Redigerer Wolf Biermann (avsnitt)

== Etter gjenforeningen ==
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-1990-0125-032, Wolf Biermann in Erfurt.jpg|thumb|Wolf Biermann under en demonstrasjon i 1990.]]
I det [[Tysklands gjenforening|gjenforente Tyskland]] mottok Biermann mange priser og æresbevisninger: I [[1991]] fikk han Mörike-prisen og Georg Büchner-prisen. I [[1993]] mottok han så Heinrich Heine-prisen. Den [[17. mai]] [[1998]] fikk han ''[[Deutscher Nationalpreis]]'' og i [[2006]] ''Joachim-Ringelnatz-Preis'' for lyrikk. 

I anledning sin 70 års fødselsdag mottok han ''[[Bundesverdienstkreuz|Großes Bundesverdienstkreuz]]'' fra president [[Horst Köhler]] på [[Schloss Bellevue|Bellevue-slottet]].<ref>[https://www.bundespraesident.de/SharedDocs/Termine/DE/JoachimGauck/2016/11/161121-Wolf-Biermann-AE.html ''Abendessen zu Ehren von Wolf Biermann'' («Kveldsmat til ære for Wolf Biermann»)]</ref>

Fra slutten av 1990-tallet har Biermann gjort seg bemerket med markant antipasifistiske utsagn. Han gikk helhjertet inn for [[Kosovokrigen|NATOs krig mot Serbia]] i [[1999]] og [[Irakkrigen|krigen mot Irak]] i [[2003]]. Høsten [[2006]] uttalte han at [[Irak-krigen]] kunne vært unngått, dersom Tyskland og Frankrike hadde sluttet seg til «koalisjonen av villige» før krigen, siden [[Saddam Hussein]] da ifølge Biermann ville blitt presset til å gå av.

I [[2006]] brøt Biermann etter mer enn tredve års samarbeid med sitt forlag ''Kiepenheuer & Witsch'', etter at forlaget hadde utgitt boken ''Lichtjahre – Eine kurze Geschichte der deutschen Literatur von 1945 bis heute'' av Volker Weidemann (f. 1969),<ref>[https://literaturkritik.de/public/online_abo/lexikon-literaturwissenschaft-autoren-weidermann-volker,11,14,6455 «Volker Weidemann»]</ref> hvor det ble hevdet at Biermann hadde vært medlem av [[Kommunistische Partei Deutschlands|KPD]], og først brutt med kommunismen etter DDRs sammenbrudd. De tre sidene om Biermann sluttet med å nevne publiseringen av ''Großer Gesang des Jizchak Katzenelson'' i [[1994]], og hevdet at «siden har det blitt svært, svært stille rundt Wolf Biermann».

Etter forslag fra [[CDU]], [[FDP]] og [[De grønne (Tyskland)|De grønne]] besluttet [[Berlins parlament]] den [[1. februar]] [[2007]] å utnevne Biermann til æresborger av Berlin. I forslaget heter det at Biermann «''har som ingen andre besunget byen og bekjempet SED-uretten og delingen av Berlin''». [[Marianne Birthler]], som har ansvaret for Stasis etterlatte arkiver, hadde allerede i [[2003]] i et brev til Berlins regjerende [[borgermester]] [[Klaus Wowereit]] foreslått at Biermann skulle utnevnes til æresborger. I [[Berlins senat]], byregjeringen, var det uenighet om forslaget. Den største koalisjonspartneren, [[SPD]], støttet det, men etterfølgeren etter kommunistpartiet i DDR, ''[[Die Linkspartei]]'', var imot å utnevne Biermann til æresborger og avholdt seg fra å stemme i byparlamentet. Biermann er en sterk kritiker av ''Die Linkspartei'', og av SPDs samarbeid med dette partiet, som han har kalt en forbrytelse. ''Die Linkspartei'' klarte lenge å trenere utnevnelsen med påstander om saksbehandlingsfeil. Berlins senat aksepterte til slutt beslutningen fra bystatens parlament den [[6. februar]]. 26. mars fant den høytidelige utnevnelsen til æresborger sted i ''[[Rotes Rathaus]]'' (det røde rådhus).<ref>[https://www.spiegel.de/kultur/gesellschaft/biermanns-ehrenbuergerschaft-der-verraeter-als-freiheitsheld-a-460191.html Reinhard Mohr: ''Der Verräter als Freiheitsheld'' («Forræderen som frihetshelt»),] [[Spiegel]]'' 16. januar 2007]</ref>