Redigerer Xerxes I av Persia (avsnitt)

== Død ==
Lite er kjent om de siste årene av Xerxes' liv. Etter nederlaget i Hellas synes han ha trukket seg inn i seg selv og lot seg bli dratt inn i intriger hoffet og haremet hvor han selv ble en spillbrikke. Den greske historikeren [[Herodot]]os har kommet med en utledning av disse hvor han til slutt fjernet hele sin brors familie på krav fra dronningen, men i hvilken grad man kan stole på Herodotos' informanter for detaljer er uvisst da historikeren selv ikke kunne studere intrigene og politikken i Persepolis direkte. I henhold til Herodot lot Xerxes sine personlige vakter fungere som dronning [[Amestris]]' bødler, og de lemlestet hustruen til broren [[Masistes]]: «Hun [Amestris] skar av henne brystene og kastet dem til bikkjene, skar av henne nesen, ørene, leppene og tungen, og sendte henne deretter hjem, fullstendig skamfert.»<ref>Herodotos, 9:112</ref>

Uhyggeligheter av denne karakter var ikke ukjent for perserne. Også i Hellas var perserne villige til ytterliggående grusomheter, som halshogging og spidding av lik, kastrering av unge gutter, og i Xerxes' eget tilfelle, la en far bli flådd og deretter la skinnet bli strukket og dekke setet på den tronen han benyttet. Disse anekdotene sto i kontrast til de greske verdiene av selvbeherskelse, måtehold og rettferdighet.<ref>Fox, Robin Lane (2006): ''The Classical World. An Epic History of Greece and Rome'', Penguin History, ISBN 978-0-14-102141-6, s. 107</ref>

Etter mishandlingen av hustruen forsøkte broren Masistes å gjøre opprør i [[Baktria]], langt øst i riket, men Xerxes fanget ham inn og fikk ham drept sammen med hans sønner og de menn som deltok.<ref name="Ancient"/> Xerxes' videre byggeplaner ble avbrutt da han selv ble drept i 465 f.Kr., myrdet av sin fremste minister [[Artabanos av Persia|Artabanos]] (ikke forveksles med Xerxes' onkel av samme navn), antagelig enten [[vesir]] eller kommandant av hans livvakter. I attentatet ble Xerxes' sønn Dareios drept.<ref name="Ancient"/> Artabanos var en av de mektigste i hoffet, og hans framgang hadde tilsynelatende sin årsak i at han var populær i de religiøse delene av hoffet, og grunnet intrigene i haremet. Han plassert sju sønner i nøkkelposisjoner og planla å styrte akamenidedynastiet. Det ble forhindret da Xerxes' nest eldste sønn [[Artaxerxes I av Persia|Artaxerxes]] drepte Artabanos (og antagelig også hele hans familie), tok tronen og overtok sin fars storslåtte byggeprogram i sitt eget navn og for sin egen ære.

En annen variant av detaljene er at Xerxes ble drept av sin mektige vesir som deretter anklaget Xerxes' sønn Dareios for udåden, men Xerxes' andre sønn rykket inn og drepte både Dareios og Artabanos for selv å kunne ta tronen.<ref>[http://www.jewishencyclopedia.com/articles/1827-artaxerxes-i «Artaxerxes I»], ''Jewish Encyclopededia''</ref> I henhold til Aristoteles<ref>Aristoteles: ''Politikken'', 5.1311b</ref> hadde Artabanos drept Dareios først og deretter Xerxes. Da Artaxerxes oppdaget mordene, fikk han drept Artabanos og hans sønner. Deltagende i disse intrigene var hærføreren [[Megabyzos]], som ved å skifte side bidro til at akamenidedynastiet ikke tapte den persiske tronen.<ref>Olmstead, A. T. (1948): [http://oi.uchicago.edu/sites/oi.uchicago.edu/files/uploads/shared/docs/history_persian_empire.pdf ''History of Persian Empire''] (PDF), s. 289-290</ref>