Redigerer William Godwin (avsnitt)

== Tolkning av ''Politisk rettferdighet'' ==
Med ordene «politisk rettferdighet» mente forfatteren «velge et hvilket som helt moralske og sannferdige prinsipp i styringen av et samfunn», og bokverket er derfor en undersøkelse av samfunnets prinsipper, av regjeringen og av moralen. I mange år hadde Godwin vært «tilfreds med at monarkiet var en form for styring som uunngåelig var korrupt», og fra å ønske en regjering av den enkleste form. Gradvis kom han til å overveie «regjeringen ved den egen natur motvirker forbedringen av den nyskapende tanke», og således demonstrerte han en anti-statlig tro som senere ville bli betraktet som anarkistisk.

Ved å tro på menneskehetens evne til utvikling, at det ikke var noen medfødte eller naturlige prinsipper, og derfor ingen opprinnelig hang til å gjøre det onde, ment han at «våre dyder og våre laster kan ble sportet tilbake til hendelser som er historien av våre liv, og om disse hendelsene kunne bli avkledd for hvert uheldig tendenser, ville laster bli fjernet fra verden». All kontroll av mennesker av mennesker var mer eller mindre utålelig, og det vil komme en dag hvor hvert menneske, ved å gjøre det som synes riktig i egne øyne, også ville gjøre det som var best for samfunnet, ettersom alle ville bli rettledet av prinsippene av ren fornuft.

En sådan optimisme kombinert med en sterk [[erfaringsfilosofi]] for å støtte Godwins teori om at menneskers onde handlinger var alene avhengig av fordervet påvirkning av de sosiale forhold, og om disse forholdene ble endret ville det også fjerne menneskers onde handlinger. Detter er tilsvarende til tankene til hans hustru, [[Mary Wollstonecraft]], angående kvinners mangler og svikt har sin årsak i deres oppvekst som ikke ga muligheter til noe annet.

Godwin trodde ikke at tvang og vold var umoralsk i seg selv, som [[Mikhail Bakunin]] og [[Leo Tolstoj]] senere mente, men anerkjente isteden behovet for en regjering i dets snevre forståelse og håpet at med tiden ville den bli gjort unødvendig. Således var han mer en ''gradvis'' anarkist enn en ''revolusjonær'' anarkist: Godwin støttet ideologien bak den franske revolusjon, men absolutt ikke alle dens metoder. Heller ikke var han ekstrem i synet på likhetsprinsippet, [[egalitarisme]], som de fleste anarkister er, men han mente ganske enkelt at diskriminering på andre grunner enn dyktighet var umoralsk. Hans teoretiske eksempel var at det var bedre å redde [[erkebiskopen av Canterbury]] før sin mor fra et brennende hus, er derimot betraktet som et avskyelig valg selv for de fleste tilhengere av likhetsprinsippet.