Redigerer William Marshal, 1. jarl av Pembroke (avsnitt)

=== Regent for Henrik III ===
[[Fil:BitvaLincoln1217ortho.jpg|thumb|upright=1.3|En skildring fra 1200-tallet av slaget ved Lincoln, som fant sted ved [[Lincoln Castle]] 20. mai 1217; illustrasjonen viser til Thomas du Perches død.]]
Den 11. november 1216 i [[Gloucester]], etter kong Johans død, ble William Marshal utnevnt av kongens råd (hovedbaronene som hadde vært lojale mot kong Johan i den første baronskrigen) til å tjene som beskytter av den ni år gamle kong Henrik III, og som kongedømmets regent. Med Johans død forsvant også årsaken for krigen, og den franske prinsen synes brått som mer av en trussel enn Johans ni år gamle sønn Henrik. Ludvig hadde blitt anerkjent av de engelske baronene som konge, men han hadde aldri blitt kronet. I all hast ble gutten kronet, ikke i [[London]] hvor Ludvig hadde installert seg, men i festningen [[Devizes]] ved klosteret [[Gloucester Abbey]] den 28. oktober 1216. William Marshal ba baronene om ikke å klandre gutten for farens synder. Han lovte også at han og de andre regentene skulle styre landet i henhold til ''Magna Carta''. Han klarte også å skaffe støtte fra paven, som allerede hadde bannlyst prins Ludvig. William Marshal fikk etterhvert overtalt de fleste baronene til endre allianse og bli med på å angripe Ludvig.

Til tross for sin høye alder (rundt 70 år) forfulgte han krigen mot prins [[Ludvig VIII av Frankrike|Ludvig av Frankrike]] og opprørsbaronene med bemerkelsesverdig energi. I [[slaget ved Lincoln (1217)|slaget ved Lincoln]] angrep og kjempet han i spissen for den unge kongens hær, og førte dem til seier.<ref>[http://www.heritagegateway.org.uk/Gateway/Results_Single.aspx?uid=MLI89084&resourceID=1006 «The second battle of Lincoln (1217AD)»], ''English Heritage''</ref> Han forberedte seg på å beleire Ludvig i London da krigen ble avsluttet av [[Kampen ved Sandwich (1217)|sjøslaget]] hvor [[Hubert de Burgh, 1. jarl av Kent|Hubert de Burgh]] seiret i [[Doverstredet]].<ref name="Kingsford"/><ref name="Chisholm_78"/>

William ble kritisert for de generøse vilkårene han ga Ludvig og opprørerne i september 1217, men hans ønske om et hensiktsmessig oppgjør ble diktert av forsvarlig statsmannskap. Selvbeherskelse og kompromiss var grunntonene i William Marshals politikk, i håp om å sikre fred og stabilitet for den unge konge. Både før og etter freden i 1217 sendte han ut ''Magna Carta'' på nytt, der han signerte sammen med andre baroner som vitne.<ref name="Chisholm_78"/>