norvegiæ: 28</ref>

Halvdan Svarte var som kjent far til [[Harald Hårfagre]], tradisjonelt regnet som Norges første rikskonge. Det er sannsynlig at Halvdan og Harald har blitt koblet på Ynglingeætten ved å gjøre Halvdan til sønn av Gudrød for å gi Halvdan, og dermed Harald og resten av de norske kongene en høytstående ættebakgrunn for å gi ytterligere legitimasjon til Haralds og hans etterfølgeres kongedømme. Det er sannsynlig at Halvdan og Haralds forbindelse med ynglingeætten er konstruert i [[høymiddelalderen]], kanskje av den islandske dikteren [[Are Frode]].<ref>Krag (1990): 183</ref>

=== Moderne forskeres syn ===
Vi ser altså at de tre kildene som gir mest informasjon om Ynglingeætten – ''Historia Norvegiæ'', ''Om Opplendingenes konger'' og ''Ynglingesaga'' – har ulike versjoner av hvem ynglingene var, hvor de bodde og hvilke landskap de var konger over. Ifølge ''Historia Norvegiæ'', den eldste kilden av disse tre, var alle ynglingene opplandskonger. Ingen andre områder enn Opplandene blir nevnt. I ''Om Opplendingenes konger'' er ynglingene primært opplandskonger (det står også eksplisitt i sagaens tittel), spesifikt i Hedmark og på Romerike, mens de etterhvert vinner Vestfold og Grenland, gjennom erobring og giftermål. I ''Ynglingesaga'' får ynglingene derimot kontrollen over Vestfold en generasjon tidligere enn i ''Om Opplendingenes konger''. I ''Ynglingesaga'' får dessuten Olav Geirstadalv og Halvdan bare Vestfold, mens i ''Om Opplendingenes konger'', er Olav og sønnen Ragnvald konger i Grenland. Det er altså en tydelig utvikling i tre trinn - fra kun opplandskonger, via opplandskonger og så Vestfold-konger, til kun Vestfold-konger.

Det er imidlertid Snorres versjon i ''Ynglingesaga'' som har vært mest brukt av [[historiker]]e og [[arkeolog]]er. På 1800- og tidlig 1900-tall regnet mange forskere Snorres fortelling som en forholdsvis pålitelig historisk kilde. Dette gjelder for eksempel arkeologen [[Anton Wilhelm Brøgger]], som er kjent for å ha «plassert» Ynglingekongene i hver sine gravhauger i Vestfold, og [[Haakon Shetelig]], som også fremholdt idéen om «Vestfoldkongene».<ref>Myhre (2015): 130</ref> Etterhvert begynte imidlertid flere forskere å kritisere fremstillingen i ''Ynglingesaga''. Historiker [[Johan Schreiner]] mente i [[1936]] at Halvdan Svarte og Harald Hårfagre var blitt feilaktig koblet på ynglingeætten, og at disse hadde sin maktbase på Vestlandet. Schreiner mente likevel at Ynglingeætten trolig var en kongeslekt i Vestfold, bare uten tilknytning til Harald Hårfagre og faren hans.<ref>Myhre (1992): 261</ref> I nyere tid har også arkeologen [[Dagfinn Skre]] fremholdt en lignende hypotese.<ref>Skre (2007): 427-429</ref>

Ifølge historikeren [[Claus Krag]] handler fortellingene om Ynglingætten i Vestfold om at høymiddelalderens historieskrivere, som Snorre, ønsket å fremheve ynglingenes tilknytning til Vestfold. I virkeligheten var Vestfold helt eller delvis under kontroll av danske konger på den tiden ynglingekongene skal ha levd. De danske kongene fortsatte å være en trussel helt frem til første halvdel av 1200-tallet, da Snorre skrev ''Ynglingesaga'' og de andre sagaene i Heimskringla. Det var derfor trolig viktig for Snorre å fremheve Vestfold som utgangspunkt for den norske rikssamlingen. Krag mener altså at fortellingen om Ynglingeætten er noe i retning av en konstruksjon, uten rot i virkeligheten.<ref>Krag (1990): 191-192</ref> Krags påstander har imidlertid ikke blitt stående uimotsagt. Blant annet har [[Bjarne Fidjestøl]], [[Jørn Sandnes]] og Dagfinn Skre alle argumentert mot Kags sene datering av ''Ynglingatal''.<ref>Myhre (2015): 121</ref>

=== Arkeologiske undersøkelser ===
Arkeologer, spesielt [[Anton Wilhelm Brøgger]] på begynnelsen av 1900-tallet, har gjort mange forsøk på å «plassere» de ulike ynglingekongene og konene deres i [[Gravhaug|gravhaugene]] i [[Vestfold]]. De mest kjente eksemplene er dronning [[Åsa Haraldsdatter|Åsa]] i [[Oseberghaugen]] utenfor [[Tønsberg]], og [[Olav Geirstadalv Gudrødsson|Olav Geirstadalv]] i [[Gokstadhaugen]] utenfor [[Sandefjord]]. I tillegg har arkeologene foreslått at både [[Øystein Halvdansson]], [[Halvdan den milde|Halvdan den milde og mat-ille]], [[Gudrød Veidekonge]] og [[Halvdan Svarte]] ligger på [[Borrehaugene|Borregraveltet]] utenfor [[Horten]].<ref>Myhre (1992): 50</ref> Det å finne ut hvem som lå i de ulike haugene utfra informasjon i kvadet og sagaene, er imidlertid en svært vanskelig oppgave, og må i beste fall bli kvalifisert gjetning.<ref>Myhre (1992): 277</ref>
[[Fil:Beowulf.firstpage.jpeg|thumb|upright|Det [[gammelengelsk]]e [[kvad]]et ''[[Beowulf]]'' nevner noen av ynglingekongene vi kjenner fra norrøne kilder, men bruker ikke begrepet «Ynglingeætten».]]